DEBATT

Polen og EU:

Alarmklokkene ringer

Når demokratiet trues, må vi bruke mulighetene vi har til å si ifra. Derfor bør Norge fryse utbetalingene av norske EØS-penger som går direkte til polske myndigheter.

ALVORLIG: I oktober uttalte den polske konstitusjonsdomstolen at EU-rett ikke lenger har forrang over nasjonale lover på viktige områder som rettsstat og demokrati. Å sette til side et prinsipp om at det er noen grunnverdier vi har til felles er alvorlig, skriver artikkelforfatterne. Her viser en demonstrant støtte til fortsatt polsk EU-medlemskap. Foto: Jakub Wlodek / Reuters
ALVORLIG: I oktober uttalte den polske konstitusjonsdomstolen at EU-rett ikke lenger har forrang over nasjonale lover på viktige områder som rettsstat og demokrati. Å sette til side et prinsipp om at det er noen grunnverdier vi har til felles er alvorlig, skriver artikkelforfatterne. Her viser en demonstrant støtte til fortsatt polsk EU-medlemskap. Foto: Jakub Wlodek / Reuters Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Når demokratiet trues, må vi bruke mulighetene vi har til å si ifra. Derfor bør Norge fryse utbetalingene av norske EØS-penger som går direkte til polske myndigheter. EU har vært avgjørende for å bevare fred og frihet i Europa etter to ødeleggende verdenskriger.

Assisterende direktør i Helsedirektoratet Espen Nakstad forteller om omikron-smitten på julebordet på Louise i Oslo. Vis mer

Siden andre verdenskrig har Europa vært i økonomisk vekst. Flere diktaturer og én mur har falt. Vi har mange av verdens sterkeste demokratier og et verdigrunnlag som ivaretar individets rettigheter og friheter.

Men nå ringer alarmklokkene. Ikke alt går riktig vei, og Polen er ett av landene som har tatt helomvending i helt feil retning. Polske myndigheter har gjort alt de kan for å svekke landets rettsvesen, uavhengige sivilsamfunn og medier. Deres langsiktige mål siden valget i 2015 har vært å svekke demokratiet, i frykt for å miste makt.

Vi har vært bekymret for situasjonen i Polen over lang tid, og håpet på forandring. Innstrammingen i den polske abortloven og følgene det har fått, er en av grunnene. Som vi skrev i anledning kvinnedagen i år, er polske kvinners rettigheter til å bestemme over egen kropp også vår.

Nylig døde den polske kvinnen Izabela, som var 30 år og 22 uker på vei. Hun fikk ikke lov å ta abort, selv om fosteret var sykt og Izabelas liv sto på spill. Et absolutt forbud mot abort gjorde at hun fikk ikke hjelpen hun trengte for å overleve.

Dette er bare ett eksempel på at polske myndigheter forsøker å dra landet bort fra de felles verdiene vi har i Europa. Det som bekymrer oss mest er det de gjør for å ta kontrollen over justisvesenet. Uten rettsstaten har innbyggerne ingen mulighet til å klage når vi opplever urett, og det finnes ingen maktfordeling som gjør at vi kan stole på at valg er demokratiske.

Vi er store tilhengere av EØS-avtalen. Inngangsbilletten vår til EØS er 27 milliarder kroner som brukes i 14 europeiske land for å ivareta blant annet kulturarv, miljøet, bedre justissamarbeid og støtte til uavhengig sivilsamfunn. Det skal sitte langt inne å stoppe disse EØS-utbetalingene, men vi gjorde det i Ungarn. Nå mener vi at det er på tide å gjøre det samme med Polen.

I oktober uttalte den polske konstitusjonsdomstolen at EU-rett ikke lenger har forrang over nasjonale lover på viktige områder som rettsstat og demokrati. Å sette til side et prinsipp om at det er noen grunnverdier vi har til felles er alvorlig. Det, sammen med gjentatte forsøk på å svekke domstolenes uavhengighet, gjør at vi har kommet til at det er på tide å fryse overføringene som går til den polske stat.

EØS-avtalen er nemlig bygd på respekt for rettsstaten, og uttalelser som den konstitusjonsdomstolen kom med i oktober gjør at vi ikke lenger kan definere Polen som en fullverdig rettsstat. Når Polen svekker individets rettigheter i møte med staten må vi kunne svare at dette ikke er forenelig med våre felles forpliktelser under EØS-avtalen.

Da vi spurte utenriksministeren om hun vil fryse overføringer var hennes svar at det må gjøres som respons på noe konkret, ikke som en «generell protest». Det er det heller ikke i tilfellet med Polen. Å fryse overføringer til den polske staten er et konkret svar på at den polske konstitusjonsdomstolen sier at EU-rett ikke lenger har forrang i Polen. Det prinsippet river nemlig kjernen ut av EU-fellesskapet, men også EØS-avtalen.

Utenriksministeren var bekymret for hva et frys av midler vil si for sivilsamfunnet i Polen. Den bekymringen deler vi, og det er derfor vi går inn for å ivareta overføringene som går via den uavhengige Bartory-stiftelsen og til polsk sivilsamfunn. Det er ingenting i veien med å øke overføringen til denne stiftelsen heller, men vi styrker ikke uavhengig sivilsamfunn ved å gi regjeringen i Polen flere midler til fordeling.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer