Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Alkoholavgift:

Taper alko-milliarder:
- Grensa er nådd

De norske avgiftene på alkohol øker langt mer enn i våre naboland.

GRENSEHANDEL: Nordmenn handler alkohol for 2,2 milliarder kroner på Systembolaget i Sverige. Hele ni av ti kunder på Systembolaget i Strömstad er norske. Foto: NTB Scanpix. Klipp: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

Grensehandelen når stadig nye høyder. De siste målingene fra Statistisk sentralbyrå viser at grensehandelen har økt med 15,1 prosent de siste tolv månedene.

- Grensehandelen er nå oppe i 17,6 milliarder kroner i året. I Danmark reagerte myndighetene da grensehandelen passerte fem milliarder. Når skal norske myndigheter ta grep? spør sier Ingunn Jordheim, generalsekretær i Vin- og brennevinimportørenes Forening (VBF) til Dagbladet.

Den norske staten tar inn om lag 14 milliarder kroner i alkoholavgifter i år.

Tall fra analyseselskapet Capstan viser at nordmenn handler alkohol for hele 2,2 milliarder kroner i Sverige. Capstan har sett på konsekvensene av en harmonering av avgiftene, og beregnet at staten går glipp av 1,35 milliarder kroner i tapt moms og alkoholavgift.

- Norske myndigheter sitter og ser på at vi gir fra oss penger til svenskene, og bidrar til å sponse den svenske statskassa.

Her hjemme går det ut over arbeidsplasser, Vinmonopolet, næringsliv - og felleskassa, legger hun til.

Avgiftsgapet

Det er ikke bare grensehandelen som øker. Det gjør også gapet mellom alkoholavgiftene i Norge og Sverige. Tall som fagbladet ProBeer har fått tilgang til, viser hvordan avgiftene på vin og brennevin har utviklet seg i Norge og Sverige siden 2008.

VINMONOPOLET UTHULES: Ingunn Jordheim i VBF viser til at med økt grensehandel mister vi kontrollen med hva nordmenn faktisk forbruker av alkohol. Foto: Jørn Moen / Dagbladet
VINMONOPOLET UTHULES: Ingunn Jordheim i VBF viser til at med økt grensehandel mister vi kontrollen med hva nordmenn faktisk forbruker av alkohol. Foto: Jørn Moen / Dagbladet Vis mer

I 2008 var avgiftene på en liter klassisk brennevin (40 %) 164,92 kroner i Norge, mot 122,94 kroner i Sverige (140,39 sek), 41,98 kroner mer. I år er tilsvarende avgifter på samme flaske 215,32 kroner i Norge, mot 136,88 kroner i Sverige (144,65 sek) - en forskjell på 78,44 kroner.

Mens den norske regjeringa «prisjusterer» avgiftene, er de langt mer moderate i våre naboland.

- Det er veldig tydelig at de høye avgiftene gir oss store konkurranseulemper på pris. Vi mottar ikke subsidier og ber heller ikke om det. Norske drikkeprodusenter har få, om noen, naturlige konkurransefortrinn. Likevel ber vi ikke staten om kunstig livhjelp, men vi skulle bare gjerne sluppet å ha en så stor avgiftsklump om foten, sier Erlend Fuglum, direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen, til ProBeer.

Det er utelukka, skal vi tro statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet:

- Større endringer i avgiftene som det her siktes til vil neppe skje i denne regjeringsperioden, sier han til Dagbladet.

Ingen kutt i denne regjeringsperioden

Næsje viser til at alkoholavgiftene har vært uendret siden 2013, om man ser bort fra indeksregulering. Han sier seg likevel enig i at avgiftene er for høye.

- Fremskrittspartiet ønsker å redusere alkoholavgiftene, både fordi de er høye og av hensyn til grensehandel, men det står vi alene om i norsk politikk, sier Næsje til Dagbladet.

PÅ TILBUDSSIDEN: Systembolaget solgte nesten 500 liter alkohol per innbygger i Strömstad. Til sammenlikning var tallet i Stockholm 30 liter per innbygger, ifølge tall som er et par år gamle, forteller Jordheim i VBF. Svenskene ønsker ikke lenger å gi ut slike tall. Illustrasjonsfoto: Geir Olsen / NTB Scanpix
PÅ TILBUDSSIDEN: Systembolaget solgte nesten 500 liter alkohol per innbygger i Strömstad. Til sammenlikning var tallet i Stockholm 30 liter per innbygger, ifølge tall som er et par år gamle, forteller Jordheim i VBF. Svenskene ønsker ikke lenger å gi ut slike tall. Illustrasjonsfoto: Geir Olsen / NTB Scanpix Vis mer

- Regjeringsplattformen sier at hovedlinjene i alkoholpolitikken skal ligge fast. Dette gjelder også avgifter. Vi har innført en redusert sats i alkoholavgiften for øl og sider fra små bryggerier, i tillegg har vi gitt folk mulighet til å bytte ut tobakk med alkohol i tax free-kvoten og utvidet åpningstidene på Vinmonopolet.

INGEN KUTT: Statssekretær i Finansdepartementet Jørgen Næsje (FrP) tror ikke vil vil få noen endring i avgiftene med det første. Foto: Rune Kongsro
INGEN KUTT: Statssekretær i Finansdepartementet Jørgen Næsje (FrP) tror ikke vil vil få noen endring i avgiftene med det første. Foto: Rune Kongsro Vis mer

Han tror likevel ikke det vil bli noen større endringer i avgiftene i løpet av denne regjeringsperioden. Ei heller vil han gi folk dårlig samvittighet for å reise over grensen for å handle.

- Vi må også huske på at grensehandel er en hyggelig opplevelse og en tur som mange har glede av. Den turen synes jeg folk skal fortsette å ta med god samvittighet.

- Hyggelig??

Ingunn Jordheim er mildt sagt provosert over Næsjes utspill.

- Hyggelig? En hyggelig opplevelse? Det blir for lettvint. Folk synes det er for dyrt å handle i Norge, sier Jordheim til Dagbladet.

- Frp har bygget seg opp på «lavere avgifter». Her har de sittet i regjering i seks år - og har ikke prøvd en gang! Hvor høyt opp må norske avgifter før de reagerer?

I tillegg til de enorme Systembolagene langs norskegrensa, viser hun til hvordan Systembolaget systematisk har etablert «ombud» (et slags pol-i-butikk, der man kan bestille og hente polvarer) langs hele grensa.

- Den eneste grunnen til at det gjør dette er grensehandelen fra Norge. Og dette sitter altså norske myndigheter og ser på.

Sverige ser til nabolandene

Svenske politikere ser til nabolandene når de skal fastslå alkoholavgiftene.

- Hva som er riktig nivå på alkoholavgifter er en kompleks problemstilling der mange ulike faktorer må tas hensyn til. Det er derfor vanskelig å si at en økning eller ikke-økning skyldes en enkelt årsak, skriver det svenske Regjeringskansliet i en e-post til ProBeer.

Hvordan det såkalte uregistrerte forbruket (som privat innførsel eller smugling) påvirkes, er likevel noe som veier tungt.

- Eksempelvis ser vi på hvordan priser og avgifter utvikler seg i nærligegnde land, om kontrollmulighetene har økt og hvordan forbruket er blitt påvirket av tidligere avgiftsøkninger.

Hensynet til svenskenes variant av harryhandel fra nærliggende land er en av årsakene til at skatten på brennevin har økt i mindre omfang enn avgiftene på annen alkohol i Sverige.

Finansdepartementet valgte å ikke svare på Dagbladets spørsmål om avgiftsnivået i våre naboland er med og påvirker utviklingen i alkoholavgiftene.

I stedet skriver kommunikasjonsrådgiver Helene Megaard i en e-post til Dagbladet:

- Grensehandel mellom Norge og Sverige påvirkes av særavgiftene, men også av en rekke andre faktorer som blant annet forskjeller i lønns- og kostnadsnivå, valutakurser, tilgjengelighet og vareutvalg. Nordmenn handler mye matvarer i Sverige, og for slike produkter bidrar særlig importvernet på jordbruksvarer til høyere priser i Norge. Forskjeller i avgiften på alkohol vil kun utgjøre en liten del av forklaringen på hvorfor nordmenn handler i Sverige.

Hun presiserer også at alkoholavgiftene har vært uendret siden 2013.

(I 2013 var avgiften for brennevin 6,85 kroner per volumprosent og liter. I 2019 var avgiften 7,69 kroner per volumprosent og liter. Ifølge SSBs priskalkulator var prisstigningen fra januar 2013 til januar 2019 på 15,7 prosent. Dersom alkoholavgiften skulle justeres tilsvarende, skulle den vært på 7,92 kroner per volumprosent og liter, red.anm.)

Megaard viser også til at avgiften på vin er innrettet noe ulikt i Norge og Sverige.

- Forskjellen i avgift vil derfor variere med alkoholinnholdet i flasken. Tallet som er gjengitt her ligger helt i det øvre siktet av intervallet.

Hun viser også til at avgiftene har helsemessige begrunnelser, at det ikke bare er en ren fiskal avgift.

- Formålet med avgiften på alkohol er å bidra til redusert forbruk av helseskadelige varer og i tillegg gi staten inntekter. Reduserte avgifter kan føre til økt forbruk, med økte helsemessige- og sosiale kostnader som resultat. Samtidig må ikke avgiftsnivået bli så høyt at problemet med smugling blir for stort og grensehandelen øker mer enn nødvendig.