Plantebaserte erstatninger og in vitro-kjøtt

Vil vi kjenne igjen maten om 20 år?

I 2040 vil mesteparten av «kjøttet» ikke komme fra slaktede dyr, heter det i en ny rapport.

TAKK OG FARVEL? Ifølge en ny rapport vil bare 40 prosent av kjøtt på middagstallerknene i 2040 komme fra dyr. Foto: NTB Scanpix
TAKK OG FARVEL? Ifølge en ny rapport vil bare 40 prosent av kjøtt på middagstallerknene i 2040 komme fra dyr. Foto: NTB ScanpixVis mer

Konsulentselskapet AT Kearney estimerer i en ny rapport at i år 2040 vil bare 40 prosent av kjøttet på tallerkenen vår være kjøtt slik vi kjenner det i dag.

Resten vil være plantebaserte erstatninger, eller såkalt in vitro-kjøtt, kjøtt framstilt i laboratorier.

Ifølge The Guardian, som nylig omtalte rapporten fra konsulentselskapet, har AT Kearney basert sine estimater på en rekke ekspertintervjuer.

«Den store husdyrindustrien er av mange sett på som et unødvendig onde, heter det i rapporten.

Videre heter det:

«Med fordelene nye, veganske kjøtterstatninger og laboratorieframstilt kjøtt har framfor konvensjonelt produsert kjøtt, er det bare et spørsmål om tid før de erobrer en betydelig markedsandel.»

- Skiftet mot mer fleksitariansk-, vegetarisk- og vegansk livsstil er ubestridelig, med mange forbrukere som kutter ned på kjøttkonsumet som et resultat av å bli mer bevisste på miljøet og dyrevelferden, sier partner Carsten Gerhardt i AT Kearney.

KJØTTFRI: The Incredible Burger fra Nestlé inneholder ikke et eneste gram kjøtt.
KJØTTFRI: The Incredible Burger fra Nestlé inneholder ikke et eneste gram kjøtt. Vis mer

Vil redusere andelen kjøtt

Harald Moskvil, økobonde og landbrukspolitisk talsmann i MDG, tror ikke scenarioet AT Kearney skisserer er verken overdrevet eller usannsynlig.

- Utvikling og ny teknologi gjør det mulig med gode erstatninger for kjøtt, og forbrukerne etterspør dette, så andelen ikke-animalske produkter vil nok øke, sier Moskvil til Dagbladet.

Å redusere andelen kjøtt og dyrehold er helt i tråd med miljøpartiets politikk.

- Vi jobber aktivt for dette, både av hensyn til kosthold og miljø, sier Moskvil og presiserer at partiet ikke er imot kjøtt eller for en avvikling av dyrehold, men ønsker å redusere andelen.

HAR TRUA: MDG-bonde Harald Moskvil Foto: Privat
HAR TRUA: MDG-bonde Harald Moskvil Foto: Privat Vis mer

Det vil også være viktig i et globalt perspektiv, sier Moskvil og legger til:

- Skal vi mette 9 milliarder mennesker må vi dyrke mer menneskemat og mindre fôr.

For å oppnå dette mener MDG at politikerne må endre på modellen for tilskudd til dem som dyrker grønnsaker - i de små og mellomstore produsentenes favør.

MDG ønsker også å legge bedre til rette for omsetning av norsk mat lokalt - og å øke kunnskapen om dyrking av menneskemat.

- Det er viktig at landbruket omstiller seg. En kombinasjon av dyrehold og grønnsaker vil i de aller fleste tilfellene gi bedre resultater - og et bedre miljø, sier Moskvil.

- Vil kjenne igjen tallerkenen

Men hva tenker den norske ekspertisen? Vil vi kjenne igjen maten på middagstallerkenen vår om 20 år?

Sosiolog Annechen Bahr Bugge ved OsloMet har lenge forsket på nordmenns matvaner.

- Ja, vi vil kjenne igjen tallerkenen om 20 år, men som en følge av ny kunnskap og ny teknologi, samt den tids tidsånd, vil den nok ha et annet preg, andre ingredienser, smakssammensetninger, tilberedningsmåter og anretninger, sier Bahr Bugge.

Hun tror ikke plantebaserte erstatninger og laboratoriekjøtt kommer til å erstatte ordinært kjøtt, men være et supplement til dem som ønsker å redusere eller ikke ønsker animalske produkter i kostholdet sitt.

- Den norske bonde har høy tillit når det gjelder dyrehold. Og i Norge er forbrukerne langt mer positive til norske enn utenlandske landbruksprodukter. 75 prosent mener at de er svært glad i ordinær kjøttmat, sier Bahr Bugge og legger til:

- Jeg tror neppe vi vil se en så drastisk omlegging i løpet av de nærmeste åra i hvert fall.

IKKE KJØTT: Dagbladet politiske redaktør Geir Ramnefjell og WWF-leder Bård Vegar Solhjell smaker på det nyeste innen vegetarprodukter: kunstig kjøtt. Hør «Klimapodden: Tolv miljøløsninger» her: https://aca.st/7bc0b2 Vis mer

- Kjøtt like vanlig som brød

Senior kommunikasjonsrådgiver Marthe Helene Bogerud i MatPrat er heller ikke så sikker på at AT Kearneys estimater holder vann, i hvert fall ikke her på bjerget.

Matprat.no er nettportalen til Opplysningskontoret for egg og kjøtt, som er heleid av norske egg- og kjøttprodusenter.

SKEPTISK: Marthe Helene Bogerud Foto: Matprat
SKEPTISK: Marthe Helene Bogerud Foto: Matprat Vis mer

- I Norge spiser de aller fleste kjøtt. 92 prosent av befolkningen spiser kjøtt ukentlig, og det å spise kjøtt er like vanlig som å spise brød, sier Bogerud.

Hun viser til at kjøttforbruket har vært relativt stabilt de siste åra.

- Men vi ser at debatten om kjøttet har økt. Flere snakker om å redusere kjøttforbruket sitt, men kostholdet til norske forbrukere er foreløpig nokså uendret, påpeker Bogerud.

Videre viser hun til at det fortsatt er mange spørsmål knyttet til laboratorieframstilt kjøtt, og at det er en stund til vi kan kjøpe kunstig framstilt kjøtt i butikken.

- Vi vil nok se en økning i bruken av plantebaserte alternativer ettersom utvalget har blitt større og plantebaserte alternativer er lettere å få tak i enn før. Men kjøtt er en del av kostholdet til de fleste norske forbrukere, og det tror vi fortsatt det vil være fram i tid.

- Norge har bærekraftig kjøttproduksjon

- Hva skiller norsk kjøttproduksjon fra andre land?

- I Norge har vi en bærekraftig kjøttproduksjon. Til forskjell fra mange andre land, er kjøttproduksjonen i Norge småskalabasert, og det er en oversiktlig næring eid av bøndene selv. Kjøttproduksjonen her i landet er i stor grad basert på norske ressurser, og vi har et strengt regelverk som stiller krav til hvordan dyrene skal behandles, sier Bogerud.

- Frykter dere for at den internasjonale plantebaserte trenden vil gjøre seg gjeldende i Norge?

- Nei. Et sunt kosthold er et variert kosthold som består av mye grønnsaker, frukt og fullkornprodukter. Samtidig er vi opptatt av å få fram at det er plass til animalske matvarer som fisk, egg, magre meieriprodukter og magert kjøtt i et sunt og bærekraftig kosthold.

- Hvilken konsekvens kan dette få?

- Norge er et land med krevende klima og utfordrende terreng, som begrenser mulighetene for å dyrke plantemat. Fordi vi er ett av landene med minst dyrkbar jord i verden, er norsk kjøttproduksjon avgjørende for at vi skal kunne være så selvforsynte i Norge som mulig, sier Bogerud.