ENDRING: En ny svensk lov pålegger alle matbutikker å informere om plastens negative miljøpåvirkning. Er du blant dem som handler i Sverige, vil du oppleve at for eksempel Nordby Supermarket har dyrere poser enn før og har hengt opp skilt med miljøinformasjon. Foto: Terje Bendiksby/NTB SCANPIX
ENDRING: En ny svensk lov pålegger alle matbutikker å informere om plastens negative miljøpåvirkning. Er du blant dem som handler i Sverige, vil du oppleve at for eksempel Nordby Supermarket har dyrere poser enn før og har hengt opp skilt med miljøinformasjon. Foto: Terje Bendiksby/NTB SCANPIXVis mer

Ny svensk lov om plastposer

Vi bruker 180 plastposer i året: Nå tar svenskene plastposegrep

Hver av oss bruker 180 plastposer hver i året. Tallet skal ned til 40 pr år.

Det lyser grønt, rødt og oransje i frukt- og grønnsakavdelingen hos Coop Kristinedal i Jønkøping, men når det kommer til innpakning er eneste mulige farge brunt.

PLASTFRITT: Forbruket av lettvektsplastposer skal ned. Mange butikker oppfordrer til at du har med egen emballasje, eller bruker papir. Foto: SHUTTERSTOCK/NTB SCANPIX Vis mer

Alle de tynne plastposene er i sommer erstattet med papirposer beregnet for mat.

Flertallet av svenske matbutikker har ikke gått så langt som til å kutte ut engangsposene i plast, men Sverige har i sommer tatt et stort skritt videre for å minske forbruket av plastposer.

«Vi ser effekten allerede. Informasjonen får folk til å tenke seg om. Flere benytter papirposer og mange kommer med egen emballasje.» Rita Andreasson, kasseansvarlig, Nordby supermarked

1. juni kom en lov som pålegger alle svenske matbutikker å informere om plastposens innvirkning på miljøet.

I KURV OG POSE: Stine Hammer Aarsæther har handlenett i sykkelkurven når hun handler hos Ekte Vare på Sagene i Oslo. Kurven er super å samle varer i. Plastposer har hun sluttet å bruke. Foto: TINE FALTIN Vis mer

Den nye loven pålegger også butikkene å redegjøre for antall innkjøpte plastposer pr år.

Regn med at Norge følger etter.

Doblet prisen

Nordby supermarked utenfor Strømstad har i forbindelse med den nye loven doblet prisen på plastposer og i henhold til loven satt opp skilt om plastens innvirkning på miljøet.

- Vi ser effekten allerede. Informasjonen får folk til å tenke seg om. Flere benytter papirposer og mange kommer med egen emballasje, sier kasseansvarlig Rita Andreasson, som framover tror på stor utvikling innen emballasje egnet for gjenbruk.

Hennes kollega, frukt og grøntansvarlig Mikael Adolfsson, ønsker å gjøre som Coop i Jønkøping.

ALLTID HANDLENETT: Sofie W. Andersen har sagt farvel til plastposene. - Jeg har alltid med meg et par handlenett i veska, sier hun. Foto: TINE FALTIN Vis mer

- Problemet er at mange papirposer ryker om de blir fylt med litt vekt. Når vi finner et produkt som tilfredsstiller våre krav, vil vi bytte ut plastposene med papir eller tilby papir parallelt med mer miljøvennlig plast, sier han.

Vil ikke ha plast

Norge har ingen lovregulering, men handlenett selger stadig bedre hos de store kjedene, som også gjør grep for å minske plastposeomfanget (se faktaboks). I butikken «Ekte Vare» på Sagene i Oslo er det papir og gjenbruksemballasje som gjelder.

NULL PLAST: Poteter trives ikke med plast. Selv for kortere transportstrekninger er papir et godt altetrnativ. Foto: SCANPIX Vis mer

- Vi ber alle våre leverandører om å få maten levert uten plast, sier innehaver Øyvind Våge, som sammen med kona Sadie Gross Lawler driver matbutikken og kafeen med økologisk, bærekraftig og lokalprodusert mat .

Ekte Vare tilbyr heller ikke plastposer til å ta varene hjem i. De som ikke har med emballasje, kan kjøpe resirkulerte papirposer eller økologiske bomullsnett. Til frukt og grønt får kundene maisposer.

Samme holdning finner du i stadig flere kolonialbutikker landet rundt.

Alltid handlenett

Sofie W. Andersen står med et velfylt handlenett under armen utenfor Ekte Vare.

- Jeg har alltid med meg et par handlenett i veska. Det virker rart på meg at folk tar med seg plastposer hjem hele tiden, når et handlenett tar så liten plass og gjør samme nytte, sier hun.

PLASTMOTSTANDER: Hos Øyvind Våge i butikken Ekte Vare nytter det ikke å be om plastpose. Papirpose eller handlenett i økologisk bomull kan du derimot gjerne kjøpe. Foto: TINE FALTIN Vis mer

Hun tror på den daglige miljøinnsatsen.

- Om det hjelper i det store og det hele, er jeg ikke helt sikker på, men den lille innsatsen med eget handlenett føles bra.

Mat og miljøinformasjon

I en rekke svenske butikker finner du nå både skilt med miljøinformasjon og kjøpmenn som slår av en miljøprat.

MILJØVENNLIG OG FRISTENDE: Maten slik vi liker å se den, uten plast. Helt enkelt er valget ikke. Bruker ikke produsentene emballasje når frukt og grønt skal ut i butikk, er utfordringen at maten fortere blir dårlig. Foto: SHUTTERSTOCK Vis mer

I Coop-butikken i Jønkøping er det ennå noen som spør etter de tynne plastposene, men etter en prat synes de fleste ifølge Sverige Radio at tiltaket om å erstatte plast med papiremballasje til frukt og grønt er prisverdig.

Mange kunder velger gjenbruksemballasje, men det er langt igjen til målet om i 2025 ikke å bruke mer enn 40 plastposer årlig. I Norge ligger forbruket på rundt 180 plastposer i året pr person.

STORFORBUKERE: I Norge bruker hver innbygger omtrent 180 plastbæreposer i året. EUs mål er å redusere til 90 poser per person per år innen 2019 for deretter å redusere til 40 poser per person per år innen 2025. Foto: Nina Hansen Vis mer

Nordmenn bruker posene om igjen

Det kan ta flere hundre år å bryte ned en plastpose i naturen.

I Norge havner imidlertid få plastposer i naturen. Over 80% av posene brukes om igjen til håndtering av avfall, ifølge Miljødirektoratet.

Plastposen er ikke bare forbundet med negativitet, mener Statens forurensningstilsyn (SFT), som har vurdert miljøkonsekvensene av forskjellige typer bæreposer.

SFT har konklusert med at det ikke er ønskelig å fjerne plastposene fra markedet, slik andre land har gjort.

Årsaken er at plastposer i et livsløpsperspektiv totalt sett kommer bedre ut miljømessig enn papirposer.

SØPPELØYA: Det flyter over med plast og søppel på Midwayøyene. I 2050 vil det være mer plast enn fisk i havet. Video: CNN Vis mer

Handlenett best

Om du vil bære varene hjem fra butikken på grønnest mulig måte, er det aller beste et handlenett som du kan bruke mange ganger, mener både SFT og Fremtiden i Våre Hender (FIVH).

Plast eller matsvinn?

Mange av oss synes det er unødvendig at frukt og grønt kommer til butikken kledd i plast.

Svaret fra produsentene og dagligvarebransjen er at dersom vi fjerner emballasjen dukker et annet, og mye større miljøproblem opp: Matsvinn.

- Den største miljøbelastningen ved frukt og grønt er at produktet blir kastet istedenfor å bli spist, sier Anne Marie Schrøder i Matvett i et intervju på Norgesgruppens hjemmesider.

Forsvarer plast rundt grønt

Fremtiden i Våre Hender (FIVH) vil ikke frede papirposen og mener at plastemballasje rundt frukt og grønnsaker ofte kan forsvares.

Årsak? Det er mer ressurskrevende å produsere papir enn plast. Dessuten er det mer plasskrevende og tyngre å frakte, noe som fører til større utslipp fra transport.

Øyvind Våge i Ekte Vare, har tatt valget om å kutte ut plastposer helt - og vil utvilsomt få følge av flere. Butikkens ønske om å få frukt og grønt uinnpakket fra leverandør blir som regel etterkommet.

- Noen stor gevinst på holdbarhet ser jeg ikke dersom det er plast rundt. Det jeg derimot ser er at kundene blir veldig glade når maten ligger uinnpakket. «Å, så deilig med en agurk uten plast,» sier de.