KOMMENTARER

Trumps siste dager

Alle de som ler og gråter av Amerika

Ingen frydet seg mer over Donald Trumps angrep på demokratiet enn autoritære ledere over hele verden. Når Trump kan, så kan vi, tenker de, skriver Morten Strand.

AVSKJEDSTUR: Donald Trump besøkte grensa til Mexico tirsdag. Foto: Reuters /NTB
AVSKJEDSTUR: Donald Trump besøkte grensa til Mexico tirsdag. Foto: Reuters /NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Både den russiske presidenten Vladimir Putin og og den kinesiske presidenten Xi Jinping har forholdt seg tause etter at tilhengerne til Donald Trump stormet kongressbygningen i Washington for ei uke siden. Men misforstå ikke; den dype indre gleden over å se det dysfunksjonelle amerikanske demokratiet demonstrert på direkte TV over hele verden pipler ut i de to presidentenes luftekanaler.

SVÆRT FORNØYD: TV 2s USA-kommentator, Eirik Bergesen, om hvorfor han tror Mitch McConnell gleder seg over å endelig kunne ta avstand til president Donald Trump. Vis mer

Russisk UD har benyttet anledningen til å belære USA om demokrati, og slo bilderikt fast at det dysfunksjonelle amerikanske demokratiet halter på begge beina. Mens i Kina så sammenlikner man stormingen av Kongressen i USA med demokratiforkjempere som i fjor sommer stormet den lovgivende forsamlingen i Hongkong. Som Beijing slo ned med brutal fysisk makt.

Og som vi vet, egen framgang – eller i dette tilfellet snarere mangel på framgang – er vel og bra, men andres ulykke er heller ikke å forakte. Og dit er vi altså kommet, at autoritære og semi-totalitære ledere peker nese til USA, og sier, hva var det vi sa. Det å tillate ubegrenset frihet fører til kaos. Demokrati er anarki og politisk destabiliserende. Bare se på Amerika.

SYNGER UT: - Helt latterlig, sier Trump om mulig riksrettsanklage. Vis mer

Det skulle være – og var i alle etterkrigsår – annerledes. USAs rolle i verden var som frihetens forpost. Landet bidro sterkt til å knuse Hitler, støttet i prinsippet kolonienes frigjøring etter 2. verdenskrig, og ble Vestens garanti mot den andre store despoten i Europa i forrige århundre, Josef Stalin.

Da jernteppet falt i 1989, og de kommunistiske satellittstatene i Warszawapakten fikk sin frihet, var det USA som var idealet. Vesttyske mark og EU var vel og bra, men det var USA som var Hard-Core Vesten. Selve idealet. Amerikansk musikk. Amerikansk film. Amerikansk livsstil. Det liberale amerikanske demokratiet med balanserende statsmakter og smertefri overføring av makt var et mektig ideal. Og aller mektigst var det på grunn av eksempelets enorme makt. Det amerikanske eksempelet.

Nå har eksempelet riktignok vært skjemmet tidligere, av Vietnam-krig, og støtte til diktaturer og kupp i Latin-Amerika, Asia, og andre steder. Men for store deler av verden har USA – eller det enda mer skinnende «Amerika» – fortsatt å være en drøm om et bedre liv, et eksempel å misunne, til etterlevelse, og kanskje til å emigrere til. Nå er det eksempelet dratt ned i søla. Av president Donald Trump og mobben han sendte til nasjonalforsamlingen.

VI MÅ SLÅSS: - Vi må slåss som et helvete, sier Donald Trump til sine tilhengere. VIDEO: AP Vis mer

Det er et sjokk. For det som skjedde i Kongressen for ei uke siden dreide seg ikke så mye om politisk uenighet, som om uenighet om demokratiet selv. En voldelig mobb som stormet nasjonalforsamlingen, og forårsaket fem menneskers død, krevde selv å bestemme hvem som skulle være USAs president. De trosset et godkjent valgresultat, som ingen domstol – til tross for iherdige forsøk fra Trumps side – kunne bestride. Og denne lovløsheten ble i utgangspunktet applaudert av presidenten og hans sentrale støttespillere.

Med hvilken tyngde kan nå «Amerika» og Vesten fordømme kinesisk vold mot demokratiforkjempere i Hongkong, og at den hviterussiske diktatoren Aleksandr Lukasjenko slår demonstranter helseløse i sine fengsler? Hva skjer når Russland velger ny nasjonalforsamling i høst, og demonstranter protesterer mot et valg i et desillusjonert Russland, der Putins parti etter alt å dømme vil trenge gode hjelpere med ekstra stemmesedler for å «vinne»? Skal Russland tillate anarki og lovløshet, slik vi nettopp har sett det i hjertet av demokratiets fyrtårn? Ikke det, nei.

Demokratiets adelsmerke – ja, uttrykket er paradoksalt – er en smertefri og selvfølgelig overføring av makt fra et regime til et annet etter demokratiske valg. Det er det som skiller demokratiske land fra for eksempel ettpartistaten Kina, det autoritære Russland, og det personlige kongedømmet Saudi-Arabia. Dette demokratiske ritualet er nå tråkket grundig på.

De mest ihuga trumpistene som deltok i stormingen av Kongressen i forrige uke vil bli straffet. Donald Trump selv kan komme til å bli straffet. Men de som vil bli minst like hardt straffet av presidentens angrep på demokratiet, er alle de som slåss for demokrati alle andre steder enn i USA. Det er dissidenter i Kina, Russland, Midtøsten, Afrika, Asia og i Latin-Amerika, som for det første har mistet synet av sitt fyrtårn for demokrati. Som for det andre har gitt deres undertrykkere et påskudd for å undertrykke mer. Det er enda en av Trumps gaver til verden.

ALT OM USAVALGET

Gå til oversikten

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer