Det var skrint i lokalene da Robinson og Fredag benket seg ved et vindusbord en midtukekveld i oslomørket. De romslige lokalene i sidegata til Bygdøy allé er de samme som i flere år huset den velrenommerte fiskerestauranten Mares, og enkelte stamgjester har tilsynelatende fulgt med videre: Det eneste andre paret som var til stede var på fornavn med hovmesteren fra gamle dager.
Godt innafor har lavere skuldrer enn forgjengeren. Lokalet deles i to – en baravdeling og en restaurant-avdeling – av en stor, rød plysjgardin.
Fokuset nå er på å være en god nabolagsrestaurant. Menyen er franskpreget med klassikere som boeuf bourguignon og moules frites – samt hverdagsnødvendigheter som hamburger. Ut av stereoanlegget kimet fransk trekkspilljazz.
Gastropub
- Men er det en bistro eller et brasseri, undret Fredag, med henvisning til en rivaliserende avis’ påståtte mageplask for en stund tilbake.
- Tenker vi kaller det en gastropub, humret Robinson.
Til forrett valgte Robinson krabbekake og papayasalat. For Fredag fristet en varmende fiskesuppe, som fikk følge av en god, moden Chablis.
Robinsons krabbekake var svært dekorativt anrettet, men Robinson var likevel ikke overbevist.
- Her kunne godt krabbesmaken vært kraftigere. Chipotle-aiolien er det heller ikke veldig mye sting i, sa Robinson.
Fredags fiskesuppe smakte OK, men var skjemmet av en småslapp laks og det som Fredag mistenkte å være «fabrikkreker» fra boks.
- Så unødvendig, sukket Fredag mens han løftet en stusslig lake-reke opp av suppa.
Flaska med Chablis viste seg å være et røverkjøp, og vokste for hver munnfull mens Robinson og Fredag ventet på hovedrettene.
Etter den middelmådige starten var ikke forventningene til resten av måltidet høye. Desto større ble overraskelsen. Robinsons konfiterte andelår med asparges, aspargesbønner og linser var det ingenting å utsette på. Det dyprøde kjøttet ble så vidt holdt på plass av det knitrende, porøse skinnet før det falt av beinet. Grønnsakene var friske og sprø, mens linseraguen hadde en dyp tomat- og sellerismak som satt godt til fuglen.
- Nå snakker vi! En sjarmerende rett, måtte Robinson medgi.
Fredag var ikke mindre begeistret over sin lammeplomme, der rikelig med mørt lammekjøtt hadde fått følge av potetkake, gresskarpuré og timiansjy.
- Kjøttet kunne kanskje vært noe rødere i midten, men likevel: Dette er ekstremt god valuta for pengene, sa en strålende fornøyd Fredag.
Flott nivå
En flott, rød burgunder satt ypperlig til begge rettene, og fikk følge Robinson og Fredag videre inn i ostefatet.
Tre rause ostebiter – gruyere, brie og en blåmugg-variant – var fint romtempererte, og fikk følge av et raust glass med hjemmelaget rødløkskompott og tynt hjemmebakt knekkebrød. Nydelig.
Den flotte formkurven på kjøkkenet gjorde at Robinson og Fredag også våget seg ut i dessertmenyen. Robinsons sjokoladeganache med ingefær var rik og fet, og ble supplert av en dyprød passito i glasset.
Her har det skjedd ting: - Fantastisk!
Fredags belgiske vaffel med brunostis og tyttebær ble fulgt av en frisk, søt og spennende dessertvin fra Jura, på druen Petit Manseng, som skapte et flott smaksbilde.
Hjemmelagde trøfler til kaffen ble prikken over i-en, eller i denne sammenheng, under utropstegnet. For med unntak av en litt haltende start, viste Godt innafor et flott nivå gjennom hele måltidet. En svært vennlig og påpasselig kelner bare underbygget inntrykket.
- Hvis man vil spise god, rustikk mat uten å tømme lommeboka helt, er dette stedet, sa Fredag.
- Og bor du i nabolaget, er det bare å møte opp sporenstreks, sa Robinson og tenkte seg om. - Forresten, du trenger ikke engang bo i nabolaget.
