Matsvinn i Norge

Vil tvinge butikkene til å gi bort mat

Vil pålegge bransjen å gi bort mat i stedet for å kaste den.

MILJØVENNLIG: Irmelin Benes har tidligere fortalt Dagbladet hvordan hun sparer penger - og miljøet ved å handle mat på tilbud. Her med butikksjef Ragnar Lystved i hennes lokalbutikk Extra. Nå vil MDG ha en ny matlov som pålegger butikker å gi bort maten de ikke får solgt. Foto: John T Pedersen / Coop
MILJØVENNLIG: Irmelin Benes har tidligere fortalt Dagbladet hvordan hun sparer penger - og miljøet ved å handle mat på tilbud. Her med butikksjef Ragnar Lystved i hennes lokalbutikk Extra. Nå vil MDG ha en ny matlov som pålegger butikker å gi bort maten de ikke får solgt. Foto: John T Pedersen / CoopVis mer

Tall fra Matvett viser at matbransjen kastet mat for 20,6 milliarder i 2018. Une Bastholm i Miljøpartiet de Grønne mener at bransjen har mistet momentum og at farten nå har dabbet av. Dagens tiltak ikke er tilstrekkelig:

- Utviklingen har bremset opp. Det forteller meg at det ikke lenger holder å sette ned prisen på varer, men at det trengs flere og kraftigere virkemidler for å nå FNs bærekraftsmål om å halvere matsvinnet innen 2030.

LØNNSOMT: Dyveke Elset i NorgesGruppen mener det er svært lønnsomt å bekjempe matsvinn. Foto: NorgesGruppen
LØNNSOMT: Dyveke Elset i NorgesGruppen mener det er svært lønnsomt å bekjempe matsvinn. Foto: NorgesGruppen Vis mer

En samlet matbransje har nå satt seg som mål å redusere matsvinnet. Initiativet ble tatt i 2017 og målet er å redusere matsvinn med 50 prosent innen 2030.

Den gang kalte daværende klima- og miljøminister Vidar Helgesen det for «verdens mest ambisiøse avtale mot matsvinn».

Og oppgaven er formidabel. Matvetts beregninger viser at matindustrien, dagligvarehandelen, hotellbransjen, kantiner og forbrukerne i Norge samlet står for et svinn på minst 390.000 tonn mat. Det tilsvarer om lag 76 kilo per innbygger.

Dyveke Elset er kommunikasjonsrådgiver for bærekraft i Norgesgruppen som blant annet eier Meny, Kiwi, Joker og Spar. Hun forteller at bransjen jobber systematisk med å redusere matsvinn:

- Å redusere matsvinn er utelukkende positivt. Det er lønnsomt, bra for klima og bidrar til en bedre fordeling av ressursene. Vi er på god vei til å nå målet om å redusere matsvinnet vårt med 25 prosent innen 2020. Siden 2015 har vi kuttet matsvinnet med 21 prosent, sier Elset til Dagbladet.

Dytter forbrukerne foran seg

Une Bastholm i Miljøpartiet de Grønne gir honnør til arbeidet, men mener at bransjen har lett for å dytte forbrukerne foran seg.

KASTER FOR MILLIARDER: Une Bastholm i Miljøpartiet De Grønne mener det er på tide å sette inn flere tiltak mot matsvinn. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
KASTER FOR MILLIARDER: Une Bastholm i Miljøpartiet De Grønne mener det er på tide å sette inn flere tiltak mot matsvinn. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Det holder ikke å be folk ta seg sammen, slik matbransjen har en tendens til å gjøre. Matprodusentene og butikkene har en stor del av ansvaret for at forbrukerne kaster mye mat, sier Bastholm til Dagbladet og har flere forslag til hvordan dette skal løses:

- De Grønne har tatt til orde for en matkastelov som pålegger dagligvarebutikker og matprodusenter å gi bort overskuddsmat i stedet for å kaste den. I tillegg vil vi øke støtten til matsentralene i Norge.

- Vi trenger mindre forpakninger tilpasset små husholdninger. Vi trenger et forbud mot salg av mat med tap, slik flere europeiske land har innført, for å unngå at folk kjøper mer enn de trenger, påpeker Bastholm.

- I tillegg må matsvinn få større plass i mat- og helsefaget på skolen, for å lære barna gode vaner, sier hun. Hun mener også at tallene kanskje ikke viser hele sannheten:

- Sett under ett står matbransjen etter all sannsynlighet for en større andel av matsvinnet enn forbrukerne. Når matbransjen hevder at forbrukerne kaster mest mat, utelater de å nevne at svært mye av matsvinnet ikke er kartlagt. Vi vet ikke hvor mye mat som kastes i landbruket, oppdrettsnæringen, restauranter og på storkjøkken.

Noen tiltak er effektive

Norgesgruppen har i likhet med de andre aktørene på dagligvaremarkedet satt i gang ulike tiltak. Noen grep har vist seg svært effektive:

- Nedprising på varer i butikk som nærmer seg utgått på dato er det som har monnet mest til nå, sier Elset, men svarer på MDGs kritikk ved å varsle flere nye tiltak framover:

- Fokuset framover er å videreutvikle datovarslingssystemet vårt slik at det skal bli enda lettere for butikkene å iverksette tiltak for å redusere matsvinn. Integrering av holdbarhetsdato i strekkoden vil være et viktig virkemiddel for å få en mer presis varsling, forklarer hun.

Det kan komme godt med. For dagligvarehandelen med grossistleddet står for 18 prosent av det kartlagte matsvinnet i Norge. Elset trekker også fram at matsvinn kan løses med bedre logistikk.

LAGET LAGER: NorgesGruppens nye kjempelager gjør det lettere å bekjempe matsvinn, mener Dyveke Elset. Foto: Asko/NorgesGruppen
LAGET LAGER: NorgesGruppens nye kjempelager gjør det lettere å bekjempe matsvinn, mener Dyveke Elset. Foto: Asko/NorgesGruppen Vis mer

I 2017 åpnet ASKOs nye sentrallager i Vestby. Herfra distribueres varer til blant andre Meny, Kiwi og Joker. Lageret er utstyrt med roboter, kraner, baner og totalt 9000 motorer og utstyr som tilsvarer 400 lastebiler med reoler.

- Det nye lageret er med å bidra til en mer effektiv håndtering av ferske varer - som til syvende og sist er med på å redusere matsvinnet.

Ifølge egne beregninger har lageret forbedret holdbarheten til ferske kjølevarer med opp til en hel dag.

- Ettersom 25 prosent av alle kjølevarer som selges i Norge blir håndtert her, har det mye å si for holdbarheten totalt, forklarer Elset.

Positive trender

Anne Marie Scrøder som er kommunikasjonssjef i Matvett peker likevel på at det er positive trender å spore:

- Det kartlagte matsvinnet i Norge er redusert med 12 prosent siden 2015 og det er veldig bra, sier hun. Samtidig understreker hun at det er langt igjen til målet:

LANGT IGJEN: Anne Marie Schrøder i Matvett mener at Norge er på god vei, men at det likevel er langt igjen til å nå målene. Foto: Matvett
LANGT IGJEN: Anne Marie Schrøder i Matvett mener at Norge er på god vei, men at det likevel er langt igjen til å nå målene. Foto: Matvett Vis mer

- Det er ingen tvil om at vi fortsatt kaster altfor mye mat, sier Schrøder. Hun vil også framheve at selv om mye gjøres av bransjen, er det ingen tvil om at forbrukeren også står for en stor del av matsvinnet.

Matvetts undersøkelser viser nå at færre kaster mat fordi den er gått ut på dato i 2018 enn året før.

- Færre oppgir «utgått på dato» som årsak til at de kaster mat. Nå håper vi at «Se, lukt, smak» vil forsterke denne effekten, sier Schrøder.

Schrøder mener det er grunn til å være optimistisk:

- Vi er på god vei til å nå målet om å redusere matsvinnet vårt med 15 prosent innen 2020.