TYPISK NORSK: Å kaste enorme mengder mat. I høst vil det bli fremmet forslag i Stortinget om en matkastelov der butikkene pålegges å gi bort spiselig mat framfor å kaste den. Frankrike har allerede en egen matkastelov. Foto: 
TYPISK NORSK: Å kaste enorme mengder mat. I høst vil det bli fremmet forslag i Stortinget om en matkastelov der butikkene pålegges å gi bort spiselig mat framfor å kaste den. Frankrike har allerede en egen matkastelov. Foto: Vis mer

Matsvinn:

Tre grupper nordmenn kaster mest mat

Er du i 20-åra, er småbarnsmor eller -far og/eller svært rik, er du blant verstingene.

Er du i 20-åra, er småbarnsmor eller -far og/eller svært rik? Da er sannsynligheten stor for at du kaster mye mat. Er du derimot 60 år eller eldre, er det stor sjanse for at du spiser opp maten din.

- Trenden går i helt gal retning. Det kastes stadig mer mat. Mange tenker lite over hvor mange tonn det blir i året, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i Våre Hender (FIVH), til Dagbladet.

Organisasjonen står bak en fersk undersøkelse utført av Ipsos om nordmenns kasting av mat.

Undersøkelsen viser at mellom 80 og 90 prosent av oss kaster jevnlig mat.

Verst er aldersgruppen 30-39 år. 92 prosent i denne gruppa kaster mat jevnlig. Her finner vi mange unge par med små barn. I aldersgruppen under (18-29 år), kaster 87 prosent mat regelmessig.

Uenige om tall

Hvor mye vi egentlig kaster, kommer an på hvordan man regner. Ipsos og Framtiden i våre hender har kommet fram til at vi kaster 170 000 tonn i året.

Anne Marie Schrøder, kommunikasjonsansvarlig i Matvett, mener det er for lite.

- Våre analyser viser at norske forbrukere kaster 230 000 tonn i året, sier hun. Matvett er næringslivets satsning på å forebygge og redusere matsvinn.

Ung, uerfaren og presset

Hermstad mener yngre kaster mer fordi de ofte er mer presset på tid, jobber mer og er mer utsatt for kjøpepress.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Reklamen er i stor grad rettet mot yngre gjerne barnefamilier. Man vil det beste for barna og vil at ungene skal få det de liker. Det er fort gjort å kjøpe mer enn man trenger, sier han.

Det hjelper heller ikke at det er billigere å kjøpe mat i store kvanta.

Hermstad legger til at unge mangler kunnskap.

UTVIKLING I FEIL RETNING:  -  De fleste av oss kaster mat. Mange tenker lite over hvor mange tonn det blir i året, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i Våre Hender (FIVH). Foto: JON SKILLE AMUNDSEN 
UTVIKLING I FEIL RETNING:  -  De fleste av oss kaster mat. Mange tenker lite over hvor mange tonn det blir i året, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i Våre Hender (FIVH). Foto: JON SKILLE AMUNDSEN  Vis mer

- Man har ikke den erfaringen man har som 60-åring, sier han.

Vis meg hvor du handler

Undersøkelsen fra FIVH viser at hvor vi handler mat til en viss grad viser hvor mye vi kaster.

90 prosent av Joker-kundene oppgir at de kaster mat, mot 80 prosent av Coop Prix-kundene. Når det kommer til mengde mat som går i søpla, topper derimot Coop Prix-kundene statistikken.

I undersøkelsen kastet de 330 gram per dag, mens Spar-kundene kastet under 200 gram. I gjennomsnitt kastet deltakerne i undersøkelsen nesten en kvart kilo matavfall hver dag.

 JA, VI KASTER: Forskjellene mellom kundene til de ulike supermarkedkjedene er ikke store, men kundene til Coop Prix kaster langt mer enn kundene til Spar. Illustrasjon: IPSOS/FIVH 
 JA, VI KASTER: Forskjellene mellom kundene til de ulike supermarkedkjedene er ikke store, men kundene til Coop Prix kaster langt mer enn kundene til Spar. Illustrasjon: IPSOS/FIVH  Vis mer

- Ikke fristende

Brød, frukt og grønt topper i undersøkelsen fra IPSOS lista over det som går i søppeldunken. Folk oppgir at de kaster fordi maten er blitt dårlig eller tørr, fordi det var middagsrester eller« ikke lenger fristende».

Mye tyder på at bedre planlegging kan redusere kastingen, mener Framtiden i våre hender.

- Kjøper du bare det du trenger, blir ikke maten gammel, muggen, råtten eller tørr før den spises, sier Hermstad.

Å gå sjeldnere i butikken kan lønne seg. Når man først går, har man gjerne en liste over hva man trenger. Å gå for litt dyrere mat kan også være en vei mot å kaste mindre.

- Hvis du planlegger å spise noe dyrt, spiser du gjerne opp, sier Hermstad.

Mange kildesorterer

Men alt er ikke svart. Kildesortering begynner å bli en godt innarbeidet vane hos mange og mange tenker ikke lenger over det når de kaster papir et sted, matavfall et sted og restavfall et tredje. Kompostering sitter litt lengre inne.

I en tid hvor vi får stadig flere tilbud om engangsprodukter, sier en av tre at de unngår å kjøpe disse produktene.

PLANLEGGER:  Kundene til Elisabeth Tollisen hos Mølleren Sylvia i Oslo kjøper mat i løs vekt i mindre kvanta og kommer gjerne med egen emballasje for å spare miljøet. Å planlegge innkjøp kan bidra til å få ned matsvinn. Hvert år kaster hver nordmann 46,3 kilo mat i snitt, og hver femte handlepose går rett i søpla. Foto: DAGBLADET
PLANLEGGER:  Kundene til Elisabeth Tollisen hos Mølleren Sylvia i Oslo kjøper mat i løs vekt i mindre kvanta og kommer gjerne med egen emballasje for å spare miljøet. Å planlegge innkjøp kan bidra til å få ned matsvinn. Hvert år kaster hver nordmann 46,3 kilo mat i snitt, og hver femte handlepose går rett i søpla. Foto: DAGBLADET Vis mer

- Vi må nok ta høyde for at folk ikke alltid gjør det de sier at de gjør, kommenterer Schrøder.

Vil ikke kaste

Samtidig som vi kaster, er supermarkeder, restauranter og andre tilbud med overskuddsmat på fremmarsj.

I Vestby er det åpnet supermarked for mat som ellers ville blitt kastet. I Oslo kan du kjøpe naboens restemat på Resterant eller bestille restaurantretter som ikke er blitt solgt i løpet av dagen gjennom appen Too Good To Go.

-Jeg blir faktisk heller litt dårlig enn å kaste, sa medisinstudenten Anne Lise Gjøs da vi traff henne på Kutt Gourmet en egen restaurant for overskuddsmat på Blindern. Restauranten selger bare mat som ellers ville blitt kastet.

Restauranten tilbyr lunsj for noen tiere, avhengig av dagens råvarer, fire dager i uka.

Politikerne må på banen

RAVIOLI:  Unge kaster mest, men ikke alle. Medisinstudentene Anne Lise Gjøs (27) og Merete Karlsen (27) er flinke til å bruke rester i kjøleskapet og kaster sjelden mat hjemme. Her er de fotografert da de kjøpte ravioli-lunsj på studentenes egen overskuddsmat-restaurant, Kutt Gourmet, på Blindern. Nærmere ni av ti nordmenn oppgir at de kaster mat hjemme.. Foto: TINE FALTIN 
RAVIOLI:  Unge kaster mest, men ikke alle. Medisinstudentene Anne Lise Gjøs (27) og Merete Karlsen (27) er flinke til å bruke rester i kjøleskapet og kaster sjelden mat hjemme. Her er de fotografert da de kjøpte ravioli-lunsj på studentenes egen overskuddsmat-restaurant, Kutt Gourmet, på Blindern. Nærmere ni av ti nordmenn oppgir at de kaster mat hjemme.. Foto: TINE FALTIN 

Vis mer

- Mange unge er engasjert. Tunge krefter trekker dessverre i en annen retning. Vi trenger flere tiltak, sier Hermstad.

DATOANGST: Mange kaster fordi maten er blitt tørr, ikke lenger fristende, eller har gått ut på dato. Skiltet er dekor på Kutt Gourmet på Blindern. Foto: TINE FALTIN
DATOANGST: Mange kaster fordi maten er blitt tørr, ikke lenger fristende, eller har gått ut på dato. Skiltet er dekor på Kutt Gourmet på Blindern. Foto: TINE FALTIN Vis mer

Han mener politikerne må på banen.

- Selv blant miljøbevisste er det stort potensiale for å kaste mindre, sier han.

- Om politikerne gjør noe, og ikke bare snakker, vil folk følge etter.