GÅ FOR ET VARIERT KOSTHOLD: - Alt du trenger å følge, er forskernes tommelfingerregler for sunn og trygg mat. Alle de andre matrådene kan du droppe. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
GÅ FOR ET VARIERT KOSTHOLD: - Alt du trenger å følge, er forskernes tommelfingerregler for sunn og trygg mat. Alle de andre matrådene kan du droppe. Foto: NTB Scanpix/ShutterstockVis mer

KOMMENTAR: Sunn og trygg mat er enkelt

Tarmen trenger ingen ny diett

Alt du trenger for å spise sunt og trygt, er å følge forskernes enkle tommelfingerregler. Det er nemlig disse som virkelig betyr noe for helsa. Alle de andre matrådene kan du droppe.

KOMMENTAR: Er det virkelig så enkelt? Etter å ha intervjuet forskere innen mat og ernæring og bedt dem oppsummere hva forskningen sier vi bør spise mye av, lite av og hva vi bør unngå, så er svaret at ja, sunn og trygg mat er enkelt.

Tarmen trenger ingen ny diett

Så hva bør du spise, ifølge forskerne? Det korte svaret er at du bør spise mat som gir kroppen passe mye av de sunne næringsstoffene og ikke mer av de andre stoffene, som eksempel tilsetningsstoffer, rester av plantevernmidler, miljøgifter og naturlige giftstoffer, enn det kroppen tåler. Det er dette som er bra mat.

Og for å få til det, så bør du spise variert, litt av hvert av mye forskjellig sunn mat. Til hverdags betyr det at du bør spise mest grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk. Begrens mengden rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt, salt og sukker.

I tillegg bør du unngå å spise svartbrent mat, som for eksempel svarte grillpølser eller mørkbrent pommes frites. Det dannes nemlig skadelige stoffer i maten når den blir brent. En grei huskeregel er at jo brunere maten er, jo mer er av disse stoffene er det dannet.

Bruk matemballasje til det den er ment til

Unngå også mat med høye nivåer av miljøgifter. All mat inneholder miljøgifter i større og mindre mengder. Planter tar opp miljøgifter fra jord, luft og vann. Dyr får i seg miljøgifter via luft, vann og mat. Uansett hva du spiser og hvor sunt kosthold du har så får du i deg miljøgifter fra mat. Det som er viktig er ikke å få i seg mer enn det kroppen tåler. Den viktigste tommelfingerregelen for unngå at du får i deg mye av enkelte miljøgifter, er å spise variert, litt av hvert av mye forskjellig.

EKSPERTENE: Astrid Bjerkås og Gro Haarklou Mathisen er forfatteren av artikkelen. Gro Haarklou Mathisen har doktorgrad i toksikologi og jobber i Vitenskapskomiteen for mat og miljø. Hun har også mange års erfaring som lærer og foreleser. Astrid Bjerkås har mastergrad i kommunikasjon, er senior kommunikasjonsrådgiver ved Veterinærinstituttet og tidligere kommunikasjonssjef i Vitenskapskomiteen for mat og miljø og i Den norske veterinærforening. Foto: Monica Jenssen
EKSPERTENE: Astrid Bjerkås og Gro Haarklou Mathisen er forfatteren av artikkelen. Gro Haarklou Mathisen har doktorgrad i toksikologi og jobber i Vitenskapskomiteen for mat og miljø. Hun har også mange års erfaring som lærer og foreleser. Astrid Bjerkås har mastergrad i kommunikasjon, er senior kommunikasjonsrådgiver ved Veterinærinstituttet og tidligere kommunikasjonssjef i Vitenskapskomiteen for mat og miljø og i Den norske veterinærforening. Foto: Monica Jenssen Vis mer

I tillegg bør du sjekke Matportalen.no for Mattilsynets råd om hvilke matvarer du bør være forsiktig med. Du bør for eksempel unngå å spise fisk og skalldyr fra en del fjorder og havner.

Bruk matemballasje til det den er ment til. Det er nemlig slik at stoffer i matemballasje kan lekke over i maten, og da særlig hvis den brukes feil. Bruk for eksempel ikke en isboks beregnet på kald is til å varme opp mat i mikroen. Merkingen på emballasjen forteller hva den kan brukes til. Merker viser for eksempel om plastbeholdere tåler vask i oppvaskmaskin eller oppvarming i mikrobølgeovn. De viser hvilke røreredskaper som kan stå i gryta hele tiden, og hvilke som ikke skal det. De forteller om du kan helle kokende vann i plastkopper eller ikke, og mye mer.

Lær deg tommelfingerreglene for god hygiene for å unngå å bli matforgiftet. Maten i Norge er heldigvis generelt trygg, men du kan bli syk av mat i Norge også. De viktigste tommelfingerreglene for å unngå matsmitte er: Vask alltid hendene før du skal spise eller lage mat, og etter at du har vært på do. Hold rå mat unna stekt og kokt mat, skyll frukt og grønnsaker. Gjennomstek alltid kylling- og svinekjøtt og farseprodukter. Pass på at varmmat som du serverer eller spiser er rykende varm. Kjøl ned rester raskt og sett dem i kjøleskapet.

Matrådene som ikke er viktige for helsa

Det var tommelfingerreglene du trenger for å spise sunt og trygt, men hva med alle påstandene om supermat, honning, glutenfritt, og alle diettene for tarmen. Har de virkelig ingenting for seg?

