Veterinærinstituttet med drastisk beslutning

Toppinspektør om pengedrama: - Ingen er trygge i Nord-Norge

Skjer et utbrudd nord i landet, kan det snart ta dager før man får svaret.

UTRYGT: Flere eksperter frykter for både matsikkerhetene - og dyrevelferden - dersom kuttplanene ved Veterinærinstituttet blir realisert.
UTRYGT: Flere eksperter frykter for både matsikkerhetene - og dyrevelferden - dersom kuttplanene ved Veterinærinstituttet blir realisert.Vis mer

For å komme i havn med en krevende budsjettsituasjon, har administrerende direktør Gaute Lenvik ved Veterinærinstituttet tatt grep som rammer den nordlige delen av landet vårt hardt: Det er besluttet at man skal slutte både med obduksjoner og laboratorievirksomhet i Tromsø.

I praksis betyr dette at alle obduksjoner som tas i Nord-Norge fra 2020 skal postsendes og undersøkes på instituttets lokaler på Ås i Akershus.

SKEPTISK: Professor Ørjan Olsvik ved Institutt for medisinsk biologi på UiT.
SKEPTISK: Professor Ørjan Olsvik ved Institutt for medisinsk biologi på UiT. Vis mer

Professor Ørjan Olsvik ved Institutt for medisinsk biologi på UiT advarer mot konsekvensene av å fjerne beredskapen i nord:

- Det er svært viktig at vi har beredskap her oppe, ikke minst med rabies på Svalbard og smitteutfordringer i Russland. Skulle det oppstå en krise, er det ikke bare avgjørende med kort tid for prøvetaking. Like viktig er at man sprer kompetansen på flere steder i landet, og ikke bare samler den på Ås.

Olsvik mener at nedbemanningen ved instituttet framstår svært distriktsfiendtlig, med 24 av 25 planlagte kutt gjort på regionkontorene.

- Enten det oppstår kriser av naturlig eller unaturlig art, er det avgjørende å ha kort vei til kompetansen.

- Bestemt seg for å legge ned Nord-Norge

I stillingen som veterinærinspektør for Forsvaret, har oberst Per Leines Lausund ansvaret for den militære mattryggheten i nord. Han er sterkt skeptisk til hvordan ledelsen ved Veterinærinstituttet bruker pengeknipa sentralt til å ramme distrikts-Norge:

- De kan like gjerne si at de har bestemt seg for å legge ned Nord-Norge, og at folk og dyr der oppe i nord får klare seg selv. Selv i tider da landet vårt var fattig, hadde vi en beredskap som sørget for at vi raskt kunne bistå både mennesker og dyr, dersom noe skulle skje. Dersom vedtaket om å legge ned i Tromsø blir stående, er landsdelen fryktelig sårbar, medgir Lausund overfor Dagbladet.

MILITÆRTOPP: Oberst Per Lausund er veterinærinspektør for Forsvaret.
MILITÆRTOPP: Oberst Per Lausund er veterinærinspektør for Forsvaret. Vis mer

Den svært rutinerte veterinærinspektøren, som sluttet i sin nåværende jobb sist fredag, tviler på at døde dyr vil bli sendt helt til Østlandet for obduksjon, noe som gjør at potensielle epidemier kan spre seg i våre tre nordligste fylker uten at de blir oppdaget tidlig nok.

- Å ha beredskap på plass er avgjørende, og ikke minst sørge for at vi bevarer det vitenskapelige miljøet også i nord. I forrige uke hadde Dagbladet nyheten om at fem fylker sørpå var rammet av salmonella. Det er godt mulig at dette stammer fra dyremateriale, og vi må være forberedt på å takle denne utfordringen i hele landet, poengterer obersten.

Veterinærinspektøren vet at han vekker oppsikt med sitatet om at Nord-Norge står i fare for å bli nedlagt - men står ved sine ord:

- Skritt for skritt blir denne landsdelen offer for sentralisering; som når de bygger ned distriktshelsetjenesten. Tvangssammenslåing av fylkene Troms og Finnmark liker jeg også lite fordi det fjerner lokale institusjoner og erstatter dem med stordriftsfordeler langt unna. Jeg er forundret over at man tenker så kortsiktig med økonomien, og ikke langsiktig. Det vil ta lang tid å bygge kompetansemiljøet opp igjen. Så lenge ingen dyr blir utsatt for smittsomme sykdommer, er man trygg så lenge intet skjer. Men når det skjer, og man da står uten mulighet til å obdusere dyr og uten eksperter på plass, er ingen trygge i Nord-Norge, sier han.

