Hvert år ser det ut til at mediene føler de må hjelpe kjøttleverandørene med salget.

Reportasjer om hvordan svoren blir perfekt, vinner lett konkurransen mot nyheter som at klimaendringer fører til at pingvinene på sørpolen risikerer å dø ut, og isbjørnbestanden på Hudson Bay i Canada er i dramatisk nedgang.

For å minne om det selvsagte; desto mer ribbe og pinnekjøtt, desto mer klimautslipp og desto flere ville dyr som risikerer utrydding.

Kjøttindustrien – inkludert den norske delen av den - er en av de betydelige bidragsyterne til både klimakrise og naturtap. Dette er ikke bestridt av klima- og miljøforskere.

Men noen erkjennelse av dette og en forståelse av viktigheten av å spise kjøttfri mat, finner man ikke hos regjeringen.

Isteden sender de ut sin landbruksminister for å nedsnakke helt nødvendige tiltak for å spise mer plantebasert.

Dette kaller vår minister «kjøtthysteri» - selv om ordet passer bedre på kjøpegildet som nettopp har fylt lommeboka til Nortura.

Ut mot kjøtthysteri: - Spis ekstra svor

Og her kommer mediene til med en hjelpende hånd igjen; ministeren får i ensom majestet være kilden i Dagbladets reportasje om hvor viktig det er å spise ekstra mye kjøtt.

Hvorfor det er viktig, forblir en gåte. Men ikke en større gåte enn at man kan gjette seg til at det handler om inntektene til kjøttprodusentene.

Den yrkesgruppen ministeren både deler ut milliarder av statlige midler til - og selv tilhører. Ministeren vil «bort fra svart/hvit»-tenkingen om kjøtt, og vi skjønner at her skal det bare brukes hvitmaling.

Spis ekstra kjøtt med «god samvittighet», forkynner ministeren.

Dagbladets bruk av Matprat som «faktaleverandør» er også problematisk. Matprat er kjøttbransjens eget reklamekontor, og hevder at bare fire prosent spiser vegetarisk til jul.

Siden det er åtte prosent vegetarianere i Norge, er deres anslag trolig ikke helt på stell. Videre er det ca. 40 prosent som ønsker å spise mer vegetarisk – men de får ingen hjelp av landbruksministeren.

Mellom koseprat om julelukt og pakker, kan ministeren fortelle at kjøtt er en «viktig proteinkilde» og at «landbruk er en del av løsningen».

At det finnes gode og langt mer miljøvennlige proteinkilder i planteriket – og at det er vridningen over til disse som vil gjøre landbruket til en del av løsningen – forblir usagt.

Som ministeren sier, vil «det alltid være utslipp fra kua», og derfor er det miljøvennlig og smart å velge matvarer som alltid vil være mindre klimaskadelige og forbruke mindre natur.

Kjøttbransjen er en sterk industri – de har reklamepenger nok til å sørge for at det folk flest forbinder med kjøtt er kos og hygge, ikke uhygge for dyr og en dårligere framtid for oss alle.

- Redd de vil tro jeg er gal

Denne type «kosereportasjer» om hvor glad visse politikere er i kjøtt, bidrar til en ytterligere skjevhet i maktbalansen mellom kjøttpromotering og informasjon om industriens konsekvenser.

Politikere, som landbruksministeren, bruker sin makt for å motarbeide kjøtt-kutt. Det burde ikke mediene hjelpe dem med.

Det er dessuten noen som alltid forblir usynlige i slike reportasjer – dyrene som blir til kjøtt.

Noen av oss har vært på slakteri. Det er ikke et fint sted. Det er et sted for panikk, dødsangst og smerte. Men siden følelsene tilhører skapninger som går på fire bein eller har vinger, er det en ikke-sak.

MENINGER

Sett jakta på vent

Det paradoksale ved at store mengder dyr påføres smerte, frykt og død for å feire «kjærlighet og fred», som det heter i julesangene, er knapt nok til stede i samfunnsdebatten.

For det kan fort bli «for mye» om vi skal tenke på hva titusenvis av dyr virkelig går igjennom for at butikkene skal bugne av kjøtt før jul.

Men det blir tydeligvis aldri for mye kjøttreklame …