Nei, ifølge forskerne så har de stort sett ikke det, det er ikke det som betyr noe for helsen. Dette er det forskningen viser om disse matrådene.

Det er ingen sammenheng mellom hvor mye kroppen tåler av et stoff og om stoffet er naturlig eller kunstig.

Helt naturlig, kun naturlige ingredienser, ingen kunstige tilsetningsstoffer. Matreklamene er fulle av utsagn som disse. Men hvor går grensen mellom naturlig og kunstig, og er alt som naturen selv lager bra for oss?

Mange tror at stoffer som naturen lager er harmløse, mens de som lages i et laboratorium er skadelige. Sånn er det ikke. Hvordan stoffet er blitt produsert, har ingen betydning for hvor mye kroppen tåler av stoffet. Det som er viktig er hvordan stoffene virker på kroppen, ikke om det stammer fra naturen eller et laboratorium. Så neste gang du ser et produkt med påstanden «kun naturlige stoffer», så vet du nå at den merkelappen sier ingenting om hvorvidt det er sunt og trygt å spise eller drikke produktet.

I samme åndedrag kan vi nevne at detox-kurer bare er tull. Det går ikke an å spise eller drikke noe som i løpet av kort tid renser kroppen for miljøgifter eller andre giftstoffer. Kjappe detox-kurer virker ikke, rett og slett fordi det ikke er sånn kroppen fungerer. Derimot har kroppen sitt eget avgiftningssystem som fjerner miljøgifter fra kroppen. Vi får i oss miljøgifter og andre giftstoffer hver eneste dag, og etter at de er tatt opp i kroppen fra tarmen sendes de fleste giftstoffene med blodet rett til levra. Levra fungerer som en rensesentral. I levra gjøres giftstoffene om slik at de forsvinner ut av kroppen med urinen, eller de skilles ut med gallen og så avføringen. Hvor lang tid det tar, varierer fra stoff til stoff. Noen miljøgifter klarer kroppen å fjerne i løpet av et døgn, mens andre blir værende i kroppen i årevis.

Supermat er ikke sunnere

Hva med supermat, er det sunnere enn vanlig hverdagsmat? Nei, ifølge forskerne er supermat ikke sunnere. Begrepet supermat brukes løselig om matvarer som har høyt innhold av enkelte næringsstoffer, og det er gjerne eksotiske matvarer eller mat i pulverform. Det er ikke dokumentert i forskningen at vi trenger supermat for å få i oss næringsstoffene kroppen trenger. Det er heller ikke slik at jo mer du spiser av et enkelt næringsstoff, jo bedre, fordi det finnes en grense for hvor mye kroppen tåler av alle stoffer, også næringsstoffene. Spiser du veldig mye av et næringsstoff kan det bli for mye. Derfor, dropp piller og pulver. Spis heller vanlig mat i stedet.

Og husk, kroppen trenger alle næringsstoffene. Den trives ikke over tid, hvis du dropper noen næringsstoffer som for eksempel karbohydrater eller fett.

Fra tid til annen dukker det opp råd om å bruke kokosfett i matlagingen. Men er det sunnere enn annet mettet fett? Nei, det er det ikke vitenskapelig hold for å si at kokosfett, som er en type mettet fett, er sunnere enn annet mettet fett. Men, kokosfett smaker godt i mange matretter. Bare husk at det er mettet fett, og mettet fett skal vi ikke ha for mye av.

Glutenfrie matvarer selges overalt, men er glutenfri mat sunnere? Gluten er et protein som finnes i kornkjernen i de fleste vanlige kornslag. I de glutenfrie produktene er glutenet fjernet slik at det bare er stivelsen som er igjen. Glutenfrie produkter er jevnt over mindre næringsrike, de inneholder mindre kostfiber og mineraler. Med mindre du har en medisinsk grunn, så er det ikke sunnere å spise glutenfri mat. Kos deg med godt grovbrød, men husk av grovt er best for kroppen. Er honning sunnere enn annet sukker? Nei, ifølge forskerne er det ikke publisert studier med god forskningsmessig design som viser at honning er sunnere enn annet sukker. Men honning er jo godt, bare husk at barn under 1 år ikke bør få honning.

Forskernes tommelfingerregler

Hva med salt? Er noen typer salt sunnere enn andre? Nei, ut fra dagens kunnskapen er det ikke holdepunkter i forskningen for å si at noen typer salt er bedre enn andre. Det som er viktig for helsen er at vi spiser mindre salt.

Hva med økologisk mat. Er det sunnere enn konvensjonell mat? Nei, ut fra den kunnskapen forskerne har i dag, kan de ikke si at økologisk mat er sunnere. Det de derimot kan si, er at grønnsaker, frukt og bær – uansett produksjonsmåte – er bra for helsen.

Det kommer stadig nye bøker om tarmen, men trenger friske folk noen spesiell tarmdiett? Nei, basert på forskningen som finnes i dag, så er det som er viktig for både tarmen og helsen vår er at vi har et variert kosthold, altså at vi spiser forskjellige typer mat. Og at vi får i oss nok fiber. Så kort oppsummert. Alt du trenger, er å følge er forskernes tommelfingerregler for sunn og trygg mat. Alle de andre matrådene kan du droppe.

Så nyt sommeren og kos deg med bra sommermat, det gjør nemlig forskerne. Forfatterne av artikkelen har skrevet boka Bra mat – hva forskningen forteller oss