DEBATT

Klimaplanen

Alle klimakutt teller

Klimapolitikken som foreslås i regjeringens klimaplan er et for lite kraftfullt bidrag til å begrense oppvarmingen av kloden til 1,5 grader.

VÅR ANDEL: Skal vi i Norge gjøre vår andel av jobben for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, er det nødvendig å kutte CO2-utslippene så langt ned mot null som mulig frem mot 2030, skriver innsenderen. Bilde fra Klimabrølet utenfor Stortinget i juni 2019. Foto: Berit Roald / NTB
VÅR ANDEL: Skal vi i Norge gjøre vår andel av jobben for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, er det nødvendig å kutte CO2-utslippene så langt ned mot null som mulig frem mot 2030, skriver innsenderen. Bilde fra Klimabrølet utenfor Stortinget i juni 2019. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

– Det finnes to typer klimafornektere, sier den kanadiske klimaforfatteren Seth Klein, – de som fornekter klimavitenskapen og de som tilsynelatende anerkjenner klimavitenskapen, men lar være å handle i tråd med kunnskapen den gir. De siste er farligst og gjør mest skade.

Kommentaren er brukt om dem som har hatt ansvar for Canadas klimapolitikk de siste tiårene, men er like gyldig for Norge. Klimaavtalen fra Paris slår nemlig fast målet om at alle land skal arbeide for å begrense global oppvarming til 1,5 grader. For å få til dette må alle land lage klimaplaner der de legger til grunn «de høyeste mulige ambisjoner».

Dette finner vi ikke igjen i klimaplanen som ligger i Stortinget til behandling. Den har bare mål om 50–55 prosent kutt frem mot 2030, har få virkemidler for klimakutt i industrien og satser på at økt CO2-avgift nesten alene skal være pisken som får folk og bedrifter til å kutte utslipp. 50–55 prosent kutt, hvorav en del er betaling til andre for å kutte fremfor å gjøre det selv, er langt fra «de høyeste mulige ambisjoner» for Norge. Så hva må gjøres?

For å forstå alvoret i klimakrisen og hvor kraftig omstilling som må til, bruker jeg i boken «Kloden brenner – Hva må gjøres?» klimabadekaret som modell.

Forestill deg at atmosfæren er et badekar og at vannet vi fyller i er CO2. På samme måte som det er mengden vann som fylles i badekaret som avgjør hvor fullt badekaret blir, er det den totale mengden CO2 som er sluppet ut i atmosfæren, som avgjør hvor mye klodens temperatur stiger.

Om vi fortsetter med utslipp som i dag, så har vi i 2030 brent nok kull, gass, olje og skog til å øke temperaturen med 1,5 grader sammenliknet med førindustriell tid. Dette er basert på de beste anslagene fra FNs Klimapanel, en gruppe forskere utnevnt av alle verdens stater, som jevnlig vurderer klimavitenskapen.

Skal vi i Norge gjøre vår andel av jobben for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, er det derfor nødvendig å kutte utslippene av CO2 så langt ned mot null som mulig frem mot 2030. Alternativet er at all CO2-utslipp fra olje, kull og gass som hentes ut etter 2030, må suges ut av atmosfæren og pumpes ned i bakken igjen. Det er både dyrere, mer risikabelt og usikkert om vi klarer.

Skal vi få til å kutte utslippene ned mot null innen 2030, må vi for det første erkjenne at det er klimakrise. Vi trenger kort sagt politikere som slår fast at det er krise og kommer med godt begrunnede forslag på hva som trengs gjøres. Koronakrisen vi står midt oppi, har vist at vi som folk er villige til å strekke oss langt, når krisen er erkjent og våre lederes forslag til håndtering virker vel begrunnet.

Det andre er at alle må pålegges å bidra med alt de kan.

Bedrifter må sammen med de ansattes tillitsvalgte planlegge for nullutslipp i 2030. Kommuner og fylker må gjøre det samme.

Stat og kommune må etterspørre nullutslippsløsninger i alle sine innkjøp, og på den måten skape marked for innovasjon og løfte de bedriftene som leverer de mest klimavennlige løsningene.

I tillegg må Norge, som alle våre naboland, lage en helhetlig klima og energiplan. Dette trengs for å legge til rette for tilstrekkelig fornybar energiproduksjon til at industri og transport kan bruke elektrisitet for å omstille fra fossil energibruk og fossile prosesser.

For å få til avveiningene mellom grønn næringsomstilling, klima og naturvern, bør arbeidet med planen ledes av en klima-, energi- og miljøvernminister.

GLADNYHET: Regjeringen presenterte i dag en svindyr gladnyhet av et klimatiltak. - Historisk, sier Erna Solberg. Video: Lars Eivind Bones Vis mer

Omstilling av næringene må skje sektorvis og ledes fra toppen. Olje og gassproduksjon, transport og industri og energigjenvinning fra avfall, står for nesten alle utslipp av CO2. Skal vi lykkes med å kutte dem ned mot null i 2030 er vi avhengig av at omstillingen samordnes fra toppen, med statsministeren i førersetet, og at vi utløser kraften som ligger i samarbeidet mellom stat, arbeidsgiverorganisasjoner og fagbevegelse.

– Vi har jo tenkt å være her om 20 år, sa tidligere verkssjef ved TiZir i Ullensvang, Harald Grande og hovedtillitsvalgt Nils Johan Ystanes, første gang jeg besøkte smelteverket i 2016. – Skal vi få det til, må vi kutte klimagassutslippene så nær null vi kan.

For å hjelpe TiZir og andre til å få til slike utslippskutt, kreves det en god blanding av pisk og gulrot. Staten må stille opp med forutsigbare krav om nullutslipp, forutsigbar økning av avgifter, men også gulrøtter i form av offentlige innkjøp, som elferger, og støtte til nullutslippsteknologi. Næringer må kunne få inngå klimaavtaler med staten, som alternativer til avgifter og reguleringer. Dette er gjort med stor suksess gjennom Næringslivets NOx-fond, der alle næringsaktører bidrar inn i et næringsstyrt fond som finansierer kutt i NOx-utslipp for de samme bedriftene.

På denne måten kan både stat og bedrifters egne penger brukes for å omstille norsk næringsliv til den nullutslippsfremtiden som vi vet er nødvendig.

BEKYMRET: Sir David Attenborough kom med dystre spådommer for framtiden til FNs sikkerhetsråd. Video: AP / NTB Vis mer

Hvert tonn teller. Verden må til null klimagassutslipp så fort som mulig om vi skal klare å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Da kan ikke Norge, som en rik nasjon, fremme klimaplaner som utsetter utslippskutt vi burde ta i dag, til senere.

Vi må rett og slett gjøre vårt aller beste, «våre høyest mulige ambisjoner» og strekke oss mot nullutslipp i 2030. På den måten bidrar vi både til å begrense temperaturstigningen og til å omstille Norge for fremtiden. Begge deler vil være bra.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer