Beijing Palace er i Europa-toppen på vin. Men så var det maten, da.

- Det er jo faktisk helt fullt, sa Fredag måpende og tittet rundt i det avlange lokalet rett nedenfor Blitzhuset.

Og visst var det fullt. På en vanlig midtukedag i Oslo-vinteren er Beijing Palace stappfullt av sultne – og tørste – gjester. Inspirert av de lystige lagene rundt dem valgte Robinson og Fredag å grave dypt for å smake så mye av menyen som mulig. De bestemte seg for et rikt utvalg dim sum, det vil si kinesiske småretter. Deretter hovedretter med indrefilet i sursøt saus og lammekarré med saus på hvitløk og karri, samt en liten porsjon crispy duck, på tradisjonelt vis med hoisin-saus, agurk, vårløk og små pannekaker.

- Jeg gleder meg, sa Fredag.

- Ja, og om det snart kommer en kelner for å ta bestillingen vår, så kan jo dette bli veldig bra.

Først etter 15–20 minutter kom kelneren til bordet vårt – en bieffekt av fullt hus, kanskje.

- Har dere også bestemt dere for vin, ville han vite.

Vin er nemlig en stor greie på Beijing Palace. I årevis har den uformelle kinarestauranten tiltrukket seg vinkjennere og gourmeter fra hele landet. Og vinkartet leverer på høyt Europa-nivå den dag i dag. Fredag måpte, mens de Burgund- og Bordeaux-tunge listene ble saumfart.