- Vigelandsparken blir aldri det samme

Når du får vite hva Sinnataggen egentlig er, blir søndagsturen helt ny.

FREIA HEIA: Sjokoladeprodusenten var opptatt av Gustav Vigelands gigantiske parkprosjekt. Og allerede i 1926, altså 18 år før statuen ble avduket, hadde de laget en sjokolade med samme navn som skulpturfallosen. Foto: Scanpix/Freia
FREIA HEIA: Sjokoladeprodusenten var opptatt av Gustav Vigelands gigantiske parkprosjekt. Og allerede i 1926, altså 18 år før statuen ble avduket, hadde de laget en sjokolade med samme navn som skulpturfallosen. Foto: Scanpix/FreiaVis mer
- Vigelandsparken blir aldri det samme

Jeg elsker å lese bøker om sommeren. I feriekofferten pakker jeg en alltid husmannslapskaus av stive og myke permer. Det er som regel ei bok av Hamsun der (Redaktør Lynge, ble det i år), en del nytt og gjerne noen klassikere.

Enkelte klassikere er fin lesning, men i år traff jeg ikke. Jeg led meg gjennom Heart of Darkness av Joseph Conrad og A Room with a View av E.M. Forster (fortsatt ikke lest helt ferdig).

Desto større var gleden over å lese Erlend Loes nye bok Helvete (jævlig mye rør), Kristopher Schaus På vegne av venner (rørende) og Michel Houellebecqs Serotonin (opprørende). Men, det er en Roy Jacobsens bok På randen av Vigeland som er sommerens lille perle.

Allerede på første side krasjer bilen og moren dør. På de neste 60 småsidene forteller mester Roy Jacobsen historien om Vigelandsparken som han elegant fletter sammen med beretningen om sin egen oppvekst. Og begge historiene er like fascinerende.

FERIEBIBLIOTEKET: En salig blanding til bruk i strandstol. Foto: Veldig privat
FERIEBIBLIOTEKET: En salig blanding til bruk i strandstol. Foto: Veldig privat Vis mer

Det er artig at Jacobsens beundring for skulpturene i Vigelandsparken deles mellom det kunstneriske og det ingeniørmessige.

Og enda bedre er det at han trekker fram menneskene som sørget for å sprenge ut en 460 tonns granittblokk i Halden (fedrelandets mest solide grunnfjell, påstås det), som først måtte bukseres med taljer, kraner, hester og svartkledde menn ned til havna, for så å fraktes flytende på lekter inn Oslofjorden (det tok to uker), losses på Bestumkilen, før de lagde en egen jernbane opp til Frognerparken (dette tok ett år).

SINNATAGGENS SØSTER?: Roy Jacobsens bok er sommerens beste lesning.
SINNATAGGENS SØSTER?: Roy Jacobsens bok er sommerens beste lesning. Vis mer

Vel framme ble den digre steinkolossen reist opp i vertikal stilling, men kjapt pakket inn i et omsluttende tretårn hvor tre arbeidere hogde og meislet ut Monolittens figurer etter Gustav Vigelands anvisninger. Det tok fjorten år før skulpturen ble avduket.

Det er helt herlig at Jacobsen nevner steinhoggernes navn (Ivar Broe, Nils Jönsson og Karl Kjær) hele fire ganger i den korte teksten. Slik understrekes hans poeng ganske greit: Hedres den som hedres bør.

Og neste gang jeg er i parken skal jeg ikke se på Sinnataggen, men de tre andre barnestatuene som henger sammen med den, nemlig Flegmatikeren, Sangvinikeren og Melankolikeren – etter de fire temperamentene i gresk åndsliv.

Nå kan du bare begynne å google.

Det minner meg om en annen greker som sa: «Visdom er å vite hva en ikke vet». En tur i parken blir det aldri det samme igjen.

- Vigelandsparken blir aldri det samme
GAMLE BILDER: Tusen takk til Stein Gullik Styrmoe som sendte disse private bildene som er tatt i 1928.
GAMLE BILDER: Tusen takk til Stein Gullik Styrmoe som sendte disse private bildene som er tatt i 1928. Vis mer