SUKSESS: 21 år gamle William Rangøy våget nesten ikke snakke med folk da han kom til butikken som utplasseringselev. Nå har gutten med atypisk autisme blitt en medarbeider som gjerne slår av en prat og hjelper kundene. William gjør det meste i butikken og trives med å fylle på varer. Foto: Godt Sagt/Kiwi
SUKSESS: 21 år gamle William Rangøy våget nesten ikke snakke med folk da han kom til butikken som utplasseringselev. Nå har gutten med atypisk autisme blitt en medarbeider som gjerne slår av en prat og hjelper kundene. William gjør det meste i butikken og trives med å fylle på varer. Foto: Godt Sagt/KiwiVis mer

Kunne mottatt trygd, gjør en kjempejobb i matbutikken:

William (21) har autisme og er en ressurs i matbutikken: -Jobber med meg sjøl hver dag

Han kunne sittet hjemme og spilt dataspill. Nå vil han mye heller jobbe i butikken.

- Det var ikke så lett i begynnelsen, innrømmer William Rangøy (21).

«Begynnelsen» var i 2013. Da var han utplasseringselev i butikken. Den gang våget han ikke engang å snakke med kundene.

- Vi visste ikke hvordan vi skulle forklare, og skjønte ikke hvor mye William skjønte, forteller Steffen Johansson, butikksjef i Kiwi Kurland utenfor Sarpsborg.

- Når jeg kommer inn i butikken for å handle, slår mammahjertet mitt. Jeg blir veldig stolt, sier moren til William, Liv Åshild Rangøy.

Jobb framfor trygd

Med diagnosen atypisk autisme kunne William mottatt trygd og vært hjemme. Det vil han ikke.

TRYGG: - Jeg føler meg mindre annerledes nå, sier William Rangøy (rutete bukser).- Ingen tenker på at han har noen diagnonse, sier sjefen, Steffen Johansson (t.h). Her er de sammen med gode kolleger i butikken på Kurland i Sarpsborg. Foto: Godt Sagt/Kiwi
TRYGG: - Jeg føler meg mindre annerledes nå, sier William Rangøy (rutete bukser).- Ingen tenker på at han har noen diagnonse, sier sjefen, Steffen Johansson (t.h). Her er de sammen med gode kolleger i butikken på Kurland i Sarpsborg. Foto: Godt Sagt/Kiwi Vis mer

Han har funnet stedet der han vil være. For selv om han ikke sa stort i begynnelsen, ble han raskt interessert i kjøpmannslivet og nysgjerrig på matvarekjeden han hadde kommet inn i. Han satte seg inn i alt fra eierforhold til nye produkter,

FORBILDE: William våger å være stolt av seg selv. Mange ser på ham som et forbilde. Skjermdump fra Facebook.
FORBILDE: William våger å være stolt av seg selv. Mange ser på ham som et forbilde. Skjermdump fra Facebook. Vis mer

- Er det noe jeg lurer på, kan jeg bare høre med William. Ikke sjelden er han mer oppdatert enn meg, sier sjefen hans, Steffen Johansen.

William har jobbet hardt både teoretisk og praktisk for å lære seg faget. I fjor, da han fikk kompetansebevis i salgsfaget, ble han så stolt at han bare måtte fortelle om det på Facebook.

«Jeg vil vise at man kan ha en diagnose og fortsatt jobbe hvis man setter dette som et mål da», skrev han.

Innlegget fikk tusenvis av «likes», flere hundre kommentarer og ble delt nesten 1496 ganger.

- Jeg er superfornøyd. Åpner det seg en mulighet, får William en stilling, sier Steffen Johansson.

Ikke som andre

Moren skjønte at Wiliam var annerledes allerede da han var baby. Han utviklet seg ikke som andre. I barnehagen lekte han for seg selv og hang ikke med språklig. På skolen ble det enda tydeligere.

NYFØDT: William og mor Liv Åshild Rangøy for 21 år siden. Foto. Privat
NYFØDT: William og mor Liv Åshild Rangøy for 21 år siden. Foto. Privat Vis mer

- William merket det sjøl også. Han er en moden gutt og var tidlig ute med å sette ord på hvordan han hadde det, forteller moren Liv Åshild Rangøy.

Det har vært en lang vei. Da han endelig fikk diagnosen atypisk autisme, løsnet det. William slukte alt om diagnosen

- Han ville bli den beste han kunne bli med sine forutsetninger, forteller mor Liv Åshild Rangøy.

Stilte krav

«Han ville bli den beste han kunne bli med sine forutsetninger» Liv Åshild Rangøy, mor

Diagnose er en forklaring, ikke en unnskyldning. Det er et viktig skille, mener Williams mor, som til daglig er veileder i en arbeid- og inkluderingsbedrift. Bakgrunnen har hjulpet henne også privat.

- Men overfor William har jeg nok navigert mest på magefølelsen, sier trebarnsmoren, som tidvis har presset sønnen ganske hardt.

- Jeg ville at han skulle strekke seg, mestre, utvikle seg til å bli en selvstendig voksen, sier moren som mener stefaren også har gjort en flott innsats og tatt «guttepraten» når det var det som skulle til.

Var William sur i oppveksten, fikk han beskjed om å gå en tur og komme tilbake når han «hadde gjort noe med humøret».

- Han kom alltid tilbake blid, forteller moren.

Hennes utgangspunkt er at alle mennesker må anstrenge seg, uansett hvem de er.

- Men kravene må balansere. Jeg vet hvor langt jeg kan gå, sier hun.

Vil være positiv

Steffen Johansson hadde aldri hatt en medarbeider med autisme, og legger ikke skjul på at kommunikasjonen var vanskelig i begynnelsen. Han måtte prøve seg fram.

GOD GUTT: - William har alltid vært en veldig god gutt , sier moren, Liv Åshild Rangøy. Foto: Famefotografene
GOD GUTT: - William har alltid vært en veldig god gutt , sier moren, Liv Åshild Rangøy. Foto: Famefotografene Vis mer

- Jeg lærte meg å gi ham en oppgave av gangen og sjekket om oppgaven var forstått, forteller Johansson.

Litt etter litt er William blitt en ressurs for butikken. Han tar egne initiativ og er blitt låsansvarlig på lørdagene, et ansvar han tar på største alvor. Og nå er det han som slår av en prat med kundene. Mange kjenner ham igjen. Munnen som før var lukket, skravler tidvis så mye at han får beskjed om å ta en pause.

- Det tåler jeg, sier han.

Heier på William

På Kiwis servicekontor heier de på William og Steffen. Vidar Jensen, administrativ driftssjef i Kiwi Norge, er blant annet ansvarlig for integrering i kjeden. Hans erfaring er at det må klaffe mellom medarbeider og leder fra starten. Kommer man skjevt ut, er det vanskelig å reparere.

MÅ KLAFFE: Om starten går bra, vil man som regel lykkes med integrering, mener Vidar Jensen, administrativ driftssjef i Kiwi. Foto: Kiwi
MÅ KLAFFE: Om starten går bra, vil man som regel lykkes med integrering, mener Vidar Jensen, administrativ driftssjef i Kiwi. Foto: Kiwi Vis mer
«Åpner det seg en mulighet, får han en stilling» Steffen Johansson, daglig leder Kiwi Kurland

- Steffen taklet de første ukene på riktig måte. Da gikk det fint, sier han.

Jensen er også klar på at det avgjørende skjer lokalt, mellom menneskene i butikken, mellom leder og medarbeider og det lokale NAV.

- Vi på servicekontoret kan bare legge til rette, sier han.

Moren til William har stått på for å hjelpe sønnen i møtet med arbeidslivet, og får ros av Williams sjef. Men den aller største jobben har William gjort selv.

SMILER: Kunde Ron Duim er pensjonert sjømann og bor i samme nabolag som William. Ron er imponert over Williams utvikling i butikken. - Nå smiler han hver gang, sier han. Foto: Godt Sagt/Kiwi
SMILER: Kunde Ron Duim er pensjonert sjømann og bor i samme nabolag som William. Ron er imponert over Williams utvikling i butikken. - Nå smiler han hver gang, sier han. Foto: Godt Sagt/Kiwi Vis mer

- Jeg jobber med meg sjøl hver dag, forteller han.

Den mentale jobbingen gjør han hjemme på hybelen i kjelleren i barndomshjemmet eller når han går tur.

- Jeg sier til meg selv at jeg skal skjerpe meg, bli mer åpen, bli mer positiv. Det hjelper. Jeg sier at jeg er flink også, for jeg får mye ros.

Bestiller for butikken

William gjør alt fra å sitte i kassa til å fylle på varer. Ukentlig bestiller han mineralvann og drikkevarer fra et bryggeri.

ANSVAR: William får stadig mer ansvar. - Jeg er blitt låsansvarlig i helgene, forteller han stolt. Foto: Godt Sagt/Kiwi
ANSVAR: William får stadig mer ansvar. - Jeg er blitt låsansvarlig i helgene, forteller han stolt. Foto: Godt Sagt/Kiwi Vis mer

- Det er en viktig jobb. Man må ikke bestille for lite og ikke for mye, sier han.

Kundekontakt har vært det desidert vanskeligste. Å ha blikkontakt og tolke kroppsspråk er krevende for autister.

- Jeg tror kanskje folk er sure og så er de bare slitne, sier han.

Å tolke tar krefter. William blir mer sliten enn andre av mange inntrykk og være omgitt av mennesker.

Sammenliknet med hvordan han var i starten, har enormt mye skjedd.

- Å si hei var vanskelig, men du lærer deg at det går bra, oppsummerer han.

- Ingen av oss tenker lenger på at han har noen diagnose, sier Steffen Johansson.

Uten jobben tror William at han ville blitt deppa.

- Jeg ville nok ikke gjort så mye. Kanskje jeg ville gått «i kjelleren».

Han føler seg mindre annerledes nå.

- Har jeg en dårlig dag, gjør det ikke så mye lenger, sier han.

Nå er drømmen fullt fagbrev og - kanskje en gang i framtida - en lederjobb.