SMAKSPANEL: Kokkene Lars Barmen (til venstre) og Stig Drageide har hjulpet oss å smake på all maten in Stortingskantina. De ble ikke nevneverdig imponert.S
SMAKSPANEL: Kokkene Lars Barmen (til venstre) og Stig Drageide har hjulpet oss å smake på all maten in Stortingskantina. De ble ikke nevneverdig imponert.SVis mer

Smakstest av maten i restauranten på Stortinget

Vi testet Stortingskantina: - På grensen til hva man kan servere

Har du noen ganger lurt du på hva politikerne spiser på Stortinget? Vi har testet Stortingskantina.

STORTINGET (Dagbladet): Det ble ramaskrik da Dagbladet avdekket enorme forskjeller i standarden på maten i fengsel, studentkantiner - og sykehjem. Politikere i valgkampmodus raste og bannet, og lovet bot og bedring.

Vi tok med oss kokkene Lars Barmen og Stig Drageide til Stortingskantina for å smake på hvordan det står til med maten stortingspolitikerne får servert.

Det er kanskje ingen overraskelse at politikermaten kommer fryktelig mye bedre ut enn den som blir servert beboerne på sykehjemmet i Halden, men det er langt fra luksus i Stortingskantina.

Gamle klassikere om igjen

Å spise i restauranten på Stortinget er en aldri så liten tidsreise. Rent bortsett fra all historien som sitter i veggene, og de kjente ansiktene som sitter rundt i spisesalen, er det også mye mathistorie på tallerkenen.

Lars Barmen trekker frem maten som ble servert på Hareide-fergen på 80-tallet mer enn én gang.

- Det virker som om de har hatt samme menyen de siste tjue-tredve årene, sier Stig Drageide, kokk og kjøkkensjef på Hotel Continental.

KLØR I FINGRENE: Det er ikke så mye som skal til for at det blir bra, mener Lars Barmen (t.v.) og Stig Drageide. Her sitter de i kaffebaren ved siden av Stortingsrestauranten. Selve restauranten har absolutt fotoforbud.
KLØR I FINGRENE: Det er ikke så mye som skal til for at det blir bra, mener Lars Barmen (t.v.) og Stig Drageide. Her sitter de i kaffebaren ved siden av Stortingsrestauranten. Selve restauranten har absolutt fotoforbud. Vis mer

Selv oppdaterte han flere av de gamle smørbrødklassikerne på Theatercaféen da han begynte der, og ja, det ble tilløp til drama blant noen av de litt eldre stamkundene.

- Men om de først smaker på de nye smørbrødene, så liker de det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ikke bare-bare å tulle med de gamle klassikerne. Så til stortingsmaten.

Nøktern mat til nøkterne priser

- Det lyser litt Gerhardsen av den buffeten, sa Barmen, etter å ha sett rundt på utvalget - og forsynt seg med salat.

Etter å ha smakt på all maten, er det fortsatt nøkternhet kokkene trekker fram, mer enn sunn og spennende mat.

De er likevel enige om at det er mye mat for pengene. Vi betalte fra 10-22 kroner for påsmurt brødmat og 38 kroner for varmmat.

Og selv om prisen er gunstig, er det ingen tvil om at her er det et stort forbedringspotensiale.

Begge kokkene snakker nesten like mye om hva som mangler, og hva som kunne vært gjort «bare litt annerledes», enn hva som faktisk er på tallerkenen.

- Det er ganske uinspirerende. Og det er synd, for det er så lite som skal til for at dette blir bra, sier Drageide.

- Det er heller ikke ting som koster noe, hverken i råvarer eller arbeidstid, bare man planlegger litt, sier Barmen.

Slik testet vi:

Vi smakte oss gjennom all sal-maten i Stortingets restaurant, en tilfeldig valgt dag et par uker før valget.

Vi har sett på utvalg, presentasjon, sammensetningen av de ulike rettene, og ikke minst, vurdert smaken på hver enkelt rett.

Totalt står kantina til terningkast 3.

Det er verdt å merke seg at Stortingets restaurant har noe redusert tilbud utenom Stortingets åpningstider.

Slik svarer Stortinget på testen

Dagbladet har presentert Stortinget for hovedtrekkene i anmeldelsen, og her er deres svar:

- Vi bruker kun én ferdigdressing, de andre produseres på kjøkkenet, og fylles på plastflasker. Den dagen dere besøkte oss kunne dere for eksempel prøve hjemmelaget ratatouille til kalkunen, og hjemmelaget remulad til fiskekakene. Det var også satt fram smeltet smør til fiskekakene.

- Smørbrødene lages også her på huset. Vegetarianere kan velge å spise salat, eller påsmurt uten kjøttpålegg. Når det gjelder utvalg i salatbaren og av påsmurt, så er det slik at alternativene i sommerperioden består av redusert tilbud i forhold til ordinær driften, som tiltar etter Stortingets åpning i oktober. Dette er altså ikke et representativt tilbud for restauranten, men et «sommertilbud» med redusert utvalg og redusert åpningstid.

- Etter Stortingets åpning serveres det også frokost og hjemmelagde mellommåltider som havregrøt, egg, yoghurt med frukt, smoothie etc i kaffebaren – i tillegg til tilbudet i kafeteriaen i stortingskvartalet.

Slik var maten, rett for rett:

Fiskekake med råkostsalat, stekte poteter og remulade

Denne retten ser helt greit hverdagslig ut: Fiskekake med råkostsalat, stekte poteter og remulade. Det smaker den også: Dette er streit og grei hverdagsmat. Dessverre blir det ikke noe særlig mer enn det.

Fiskekaken kostet 38 kroner.
Fiskekaken kostet 38 kroner. Vis mer

- Dette er ferdigmat. Ferdig kuttet grønnsakmiks, ferdig remulade, ferdige fiskekaker, og ferdig kuttete poteter.

- Det blir litt mye knasing. Stekeskorpe på poteter, stekeskorpe på fiskekaka - og rå, litt tørre grønnsaker. Sprøtt, sprøtt, sprøtt, sier Drageide.

Kokkene etterlyser saus. Litt smeltet smør eller rømme til potetene, litt eddiklake til råkostsalaten.

- Jeg er glad jeg har vann til, ler Barmen.

Det blir en firer, men den er syltynn.

Kalkun med ratatouille og stekte poteter

Det er ikke mye kjøtt i porsjonen, maks hundre gram, men det er til gjengjeld mørt og overraskende saftig. Ratatouillen er grei, men mye tørrere enn vanlig for den provençalske grønnsakstuingen. Den er godt krydret, men det tørkete krydderet kunne med fordel ha kokt litt mer inn - eller blitt byttet ut med ferskt.

Kalkunbryst: En porsjon kostet også 38 kroner.
Kalkunbryst: En porsjon kostet også 38 kroner. Vis mer

- Det tørre krydderet slår igjennom som tørt høy.

Saftig kalkun til tross, kokkene savner saus også her, noe som kanskje skyldes tidenes tørreste ratatouille. Det er ikke feil i seg selv, men uten saus til, blir totalinntrykket for tørt.

Kokkene er skjønt enige om hva som mangler:

- Det blir for tørt, her trenger vi noe saus. Det må heller ikke være en egen saus, men bare litt mer hermetiske tomater i ratatouillen. Gi den fem minutter lenger i panna, og noen ferske urter, så er vi der.

Porsjonen er fin til lunsj, men vil kanskje oppfattes som litt knapp til middag.

SALATBAREN:

Salatbaren var av veldig varierende kvalitet og utvalget var mildt sagt eklektisk, men det var mye å velge mellom.

SALAT: Lars Barmen valgte blant annet råkost, grønnkål, makrell i tomat, pastaskruer, tunfisk og tomater. Denne kostet 11 kroner.
SALAT: Lars Barmen valgte blant annet råkost, grønnkål, makrell i tomat, pastaskruer, tunfisk og tomater. Denne kostet 11 kroner. Vis mer

Fra et par typer grønn salat, grønnkålsalat, boksetunfisk, tomater, råkostsalatblanding, lett overkokt pasta, krutonger, vannmelonbiter, og en litt for gammel linse- og bønnesalat, som var på grensen til hva som går an å servere.

- Du har alt du trenger her, proteiner, ferskt, rått, salat, bønner, vinaigrette og krutonger - men skulle gjerne sett litt mer spenn i smak; noe salt noe syrlig, det skal ikke så mye mer til enn en sylteagurk eller rødbete, sier Drageide.

SALAT: Stig Drageide valgte tomater, krutonger, grønnkålsalat, brokkoli og bønnesalat. Pris: 22 kroner.
SALAT: Stig Drageide valgte tomater, krutonger, grønnkålsalat, brokkoli og bønnesalat. Pris: 22 kroner. Vis mer

Utvalget er bredt, men ikke av de aller mest spreke eller gjennomtenkte kokkene har sett. De skulle gjerne sett flere ferdige salatblandinger. Slik det er nå, er det tydelig at flere av de kuttete grønnsakene har ligget der litt for lenge.

- Folk går i fella med halvfabrikata, og setter det rett på buffeten, sier Drageide.

- Bruk gjerne halvfabrikata, men pimp det litt – friske urter, oliven, salt, søtt, kanskje noe ost eller kjøtt? supplerer Barmen.

BRØDMAT: Mye brød og lite futt

Det var mye av det samme som gikk igjen da vi smakte på brødmaten.

Det aller mest elementære er påsmøringen:

- Det første du lærer på kokkeskolen er å smøre på skiver. Det skal være jevnt med smør over hele skiva, ikke bare litt på midten, sier Barmen.

- Salaten de har brukt ser kanskje fin ut, men den er alt for skjør til å beholde spensten når det står så lenge nedkjølt, sier Drageide. - Bytt ut med litt hjertesalat eller isbergsalat, så er mye gjort.

Det ene er tilbehøret: Det var den samme salaten, og de samme tre grønnsakene på topp.

En siste ting er mengden brød i forhold til pålegg. Spesielt i de finere rundstykkene og bagettene blir det mye brød og lite pålegg.

Terningkastene spriker litt på brødmaten, men snittet er uansett en helt streit treer.

Mellomgrov frøbagett med skinke

Den mellomgrove frøbagetten med krydderskinke, salat, tomat og agurk imponerte smakspanelet mest.

Vi testet Stortingskantina: - På grensen til hva man kan servere

Det er riktignok de samme grønnsakene og salaten, og tomaten hadde sett bedre dager, men her er det både grovere brød og hele frø - og ikke minst en skikkelig skinke.

- Her har de tråkket til på det meste, dette var jo godt!

Med litt mer ordentlig smør, eller kanskje litt sennep, en litt mer crispy salat og spretten tomat, kunne vi her fått en femmer, men det mangler dessverre fortsatt litt.

Grovt triangel med ost, skinke, paprika, agurk

Testens groveste rundstykke har raust med pålegg: En svær osteskive og to skiver skinke, samt salat, tomat og agurk - og kokkene roser brød-til-pålegg-ratioen.

Vi testet Stortingskantina: - På grensen til hva man kan servere

- Dette smaker akkurat det du tror,

- Dette er klart et av topp-tre-valgene i buffeten.

Skinka er åpenbart industriell, en klassisk påleggsskinke, og fibrene kommer ikke fram på samme måte som på bagetten over, men den smaker akkurat det den skal.

Litt tørr kant på osten, men vi velger å tro at de har vært litt uheldige.

Halvt rundstykke med nøkkelost

Dette rundstykket var et av de siste vi smakte på, og her fant Barmen fram Gerhardsen-metaforen igjen.

Vi testet Stortingskantina: - På grensen til hva man kan servere

- Her har du Gerhardsen på en tallerken.

Det er nøkternt, og kanskje ikke veldig spennende - på den annen side smaker det akkurat det det skal: Rundstykke med nøkkelost og et snev av salat. Liker du det, liker du dette.

Roastbiffsmørbrød

Roastbiffen på dette smørbrødet har nok sett bedre dager. Kjøttskivene er grå og tørre, biffen er overstekt, og det er nok en stund siden det ble skåret opp.