Administrerende direktør Gaute Lenvik i Veterinærinstituttet er ikke enig med oberst Lausund at kuttene vil ha effekt på kompetansemiljøet:

- Veterinærinstituttet opprettholder veterinærfaglig og forskerkompetanse i Tromsø. Gjennom en omorganisering i 2018 har instituttet styrket samhandling og kompetanseutnyttelse på tvers av fagseksjoner og geografisk plassering, påpeker Lenvik.

ADVARER: Overingeniør Karin Elisabeth Holmgren frykter konsekvensene av budsjettkuttene ved Veterinærinstituttet.
ADVARER: Overingeniør Karin Elisabeth Holmgren frykter konsekvensene av budsjettkuttene ved Veterinærinstituttet. Vis mer

Allerede i 2014 sto avdelingen i Tromsø i fare for å nedlagt, men i stedet vedtok Stortinget året etter at avdelingen i nord heller skulle styrkes - blant annet med ny obduksjonssal. På et allmøte forrige mandag kom imidlertid kontrameldingen fra toppledelsen.

Dramatisk

Overingeniør Karin Elisabeth Holmgren - som inntil videre jobber på labben ved Veterinærinstituttet i Tromsø - reagerer skarpt på at stillingen hennes nå skal fjernes.

- At vi ikke lenger skal ha beredskap i nord, innebærer høy risiko. Vi grenser til Finland og Russland som begge sliter med uavklarte, potensielt farlige sykdommer. I tillegg har vi en enorm turisttrafikk som er med på å øke smittepresset her i landsdelen.

Dyreeiere kjører gjerne svært lange avstander for å få sine dyr obdusert, - med tanke på å unngå store tap i besetningen, eller å hindre spredning av sykdom. Men at noen kjører 1800-2000 km fra Troms og Finnmark til Ås, tviler jeg på. Det er dessuten umulig å få sendt store kadaver fra Nord-Norge med posten på en rask nok måte, sier hun.

Holmgren mener at avgjørelsen er dramatisk på flere vis:

- Vi mister oversikten over dyrehelse og mulige nye sykdommer, slik at alles helse er i fare. Nærhet til et laboratorium og til raske svar, er avgjørende. Dyrene i Nord-Norge bryr seg ikke om hvilken side av grensa de er på. Fjellrev, som har vært sporet i Finnmark, har vært inne i Russland før de returnerte.

Da det i slutten av januar var mistanke om at en skabbrev i Alta hadde rabies, ble det bestemt at man skulle sende skrotten til Oslo for undersøkelser

– Denne kunne vært sendt til Tromsø, vi har kompetanse, men ikke fasilitetene. Det er for øvrig en stor risiko med å sende slikt smittefarlig materiale i posten .

- Hva gjør deg mest opprørt?

- At vi mister beredskapen og den lokale kunnskapen. Dette går igjen utover mattryggheten. Rettssikkerheten blir også svekket da rettsmedisinske obduksjoner blir en umulighet i landsdelen, og vi får tap av unik kompetanse. Det jeg synes er ekstra alvorlig, er at vi har en ledelse som snakker ned kompetansen ved de regionale laboratoriene. Dette er alvorlig både for tilliten og omdømmet til instituttet, mener overingeniøren.

Karin Elisabeth Holmgren synes det er leit at den gode samhandlingen man har hatt med det lokale Mattilsynet, også opphører.

- Vi har plikt på oss til å ha gode beredskapsplaner, enten en dyretragedie oppstår eller om landsdelen skulle bli rammet av en epidemi. Det er tragisk at dette nå blir borte.

Så seint som onsdag i forrige uke opplevde Veterinærinstituttet hvor sårbar beredskapen allerede er. Dataproblemer hos Posten gjorde at all post fra Tromsø - blant annet biologisk materiale - ikke ble sendt.

