NATO har lidd «det største nederlaget» i alliansens historie, sier Armin Laschet, den påtenkte tronarvingen etter forbundskansler Angela Merkel i Tyskland fra Den Kristelig-demokratiske Unionen (CDU). Verdens sterkeste militære allianse, med supermakta USA i spissen, har etter 20 år gitt opp kampen mot Taliban, en geriljabevegelse med om lag 75 tusen rufsete, men hellig overbeviste, krigere. Og den håpløst kaotiske utmarsjen gjør bare nederlaget enda mer smertelig.

«Det må finnes en slags vei ut herfra», synger Bob Dylan, og legger til: «Det er så mye forvirring, jeg finner ingen fred.» Nei, USA og NATO fant ingen utvei, bare forvirring, og ingen fred.

Hva er nå en advarsel eller trussel fra et samlet Vesten verd? Mange vil tenke: Bare vi holder ut, så gir de til slutt opp. Hvor troverdig er NATOs avskrekking? Russland og Kina tenker sitt. Når ikke USA kan stå opp mot Taliban, hva da med å forsvare Taiwan mot Kina? Da svarer USAs president, Joe Biden, kaldt: Taiwan er et strategisk spørsmål, uansett om øya ikke har status som alliert, som Japan og Sør-Korea. Men spørsmålet er stilt. Og hva tenker nå forkjemperne for demokrati i Hongkong og Xinjiang?