Vi testet Stortingskantina: - På grensen til hva man kan servere

Kjøttet er tørt, men helt greit, og det er rikelig med tilbehør, både grønnsaker, remulade og krydderurter. Brødet er tørt og kjedelig, men her Pblir det i det minste ikke så framtredende.

Rekesmørbrød

Kokkene synes dette ser akkurat så standard ut som det er mulig å få til, men at rekene ikke ser bra ut, de er akkurat litt for gule på farge.

Vi testet Stortingskantina: - På grensen til hva man kan servere

Det blir dessverre litt trist, brødet er kaldt, og litt fuktig, det er for lite smør, og salaten er slapp.

- Det er spesielt viktig med smør og salatblad på rekesmørbrød når man bruker reker i lake, ellers vil laken trekke ned og brødet blir soggy, sier Drageide.

Det er litt knepent med reker, hardkokt egg hadde både fylt opp og mettet.

Halvt rundstykke med kokt skinke, agurk, tomat og salat

Også dette smaker akkurat det det ser ut som. Det er standard presset butikkskinke, med to grove biter grønnsaker på, og et lite salatblad (det minst slappe).

Vi testet Stortingskantina: - På grensen til hva man kan servere

Det er ikke vondt, men det er heller ikke spesielt godt.

Smørbrød med fiskepudding og reker

Sjømaten har fått følge av majones, agurk, søt paprika og sitron. På dette tidspunktet begynte kokkene å få den store hakk-i-plata-følelsen.

Vi testet Stortingskantina: - På grensen til hva man kan servere

- Dette er copy paste. Det samme tørre brødet, den samme triste salaten.

Pålegget er streit, om enn litt utdatert.

- Dette her er noe du kunne fått på Hareideferga i 1984.

Frøhorn med ost og skinke

Ost og skinke er en klassiker som det er nesten umulig å gjøre feil. Frøhornet er knusktørt, og grønnsakbitene i overkant grovkutte.

Vi testet Stortingskantina: - På grensen til hva man kan servere

Vi tror ikke noen vil bli fornærmet over dette, men heller ikke spesielt entusiastiske. Det smaker rett og slett ikke så mye.

Gi oss heller hallthornostogskinkapiffivarmt!

Bagett med røkelaks

Klassisk bagett med røkelaks, litt salat, kremost og dill.

Vi testet Stortingskantina: - På grensen til hva man kan servere

På papiret høres dette helt supert ut, men i praksis føyer dette seg inn i brødfesten til Stortingsrestauranten. Både smak og tekstur i pålegget forsvinner i en sky av seig bagett.

Kremosten er så tynt smurt på at den ikke gir noe smak, og salaten er dvask.

- Det blir veldig mye brød! Her kunne de nøyd seg med halvparten av brødet til samme mengde pålegg.

For røkelaksen smaker godt, bedre enn den fra smørbrødet, men den drukner litt. Pluss for en raus dillkvast, minus for manglende sitronskvis eller sitronbåt.

Smørbrød med røkelaks eller ørret med eggerøre

Røkelaks eller - eggerøre er en klassisk kombinasjon, men som denne testen viser er det mulig å bomme.

Vi testet Stortingskantina: - På grensen til hva man kan servere

Både laks og eggerøre bærer preg av å være gammelt, og har den litt ubestemmelige kjøleskapssmaken som ting får når det har stått for lenge i kjøleskap.

Kokkene mistenker at det er brukt ferdigmiks til eggerøra og laksen er litt harsk.

- Synd, for dette så innbydende ut.

Karbonadesmørbrød

En skive grovt brød med salat, karbonade, stekt løk, tomat, agurk og en persillekvast.

Vi testet Stortingskantina: - På grensen til hva man kan servere

Et helt standard smørbrød som serveres kaldt - og blir dessverre mye tristere enn det kunne ha vært. Karbonaden har små biter av størknet stekefett på, og selv ikke stekt løk og frisk persille kan redde dette.

- Det smaker helt grusomt!

- Den karbonaden er gammel. Og kald. Det er så synd, når vi vet hvor bra et karbonadesmørbrød kan være, og hvor enkelt det er å gjøre.