LEDER

IT-gigantene:

2022 kan stramme grepet

I 2022 kan kampen for sterkere regulering av IT-gigantene ta viktige steg framover.

BØTER: I går ble det kjent at Frankrike ilegger Facebook og Google bøter på til sammen 210 millioner euro for deres bruk av cookies. Foto: NTB
BØTER: I går ble det kjent at Frankrike ilegger Facebook og Google bøter på til sammen 210 millioner euro for deres bruk av cookies. Foto: NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Å løfte fram store forhåpninger om hva det nye året kan bringe, er ikke akkurat på moten. Når det gjelder sterkere regulering og kontroll med tech-gigantene, er det likevel mulig å være begrunnet, om enn forsiktig, optimist.

- INTERNETTMONSTER?: Mark Zuckerberg, grunnlegger og direktør for Facebook, ble grillet av folkevalgte i EU-parlamentet om Cambridge Analytica-skandalen. Video: European Parliament / Facebook Les mer om det her: https://goo.gl/u54Nmu Vis mer

I går ble det kjent at Frankrike ilegger Facebook og Google bøter på til sammen 210 millioner euro for deres bruk av cookies. Samme land overtok ved nyttår formannskapet i EU. Frankrike har i en rekke år vært en pådriver i unionen for en mer aktiv politikk overfor IT-selskapene. I tråd med dette har myndighetene, med president Macron i spissen, framhevet behovet for å fullføre viktige reformer i EU som kan få stor betydning for selskapene – og oss forbrukere.

Gjennomføringen av to store «pakker» som er til behandling i EU, er blant sakene som har aller høyest prioritet i Frankrikes formannskapstid. Frankrikes tyngde i EU-samarbeidet, og Macrons ærgjerrighet, kan øke sjansene for at prosessene kommer i havn.

Det dreier seg om å legge til rette for større reell konkurranse i den digitale sfæren, ved å pålegge selskaper å åpne for andre aktører på sine plattformer. På en og samme tid skal dette fungere som en oppmuntring til nyskaping, og et forsøk på å stoppe de dominerende selskapenes fra å misbruke sin markedsmakt.

Den andre pakken vil også gjøre to ting på en gang, men er en langt vanskeligere kombinasjon fordi det støter mot spørsmål som angår ytringsfriheten. EU ønsker å gi selskapene større ansvar for hva de publiserer, særlig ansvar for å fjerne ulovlige ytringer. Samtidig ønsker de å legge bånd på selskapenes rett til nærmest vilkårlig å fjerne innhold – for eksempel fra redaktørstyrte medier.

Her hjemme har kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen allerede vist lovende initiativ på området. I november løftet hun saken på Nordisk råd, hvor hun tok til orde for en felles nordisk front for bedre regulering av IT-gigantene. Hun ønsker at de nordiske landene skal være pådrivere for reformprosessene som pågår i EU, og for arbeidet med bedre skattlegging av selskapene som for tida skjer i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Politiske myndigheters evne til å løse disse grunnleggende utfordringene er et mål på hvor godt samfunnet fungerer. Politisk vilje – og kunnskap om problemene – er en indikator på at 2022 kan ta oss et stykke videre.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer