KOMMENTARER

Alle får et tøffere liv

Regjeringens tiltak kommer på overtid.

PÅ OVERTID: Alarmen har blinket i flere uker. Helse- og omsorgsminister Bent Høie og assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad (t.v.).. Foto: Berit Roald / NTB
PÅ OVERTID: Alarmen har blinket i flere uker. Helse- og omsorgsminister Bent Høie og assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad (t.v.).. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Regjeringen har nølt i flere uker, håpet på omslag og stadig utsatt nasjonale tiltak. Den har følt seg fram. Nå var det ingen vei utenom: Alle i dette landet får et mer restriktivt liv. Det skjer på overtid. Alarmen har blinket i flere uker.

Det er ikke lett å ta avgjørelser som innskrenker alle borgeres frihet og som suspenderer menneskerettigheter. Men det bør ikke være lettere å utsette beslutninger som kan gi mindre smitte og færre tilfeller av alvorlig sykdom. Regjeringen og helsemyndighetene har levd med dette dilemmaet i ett år, men har ikke funnet noen formel som løser det.

Kanskje finnes det ikke noen formel, men siden midten av februar har en nølende forsiktighet preget handlekraften på viktige områder. Først ble faren fra mutantvirus undervurdert. Så kom tiltakene i kommunene, og deretter i de mest utsatte fylkene og regionene.

Nå viser det seg at effekten var for svak og at hele landet må omfattes av samme type restriksjoner. Derfor la helseminister Bent Høie tirsdag kveld fram en ny nasjonal kriseplan. I praksis betyr den at resten av Norge i hovedsak må forholde seg til de samme strenge levereglene som allerede gjelder i Oslo, Viken, Vestfold og Telemark og noen andre kommuner og regioner.

Det innebærer blant annet skjenkeforbud i hele Norge, råd om maks to personer på besøk og en ny tometersregel på nasjonalt plan. Du kan lese mer om nye råd og regler her.

Omslaget til et forsterket nasjonalt tiltaksnivå begrunnes med høye smittetall, en ustabil situasjon når det gjelder spredning av virusene og press på sykehusene og resten av helsevesenet. Det er flere steder fare for at testkapasiteten bryter sammen.

Dette er reelt nok, men det har allerede i flere uker vært klart at situasjonen er alvorlig. Reproduksjonstallet for smitte (R-tallet) har vært over 1.0 siden tidlig i februar. Tallet var på 1.3 da myndighetene sist vegret seg for nye nasjonale tiltak. Da ville man se hvordan de nye regionale tiltakene slo ut.

Nå er fasit at situasjonen er forverret, selv om det noen steder i landet er tegn til at smitten stabiliseres. Siden midten av februar har både smittetallene og antall innleggelser på sykehus hatt en bratt kurve oppover. I en pandemi har regjeringen som oppgave å forme en helhetlig politikk som omfatter mer enn bare smitte og helse. Norge kan ikke stanse helt opp, og for omfattende økonomiske skader må unngås. Folks personlige frihet må ikke krenkes mer enn absolutt nødvendig. Mange avveininger må gjøres. De fleste blir ikke kommunisert.

Slike hensyn må ha spilt en betydelig rolle for regjeringens haltende strategi i coronapolitikken. Det er i hvert fall vanskelig å få øye på noen konsekvent helsepolitisk linje når det gjelder smittespredning. Resultatet av utsettelsene er at vi nå går inn i en periode som er særdeles restriktiv, og som vil skygge for vårsola.

Helseminister Bent Høie er bekymret for hvordan de nasjonale tiltakene vil bli mottatt, særlig på steder der det er lav eller ingen smitte. Det har han seg selv å takke for. I månedsvis har Høie, helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-leder Camilla Stoltenberg banket inn hvor viktig det er å tilpasse tiltakene til den lokale smittesituasjonen.

Nye og aggressive virusvarianter har drept den forestillingen. Selv om smittenivået kan variere sterkt, er det ingen steder i landet som er trygge. Trondheim har for tida en utrolig fin situasjon der det i flere dager ikke har vært registrert noen nye smittede.

Det er nærmest sensasjonelt i en så stor by. Noen politikere har gitt uttrykk for at dette må medføre at trønderhovedstaden praktiserer sitt eget regime når det gjelder smittevern. Det er dårlig tenkt. Trondheim er ikke et selvstendig kongedømme omgitt av ugjennomtrengelige murer. Skal byen holde skansen når det gjelder smitte - både for seg selv og resten av Norge - må den underkaste seg de nasjonale tiltakene.

Dette er realiteten for flere rammede bransjer og for deler av landet som i dag lever nokså skjermet. Tida for å vandre sin egen vei er over. Likevel er ikke helseministerens siste tiltak ti nye bud som er hogd i stein og hentet ned fra Sinai berg.

Selvsagt skal vi protestere mot det som er urimelig eller urettferdig. Myndighetene treffer sjelden blink når den skal regulere norsk virkelighet. Men det er ingen tid for å sutre. Smitten fører til sykdom og død. Den rammer stadig yngre aldersgrupper og nye studier tyder på fare for alvorlige langtidsvirkninger.

Det er kanskje ingen dugnad lenger. Men sjelden har praktisk solidaritet og egeninteresse vært tettere forbundet.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer