Det nye jordbruket:

Utvikler sprøytefri metode: Ministeren imponert

Bjørge Madsen mener han er på nippet til å produsere mat uten kunstgjødsel og sprøyting. Bollestad (KrF) berømmer initiativet.

FRA JORD ER DU KOMMET: Mat- og landbruksminister Olaug Bollestad fikk æren av å åpne det nye prøvefeltet hvor Bjørge Madsen skal bruke metoden han har utviklet i mange år. Lykkes han vil verken sprøytemidler eller kunstgjødsel brukes - og vil dermed være enestående i landet.
FRA JORD ER DU KOMMET: Mat- og landbruksminister Olaug Bollestad fikk æren av å åpne det nye prøvefeltet hvor Bjørge Madsen skal bruke metoden han har utviklet i mange år. Lykkes han vil verken sprøytemidler eller kunstgjødsel brukes - og vil dermed være enestående i landet.Vis mer

- Det handler om å tenke litt annerledes om jorda, sier Bjørge Madsen.

Han står med en neve jord i hånda og forteller Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) om den nye måten å produsere mat på.

- Det ser ut til at jorda har det bra her - og at det gir resultater i andre enden, sier en smilende Bollestad som tydelig lar seg imponere over engasjementet.

- Målet er å verken bruke sprøytemidler eller å gjødsle, forklarer Madsen som dyrker urter i stor skala sammen med kona Kristin Stenersen på gården i Åsgårdstrand utenfor Tønsberg.

Det er en ganske hårete målsetting.

BEINA PÅ JORDA: Bollestad får en innføring i regenerativt jordbruk hos Bjørge Madsen i Åsgårdstrand. Om det faller i god jord hos departementet gjenstår å se.
BEINA PÅ JORDA: Bollestad får en innføring i regenerativt jordbruk hos Bjørge Madsen i Åsgårdstrand. Om det faller i god jord hos departementet gjenstår å se. Vis mer

Om de får det til, vil de være først i Norge som gjør dette i kommersiell skala. Mer eller mindre all mat som dyrkes i Norge, og verden for øvrig, produseres ved hjelp av kunstgjødsel og sprøytemidler. Særlig roundup (glyfosat), men også en rekke andre mindre (se tabell).

Om noen sesonger får vi se om Skjærgaarden gartneri lykkes med eksperimentet.

Fingeren i jorda

Dagbladet hang med på Bollestads rundtur til matprodusenter i Tønsberg. Målet var, bokstavelig talt, å putte fingeren i jorda - og å få et innblikk i problemer og løsninger i moderne matproduksjon. Turen var også et ledd i forberedelsene til klimaforhandlingene med bøndene.

Fredag i forrige uke undertegnet regjeringen og bondeorganisasjonene en intensjonsavtale om å arbeide for reduserte klimagassutslipp - men også å øke opptak av karbon fra jordbruket.

BARE SPRØYT: Mattilsynet fører statisikk over sprøytemidler et cetera som som brukes i Norge. Tabellen viser bare et lite utdrag. (Klikk på bildet for stor versjon.)
BARE SPRØYT: Mattilsynet fører statisikk over sprøytemidler et cetera som som brukes i Norge. Tabellen viser bare et lite utdrag. (Klikk på bildet for stor versjon.) Vis mer

Kan nye produksjonsmetoder binde karbon i jorda? Kan bøndene dermed sitte med nøkkelen til å løse Co₂-krisa?

Denne problemstillingen blir stadig mer aktuell. Potensialet i jordkarbon diskuteres heftig internasjonalt.

Tidligere i år publiserte Nibio (Norsk institutt for bioøkonomi) en rapport som omhandler den nyeste forskningen på feltet. Konklusjonen er at potensialet er enormt, men at det ennå er mye usikkerhet knyttet til de ulike metodene.

En ting hersker det likevel relativt stor enighet om: Dersom alle land klarer å øke innholdet av karbon i dyrka mark med 0,4 % per år, vil det forhindre videre økninger i Co₂ i atmosfæren relatert til menneskelig aktiviteter.

Det såkalte «Fire-promille-prinsippet» ble også slått fast under Klimaforhandlingene i Paris.

Men, så var det metoden, da.

Under de pågående forhandlingene med bøndene vil regjeringen at bøndene forplikter seg til å foreta omfattende kutt i næringen. Men, hvordan?

Under forhandlingene vegret bøndene seg for å signere en slik avtale, nettopp på grunn av uvissheten om hvordan slike Co2-kutt - og særlig karbonbinding - skal realiseres.

Men, Bjørge Madsen i Åsgårdstrand er den som kan være nærmest. At landbruksdepartementet velger å besøke nettopp Skjærgaarden Gartneri er neppe tilfeldig. Det hviskes om superbonden.

KOMPOSTKAMERATENE: Skjærgaarden gartneri komposterer husdyrgjødsel fra kolleger i nærområdet. Komposten blir tilført jordene på våren eller på høsten og bidrar til økt karboninnhold og jord som blir motstandsdyktig mot sykdommer. Foto: Skjærgaarden Gartneri
KOMPOSTKAMERATENE: Skjærgaarden gartneri komposterer husdyrgjødsel fra kolleger i nærområdet. Komposten blir tilført jordene på våren eller på høsten og bidrar til økt karboninnhold og jord som blir motstandsdyktig mot sykdommer. Foto: Skjærgaarden Gartneri Vis mer

- Nøkkelen ligger i mengden organisk materiale i jorda, sier han.

Mengden organisk materiale synker jevnt og trutt i dyrka mark - både i Norge og andre land - som følge av konvensjonelle dyrkingsmetoder. Det er en annen måte å si at det blir mindre karbon i jorda - ettersom den nettopp er bundet opp i organisk materiale, påpeker Madsen:

JORDISK FRELSER: Bjørge Madsen ved Skjærgaarden gartneri har eksperimenterer med en metode der han ikke trenger å bruke sprøytemidler og kunstgjødsel. På toppen av det hele vil tar jorda opp i seg karbon og bidrar dermed til å redusere Co2-innholdet i atmosfæren.
JORDISK FRELSER: Bjørge Madsen ved Skjærgaarden gartneri har eksperimenterer med en metode der han ikke trenger å bruke sprøytemidler og kunstgjødsel. På toppen av det hele vil tar jorda opp i seg karbon og bidrar dermed til å redusere Co2-innholdet i atmosfæren. Vis mer

Bærekraftig jordbruk

- Kunstgjødsel har vært veldig bra for produksjon, men det har ikke vært bra for matjorda. Det sier til og med Yara! (Yara produserer kunstgjødsel, red anm.) Nå anbefaler også de at jorda tilføres organisk materiale, sier Madsen.

- Nibio har forsket i over 50 år på dette. Er det mulig å bygge jord med kunstgjødsel og konvensjonelle jordbruksmetoder? Neppe. Forskningen deres viser at mengden av organisk materiale går ned. Så, det er på tide å prøve nye metoder, sier Madsen.

Ved gartneriet har de i flere år eksperimentert med bærekraftig jordbruk. Nå begynner arbeidet å kaste av seg. Blant de innvidde driver de med det som har fått merkelappen regenerativt jordbruk.

- Det begynte som et lite eksperiment, men nå ser vi hvordan vi kan skalere det opp. Det handler i bunn og grunn om å resirkulere ressurser, forklarer Madsen.

Det mest sentrale i regenerativt jordbruk er å finne farbare metoder som ikke benytter kunstgjødsel og sprøytemidler - og samtidig bidrar til å binde karbon i jorda. Dette kinderegget er Den hellige gral for et lite, men voksende nettverk av framoverlente matprodusenter.

Madsens metode

Gartneriet bruker en temmelig komplisert framgangsmåte og han innrømmer at det fort blir nerdete.

- Ja, dette med jord ser ut til å tiltrekke seg mange nerder! Høydepunktet for nerdete jordhelsediskuskjon husker jeg godt. Det var det øyeblikket da jeg så over på en servitør i baren hvor vi hadde samlet over 150 deltakere etter en internasjonal meitemarkkonferanse i Nord Carolina USA. Vi diskuterte meitemark-arter og hva som skulle til for å gjøre de forskjellige artene fornøyde med tilværelsen. Denne servitøren så seg stadig rundt som om hun akkurat hadde skjønt at hun var med på skult kamera, ler Madsen.

JORDA RUNDT: Bollestad (KrF) får en god omvisning av av Bjørge Madsen og hvordan de jobber med jordforbedring i Åsgårdstrand.
JORDA RUNDT: Bollestad (KrF) får en god omvisning av av Bjørge Madsen og hvordan de jobber med jordforbedring i Åsgårdstrand. Vis mer

Han blir raskt opptatt med å forklare litt mer:

- Vi sier gjerne at vi jobber med naturen og ikke mot når vi ikke tillater at jorda blir svart - og samtidig spiller til flere ulike planter på samme jordlapp.

- Hvordan hjelper det jorda?

- Det fine er at fotosyntesen er fantastisk til å hente karbon fra atmosfæren - hvor det er for mye - og ned i jorda hvor den hører hjemme, forklarer Madsen entusiastisk.

JORDNÆR JORDNERD: Bollestad må ha beina på jorda - for Madsen forteller om jord så lenge noen hører på.
JORDNÆR JORDNERD: Bollestad må ha beina på jorda - for Madsen forteller om jord så lenge noen hører på. Vis mer

- Det som skiller ørken og matjord er karbon under nedbrytning. På engelsk skiller de mellom soil og dirt, sier han pedagogisk.

Han forteller fornøyd om hvordan deres metode går utenpå det FN har satt seg som mål:

- Her på Skjærgaarden har vi doblet organisk innhold over ti år. FNs klimamål ønsker at vi øker med fire promille i året. Vi gruser FN med andre ord!

- Hvordan klarer dere det?