- Denne type prøver kan bli ødelagt av forsinkelser, sier overingeniøren.

For å få årets budsjett i balanse må instituttet kutte kostnader for 20 millioner kroner. Forberedelsene til flytting til nye fasiliteter og nytt vitenskapelig utstyr på Ås, er økonomisk krevende. I tillegg gjør økte pensjonskostnader og lavere inntjening på eksternfinansierte prosjekter at ledelsen velger å nedbemanne.

Konsekvens av flytting og utbygging

I tillegg til endringene i Tromsø , har Veterinærinstituttet besluttet å slutte med obduksjoner også i Trondheim og med laboratorievirksomhet i Sandnes og Trondheim. I Sandnes videreføres obduksjonsenheten, men uttatte prøver vil bli sendt til diagnostikk i Ås. Administrerende direktør Gaute Lenvik forklarer at Veterinærinstituttet om kort tid flytter inn og samlokaliserer med NIBIO i Tromsø, fordi de eksisterende lokalene skal rives.

UTFORDRINGER: Administrende direktør Gaute Lenvik sier at nedbemanningen ved Veterinærinstituttet ikke er ønskelig, men må til for å sikre en robust økonomi. Foto: Eivind Røhne
UTFORDRINGER: Administrende direktør Gaute Lenvik sier at nedbemanningen ved Veterinærinstituttet ikke er ønskelig, men må til for å sikre en robust økonomi. Foto: Eivind Røhne Vis mer

- Det er ikke vurdert som nødvendig å ha en egen obduksjonssal i Tromsø for å påvise alvorlige smittestoffer i en beredskapssammenheng. Enkle blodprøver, vevsprøver eller svaberprøver fra nese, hud eller tarm er som hovedregel det som trengs. Obduksjon er stadig sjeldnere aktuelt for å påvise sykdom eller smittestoff. Det som er viktig, og som vi vil sikre, er at Veterinærinstituttet er representert med veterinærfaglig og forskerkompetanse i Tromsø. Tilgang på obduksjonssal er først og fremst aktuelt for forskning og for å videreutvikle kunnskapene om helse knyttet til reindrift, i det arktiske og på Svalbard.

Lenvik understreker at den veterinærfaglige tilstedeværelsen ved Veterinærinstituttet i Tromsø videreføres, og at de vedtatte kostnadskuttene ikke vil svekke beredskapen i nord. Instituttet skal samhandle med andre kunnskapsmiljøer i nord om utfordringene man møter i nordområdene, i arktiske strøk og på Svalbard. På sistnevnte sted fikk Mattilsynet økt ansvar i 2018.

- Allerede i dag sendes dyrene til Oslo ved mistanke om rabies og andre alvorlige sykdommer. Det er bare der Veterinærinstituttet har Norges eneste godkjente laboratorium for alvorlige, smittsomme sykdommer. Fra neste år vil nye biosikkerhetslab`er på Ås erstatte disse, framholder Lenvik.

Toppsjefen sier at nedbemanningen blant annet er en direkte konsekvens av flyttingen og utbyggingen av nye veterinærbygg på Ås, vedtatt av Stortinget i 2008. Samtidig med gjennomføringen av de kostnadsreduserende tiltakene styrker Veterinærinstituttet den veterinærfaglige kompetansen i Sandnes, Trondheim og Harstad.

- I et stortingsvedtak fra 2015 ble det bestemt at Veterinærinstituttetes kompetanse og virksomhet innen grønn sektor og havbruk skulle videreføres i Tromsø og Harstad. Hvordan er dette tatt hensyn til nå?

- Harstad får nasjonalt hovedansvar for primærdiagnostikken innen fiskehelse, og skal koordinere hele Veterinærinstituttets arbeid på dette området. Ved å innføre digital patologi vil medarbeidere ved alle av instituttets enheter kunne være involvert. I Tromsø har Veterinærinstituttet kompetanse innen veterinærmedisin, reindrift, arktiske arter og relasjoner mellom verter og patogener i et én helse- perspektiv (dyr-human-miljø). Dette vil bli videreført, og det nasjonale dyreartsansvaret for reindrift i Veterinærinstituttet vil fortsatt ligge i Tromsø.