Mr Hong i ny drakt:

Uspiselig: - Så harsk, besk og kvalmende

Maten på Hon San ser flott ut, men selv det sprøstekte skinnet kan bedra.

OI SAN: Hon San i Stortingsgata ble en stor skuffelse for Robinson og Fredag.
OI SAN: Hon San i Stortingsgata ble en stor skuffelse for Robinson og Fredag.Vis mer

- Ugh!

Uspiselig: - Så harsk, besk og kvalmende

Fredag spyttet ut en munnfull med andekjøtt og la den møysommelig i en serviett. Fredags hovedrett – «crispy duck» i anførselstegn – var nemlig så harsk, besk og kvalmende, med en intens eim av gammelt fett, at den var uspiselig.

Hvordan kunne et besøk i et av Oslos mest folkekjære lokaler for asiatisk mat gå så galt?

En knapp time tidligere hadde Robinson og Fredag manøvrert seg over en svært krapp bru over en karpedam som mest av alt så ut som den var inspirert av en kommunal svømmehall.

- Her har de i det minste «vann i bassengene», sa Robinson.

IKKE CRISPY: Andekjøttet holdt ikke hva navnet lovet.
IKKE CRISPY: Andekjøttet holdt ikke hva navnet lovet. Vis mer

En stor forgylt Buddha smilte lurt til dem på andre siden av brua.

Hon San er det nye navnet på restauranten som tidligere het Mr. Hong – en folkelig og rimelig kinarestaurant. Menyen har fått en ansiktsløftning, men er fortsatt svært omfattende, slik den ofte er på kinarestauranter. Ambisjonen er pan-asiatisk, med både sushi og mongolsk buffé i tillegg til de klassiske Kanton- og Szechuan-rettene.

Både Dim Sum og hummer i XO-saus fristet som forretter, så Robinson og Fredag lot det stå til og prøvde begge.

Dimsumvariantene var OK, men gjøres bedre mange andre steder i byen. Hummeren, som kom flott presentert med fargerike grønnsaker og lubne kamskjell, ga grunn til optimisme, men skuffet stort. Hummeren var tørr og overkokt, og det var ikke mye smak i grønnsakene eller kamskjellene heller.

- Enten er dette ferdigstekt mat som er oppvarmet, eller så har det gått rett fra fryser til ovn. Da blir resultatet sjelden bra med så delikate råvarer, sa Fredag.

Hon Sans vinkart har overvekt av kjendisprodusenter i Bordeaux og Burgund. Muligens med ambisjoner om å konkurrere mot den vinkyndige Oslo-rivalen Beijing Palace, og ikke minst tiltrekke turistbusser med vintørste og pengesterke kinesere. Robinson og Fredag holdt seg i nedre sjikt av kartet, men merket seg mangelfull rengjøring av vinglassene.

SNARVEIER: Anmelderne fikk mistanke om at det ble tatt mange snarveier på kjøkkenet.
SNARVEIER: Anmelderne fikk mistanke om at det ble tatt mange snarveier på kjøkkenet. Vis mer

Mistankene om et kjøkken som tar snarveier ble ikke mindre da hovedrettene kom på bordet. Både Fredags Crispy Duck og Robinsons hele vårkylling med sprøtt skinn kom fra Hon Sans meny over «supreme special dishes». Men om rettene var noe spesielle, var de på ingen måte suverene.

Robinsons vårkylling var mager og tørr i kjøttet.

- Og dette skinnet kan vel ikke kalles sprøstekt?

Fredag var knapt mottakelig for flere dårlige nyheter, men slik gikk det ikke. Den sprøstekte anda skulle vise seg å bli et bunnpunkt i en matopplevelse som ellers var godt under middels.

- Smaken er blass, kjøttet er deigete og fettet vokser i munnen, sa Fredag.

- Dette orker jeg rett og slett ikke å spise.

Vinkartets billigste burgunder var ingen stor opplevelse i seg selv. Omstendighetene tatt i betraktning, gikk den ned på høykant.

Noe slukkøret bestilte Robinson og Fredag desserter. Mangopudding og karamellpudding kom overdådig presentert med gylne girlandere av tykt sukkerspinn. Men selv om dessertene var hakket bedre enn det som tidligere ble forsøkt fortært, kunne det ikke rette opp inntrykket av at Hon San bryr seg mer om presentasjonen på tallerkenen enn på kjøkkenet.