Jakob Ingebrigtsen 1500 meter Tokyo-OL

Aller best når han gråter

Flott med OL-gullet. Men enda bedre med en 20-åring som skjønner hvorfor han vant.

GULL: Jakob Ingebrigtsen knuste all motstand på 1500 meter finalen i Tokyo og tok et imponerende gull. Video: Discovery+. Foto: Bjørn Langsem Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

DETTE var OL-gullet som vidunderbarnet Jakob Ingebrigtsen bare skulle vinne. Han som helt siden han har vært et barn, har løpt fortere enn alle andre. Bortsett fra sitt eget rykte.

Det ryktet gikk ut på at verden ikke hadde sett maken til gutt skapt og fostret for idrett. Og det var sant:

  • Skreller du vekk all dritten som har bygget jukselistene som liksom forteller om nivået til verdens mellomdistanseløpere, er det sannsynligvis ingen navn der som er i nærheten av Jakob.

Live-published photos and videos via Shootitlive

I dag ble det 3.28,32; ny familierekord, ny Sandnes-rekord, ny Norgesrekord og ny olympisk rekord. I morgen blir det hva som helst.

På hvilken som helst distanse opp til 10 000 meter. Så stort talent og så fornuftig trent er denne 20-åringen.

Det er derfor det gjør så godt å se hvordan dette vidunderbarnet gråt etter gullet.

FOR det kan være røft å være vidunderlig. Det er ikke lenge siden Jakob snakket litt om det uten å bruke de ordene:

- Hvis jeg vinner OL i nærmeste framtid, eller setter verdensrekorder eller noe, skal jeg slite med å satse videre, sa han til podkasten «Ida med hjerte i hånda» da han ennå ikke visste om han ville nå det store, store målet sitt om OL-gull på 1500 meter:

- Men hvis jeg springer så fort jeg vil og tar de medaljene jeg vil, så har jeg veldig lyst til å gjøre andre ting også, for å si det sånn, fortsatte han.

Jeg vet ikke om det var med hjertet i hånda. Kanskje vet han det ikke selv heller.

FOR det er som speilbildet av omgivelsene sine Jakob Ingebrigtsen ofte blir sett og omtalt. Da han vant EM-gull både på 1500 og 5000 meter for tre år siden, begynte jeg på idrettslegenes anbefaling å skrive om epigenetikk. Altså hvordan de egenskapene vi tror vi er født med, også kan endres og forsterkes i rett miljø. Som her i den helt spesielle Ingebrigtsen-familien.

Det skjønner så visst Jakob. I et svært reflektert seiersintervju med Discovery pekte han på to sentrale punkter i sportslivet sitt:

- Jeg er laget av det samme som deg, sa han først til den flinke utspørreren Jonas Berg-Johnsen.

Så avsluttet han med det som var det viktigste for ham:

- Jeg er ekstra takknemlig for at det er nettopp jeg som står her i dag.

OGSÅ vidunderbarnet Jakob står i gjeld til mer enn den av mamma eller pappa som ordnet det med de ekstraordinære løpergenene. Det medfødte som gjør han nesten ikke stivner underveis mot stadig nye bragder på løpebanen.

Det er fellesskapet i Ingebrigtsen-familien som har formet ham. Pappa Gjert som har brøytet løypa, Henrik og Filip som fikk gjøre rett og galt før ham slik at treningsopplegget ble optimalt, mamma Tone som holdt familien sammen og alle de andre som ikke spiller hovedrollene rundt løpebanen.

OLYMPISK MESTER: Jakob Ingebrigtsen (20) slo Timothy Cheruiyot (25) og ble olympisk mester. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
OLYMPISK MESTER: Jakob Ingebrigtsen (20) slo Timothy Cheruiyot (25) og ble olympisk mester. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Men som likevel kan være viktigere nå som Jakob sier at dette gullet endrer livet hans.

Ikke rart at stemningsmennesket Gjert hulket borte ved en vegg mens Jakob gjorde dette intervjuet.

Det var rørende.

Kanskje ikke mest på grunn av gullet, men hvor flott gullvinneren selv tok det.

FOR det er krevende å være født og oppdratt som en vinner. Det gjelder å forstå hvorfor alle triumfene kommer. Hvorfor det blir så mye suksess. Og så hva det å vinne og det å ha suksess egentlig er.

Det får Jakob selv finne ut av. Han er for lengst blitt selvgående. Det var han som valgte løpsopplegg da Timothy Cheruiyot så ut til å gå på en taktisk smell ved å legge seg i front så tidlig.

Men kanskje hadde kenyaneren vært sjanseløs likevel. At 12 av 12 seire i duellene med Jakob, allerede var historie før den norske 20-åringen angrep i siste sving og enkelt avgjorde OL-finalen.

JUBLER: Jakob Ingebrigtsen etter seieren på 1500 m. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
JUBLER: Jakob Ingebrigtsen etter seieren på 1500 m. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

UANSETT er det noe å ta med seg fra konkurrenten som til slutt tapte da det gjaldt som mest. For det er sjelden en fortelling om nederlag rører så mye som den med Timothy Cheruiyot fra den kenyanske OL-uttakingen for halvannen måned siden.

Til det stevnet kom Timothy med en skadet lårmuskel, og var plutselig et mulig bytte for en flokk av sterke kenyanske løpere. Helt ukjente Charles Simowoto vant en sensasjonell seier på 3.32,76 i denne gjengen av glitrende utøvere, men skjønte hvorfor:

- Da jeg så at Timothy slet med skade, bestemte jeg meg for å slåss for seier, sa han beskjedent etterpå.

En frisk Timothy Cheruiyot var jo sett som uslåelig før denne OL-finalen. I stedet ble han slått ut i dette OL-uttaket. Tre andre kenyanere fikk direkte beskjed om at de skulle løpe 1500 meter i Tokyo.

DENNE sensasjonelle vrakingen preget ikke verdensmesteren selv. Han hinket vekk fra stadion uten en eneste unnskyldning. Dagen etter sendte han følgende melding om sitt sportslivs desidert største nederlag:

- Mange takk for alle hilsenene og gratulasjonene til de andre kenyanske løperne etter deres prestasjoner i går, skrev Cheruiyot, og fortsatte:

- Jeg er bare menneskelig, og dette var ikke min dag. I ukene framover skal jeg fokusere på min egen trening, og gjøre meg klar for de konkurransene som kommer.

SÅNN ble det. Det kenyanske friidrettsforbundet skjønte at uttaket var en tabbe. Da en av OL-løperne manglet en av de tre obligatoriske dopingtestene fra trening, valgte Kenya å bytte lag. Timothy Cheruiyot som i mellomtida hadde slått Jakob Ingebrigtsen i Diamond League i Monaco, fikk dra til OL likevel.

For å bli fraløpt. Men også for å ta et nederlag slik tap i idrett blir tatt av de aller største vinnerne. De som vant uten at det vante virkelige livet ble særlig endret:

- Jeg er stolt over sølvet mitt. Dette var Jakobs dag, sa han bare etter løpet, og ga et armbånd til sin overmann som tegn på at idrettslivet i den internasjonale 1500-metergjengen er forandret.

I BESTE fall gjør denne gesten fra OL-finalens taper, at vi ser litt mildere på Norges konkurrenter. Vi nordmenn er tidvis så høye på oss selv, at det nok kan være sunt.

Det er noen år siden Norge tok på seg ansvaret for å få orden på den kenyanske dopkontrollen. På et vis kunne vi tro at skulle lære bort ærligheten, om ikke dopingjegerne våre hadde vært kloke nok til å forstå at det ikke er den individuelle redeligheten som er den største forskjellen mellom verdens to ledende 1500 meter nasjoner:

  • Det er den dype forskjellen mellom et land der alt det som holder oppe troverdige sivilsamfunn er på stell, og et land der veldig mye ikke fungerer.

Løping har vært mange kenyaneres vei ut av denne usikkerheten. En forsikringspremie på det som ser ut som et bedre liv.

Og den har flere av løperne skaffet seg på uærlig vis.

FØR OL ble også Timothy Cheruiyots nære venner fra Rongai Athletic Club rammet. Da forsvant den tidligere verdensmesteren Elijah Managoi fra de internasjonale startlistene.

Det var han og Timoyhy som pleide å trene sammen i naturparken rundt Ranagoi noen mil nordvest for hovedstaden Nairobi. Dette har de siste åra vært en veldrevet sportsklubb som bruker stjernenes inntekt til å holde oppe et stort sosial arbeid.

Da var Managaios to år utestengelse en straff som rammet hardt.

DOMMEN kom ikke etter vanlig dopingavsløring, men etter tre brudd på meldeplikten. Den plikten er avgjørende i en løpernasjon hvor så mange frivillig har løpt seg vill. Da holder ikke selv den mest troverdige forklaring.

Dette skjedde heller ikke i coronatida som rammet kenyansk toppidrett mye kraftigere enn den norske. I så måte kan Managoi ikke bruke den alminnelige virusforvirringen som en forklaring.

Men samtidig klistrer ikke hans straff til Timothy Cheruiyot.

DET eneste som sitter igjen på konkurrenten som Jakob jaktet og felte, er hvordan tap også kan gjøre at livet på bare ett eneste løp plutselig ikke lenger er det samme.

Men om det blir bedre eller dårligere av et OL-gull i stedet for et OL-sølv, er det Jakob selv som bestemmer.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer