Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Afghansk minefelt

Det ligger flere millioner ueksploderte landminer i Afghanistan. Den nye Bonn-avtalen er full av politiske snubletråder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- AVTALEN OM Afghanistan vil være historisk når den blir satt ut i livet, sa FN-utsending Fransesc Vendrell da utsendingene på fredsmøtet i Bonn til slutt kom fram til enighet onsdag. Hans sunne skepsis er betimelig. Vi husker den grenseløse optimismen og de mange store ord som ble brukt da Oslo-avtalen om Midtøsten ble undertegnet for åtte år siden.

I seg sjøl er det oppsiktsvekkende at de afghanske deltakerne på Bonn-møtet klarte å komme fram til en så omfattende avtale. Men vi må huske på at presset mot dem fra utenverdenen var stort. I potten lå milliarder av kroner i framtidig internasjonal bistand til det krigsherjede landet. Ingen avtale, ingen hjelp.

Avtalen er altså klar, men kampen om Afghanistan er ikke helt over. I Kandahar-provinsen har Hamid Karzai den siste tida ledet krigen mot de gjenværende Taliban- og al-Qaida-soldatene. Karzai er mannen som skal lede Afghanistans overgangsregjering. Det nye styret skal begynne sin virksomhet i Kabul 22. desember. Så får vi bare håpe at krigen i Kandahar er avsluttet til den tid.

ET VIKTIG PUNKT i Bonn-avtalen er at det skal opprettes en internasjonal sikkerhetsstyrke. Dette var ett av de svært vanskelige punktene på dagsordenen, fordi den seirende Nordalliansen ikke ønsker innblanding fra utenlandske soldater. Det Nordalliansen har gått med på, er at en mindre sikkerhetsstyrke skal kunne passe på hjemvendte afghanske eksilgrupper og eventuelt beskytte utenlandske hjelpesendinger. Men noen omfattende fredsstyrke under ledelse av FN har man ikke blitt enige om foreløpig.

Paradoksalt nok ønsker heller ikke USA noen slik fredsstyrke i øyeblikket. Amerikanerne vil knuse Taliban og nettverket til al-Qaida først. USAs holdning har splittet den britiske regjeringen. Landets utviklingsminister Clare Short er opptatt av at det ikke bare finns en militær, men også en humanitær side av konflikten, ikke minst på bakgrunn av at det nå er vinter i Afghanistan. Forsvarsminister Geoff Hoon mener som USAs president George W. Bush at krigen er viktigst i øyeblikket.

FIRE FORSKJELLIGE afghanske grupper deltok på Bonn-møtet, som på langt nær kan kalles representativt for Afghanistan. Pashtunerne, som utgjør 40 prosent av befolkningen, fikk bare 11 av de 30 plassene i overgangsregjeringen. Sayed Ahmad Gailani, som er en av de aller viktigste pashtunerlederne, er svært kritisk til den manglende balansen. Han deltok selv ikke på Bonn-møtet, men støtter den tidligere kongen, Zahir Shah. Shahs såkalte Roma-gruppe var representert i Bonn. Det er av aller største viktighet at Gailani i tida framover gir Hamid Karzai sin støtte for å unngå mer splittelse blant pashtunerne. Taliban består stort sett av pashtunere. Det blir jobb nok å få Taliban-sympatisørene tilbake i den etniske folden.

Nordalliansen består både av tadsjiker, usbekere og hazaraer. Om lag 27 prosent av befolkningen er tadsjiker, og denne gruppa har fått både utenriks-, forsvars- og innenriksministeren i overgangsregjeringen. Det liker ikke den usbekiske krigsherren Abdul Rashid Dostum, som sammen med sine soldater har tatt kontroll over den viktige byen Mazar-i-Sharif. Dostum krevde utenriksministerposten, men hans folk fikk i stedet ministerpostene som dekker landbruk, gruvedrift og industri. Usbekerne utgjør bare seks prosent av Afghanistans befolkning, men spiller en langt viktigere militær rolle.

NÅ TRUER DOSTUM med å boikotte den midlertidige regjeringen og nekte den adgang til områdene han kontrollerer i nordvest. Det ville være synd for den afghanske enheten, ikke minst fordi det er i disse områdene landets olje- og gassforekomster befinner seg.

Det kanskje mest interessante punktet i Bonn-avtalen er det som slår fast at alle væpnede grupper og styrker skal underkaste seg overgangsregjeringens kommando. En slik underkastelse har aldri skjedd i afghansk historie, selv om afghanerne tradisjonelt har stått samlet mot ytre fiender. I dag finns et utall av lokale krigsherrer, som de siste åra har skiftet lojalitet som andre skifter skjorte. Det er ikke først og fremst støtte til den nye Kabul-regjeringen det vil stå på. Men dette dreier seg svært mange steder om tradisjonelt uavhengige stammesamfunn. I dag har lokale krigsherrer kontroll over smuglerruter, «tollavgifter» og narkotikaproduksjon. Slikt gir de ikke så lett fra seg.

Hele Norges coronakart