«Never doubt that a small group of thoughtful, committed citizens can change the world; indeed, it's the only thing that ever has.» Margaret Mead (sitatet dukker stadig opp i litteraturen om jordhelse)

- Det er summen av alle tiltakene. Men, det er særlig viktig at vi komposterer alt produksjonsoverskudd, som vi fører tilbake til jorda.

I tillegg til komposten, er det konstant grønt plantdekekke på jordene. Det betyr at jordene skal være svarte så lite som overhodet mulig.

Madsen har stor tro på at metoden kan overføres til andre produsenter:

- Om vi lykkes med dette, er det vel og bra for oss. Men, det som gjør det interessant er at vi kan skalere dette opp og få det til å virke nær sagt hvor som helst. Til fylke og landet for øvrig, sier han og legger til:

- Jeg mener det er mulig at vi kan bruke dette systemet i hele Vestfold. Og når vi vet at 25 prosent av Norges grønnsakproduksjon foregår her i fylket, så hadde vi tatt mye i en jafs!, sier han energisk.

- Det at metoden er skalerbar gjør det så spennende å drive med, sier han og forklarer at de stadig gjør justeringer i hvordan de driver jordarbeidet.

- Er Norge spesielt egnet for dette?

- Det som er spesielt med Norge er at vi er så godt organisert og at det korte avstander - både mellom produsentene, men også til politikerne, sier han og nikker mot landbruksministeren.

Departementet interessert

De nye metodene har vakt oppsikt. Også hos Landbruksdepartementet.

- Jeg er imponert over det jeg har sett her. Først og fremst over bærekraften i prosjektet, men også at de tør å satse på det de har tro på.

- Det er dristig. Det er kunnskapsbasert og de har fått med seg svært kunnskapsrike folk på prosjektet, sier Bollestad og viser til at Skjærgaarden Gartneri har fått kyndig veiledning av fremadstormende fagfolk.

- Det er en helhet her som gjør meg imponert.

- Hva tenker landbruksministeren om at dagens konvensjonelle dyrkingsmetoder ikke er bærekraftige - bør ikke det få politiske konsekvenser?

- Vi må i alle fall tørre å se i øynene hva de driver med her. Og vi må lytte til det de sier. Vi skal ha med oss at det finnes måter å produsere mat på som tar hensyn til klima. Så er det selvsagt viktig at produktene holder høy kvalitet, legger hun til.

HIMMEL OG JORD: Å klippe snorer er ikke noe nytt for Bollestad som har vært lokalpolitiker i mange år. Hun fikk æren av å åpne et nytt forsøksfelt i Åsgårdstrand.
HIMMEL OG JORD: Å klippe snorer er ikke noe nytt for Bollestad som har vært lokalpolitiker i mange år. Hun fikk æren av å åpne et nytt forsøksfelt i Åsgårdstrand. Vis mer

- Det tar fryktelig lang tid å bygge matjord. Og det er bare tre prosent av Norges areal som er egnet til å dyrke på. Så, det å overlate jorda i bedre forfatning til neste generasjon er viktig. Tar vi ikke vare på dette, så skjærer vi av greina vi sitter på, sier Bollestad.

Madsen forklarer at en annen fordel med Norge er hvor kort vei det er mellom bønder og beslutningstakerne:

- Det går en stund mellom hver gang en tysk bonde får besøk av en minister, for å si det sånn, sier Madsen. Og med det ligger det en forhåpning om at eventuelle nyvinninger er enklere å spre til bønder i Norge - enn land hvor organisasjonsgraden er dårligere.

- Viktig å satse

- Vi er glade for at dyktige bønder som Bjørge Madsen og Kristin Stenersen retter oppmerksomheten mot jordhelse, sier daglig leder i Økologisk Norge Børre Solberg.

- Økobønder, forskere og rådgivere som jobber med økologisk jordbruk har i mange år vært en spydspiss på dette området, i samsvar med de økologiske grunnprinsippene. Det er også deres arbeid som har inspirert Madsen og andre konvensjonelle bønder til å prøve ut økologiske metoder, sier han og ønsker enda mer oppmerksomhet fra ministeren:

SENTRAL ROLLE: Børre Solberg i Økologisk Norge mener man må utvikle det konvensjonelle jordbruker i mer bærekraftig retning. Foto: Økologisk Norge
SENTRAL ROLLE: Børre Solberg i Økologisk Norge mener man må utvikle det konvensjonelle jordbruker i mer bærekraftig retning. Foto: Økologisk Norge Vis mer

- Vi ser det som svært positivt at landbruksministeren anerkjenner hvor viktig jordhelse er for å få et framtidsrettet og mer miljøvennlig landbruk.

- Det økologiske jordbruket har en sentral rolle i å utvikle også det konvensjonelle jordbruket i mer miljøvennlig og bærekraftig retning. Nettopp derfor blir det viktig å satse mer på vårt arbeid for å videreutvikle de økologiske metodene. Vi ønsker fortsatt å være i front og lede an på dette området. Landbruksministeren er velkommen til å møte våre inspirasjonsbønder og se hvordan faglig dyktige og framtidsrettede økobønder jobber