Der Høyre målretter ordningene til de som trenger det mest så vil heller venstresiden gi litt til alle enten de har stort eller fullstendig fraværende behov for det.

I Dagbladet skryter Audun Lysbakken av hvordan regjeringen, ifølge ham, prioriterer de med minst. Problemet er bare at budsjettavtalen ikke prioriterer noen. Alle skal få litt.

Jeg mener det er bedre at den alenemoren som sliter med å få endene til å møtes får et skikkelig løft, enn at jeg skal få litt billigere barnehage. Da Høyre satt i regjering prioriterte vi å gjøre barnehagen mer tilgjengelig for familier med lave inntekter. Derfor innførte vi gratis kjernetid, redusert foreldrebetaling og et makstak på hvor stor del av inntekten som kan gå til å betale for barnehageplass.

Å prioritere de som har minst betyr å prioritere penger til de som trenger det mest. Da får ikke alle litt, men noen får mye. Dette er et ideologisk skille mellom Høyre og venstresiden. Når Lysbakken hevder at SV prioriterer de med minst så mener jeg at det ikke er riktig. Der vårt svar er å målrette etter inntekt er deres svar å gjøre det universelt.