KOMMENTARER

Strømstøtte til næringslivet:

Alt kan gå galt

Vanvittig dyrt, kronglete, vanskelig å treffe riktig - og prinsipielt helt feil. Utformingen av strømstøtte til næringslivet er nå regjeringens mareritt.

MØTE: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-direktør Ole Erik Almlid møtteer pressen etter et møte mellom regjeringen, NHO og LO om kraftsituasjonen mandag på Statsministerens kontor i Oslo. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
MØTE: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-direktør Ole Erik Almlid møtteer pressen etter et møte mellom regjeringen, NHO og LO om kraftsituasjonen mandag på Statsministerens kontor i Oslo. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det høres så enkelt ut å innføre strømstøtte til bedriftene. Vi har allerede strømstøtte til husholdningene. Er det ikke bare å gjøre det samme for næringslivet?

Det kan bli svinedyrt, viser et anslag som Dagbladet har fått en sentral aktør til å lage.

Og vanskelig.

De forknytte ansiktene til både regjeringsrepresentanter, byråkrater, NHO- og LO-folk som var på pressekonferanse om strømprisene mandag på statsministerens kontor, talte sitt tydelige språk. Bekymringsrynkene ble dype straks vi begynte å spørre om strømstøtte til næringslivet.

Hvordan skal den egentlig utformes?

Det er trøblete, for å si det forsiktig. Vi kan begynne med det overordnede:

STRØMKRISE: Statsminister Jonas Gahr Støre møtte pressen etter møtet med LO og NHO om strømkrisa. Foto: Ivan Larsson / Dagbladet TV Vis mer

Utgangspunktet for alle parter som var samlet hos Støre, synes å være at strømstøtte til bedrifter egentlig ikke er noen god idé. Prinsippet i den norske økonomien er at eiere har gleden av å hente ut gevinst når driften går godt, men at de også må dekke tapene hvis driften går dårlig. En avgjørende forutsetning for kontinuerlig omstilling av økonomien, er at bedrifter til enhver tid må tilpasse seg de vilkårene som finnes.

Nå har strømmen brått blitt mye, mye dyrere for mange bedrifter. Kostnaden for energi, i overgangen til en utslippsfri energiforsyning, var likevel ventet å øke – uansett.

Bedrifter må altså tilpasse seg en framtid med høyere utgifter til strøm.

En raus strømstøtteordning nå kan sende signaler om at norske bedrifter ikke trenger å ta hensyn til dette. Altså at bedriftene ikke tilpasser seg vilkårene de lever under. Det vil over tid kunne være svært negativt for norsk økonomi. Staten kan på samme tid risikere å påta seg en stor ekstrakostnad gjennom subsidiering av strømutgifter. Det blir en dobbelt byrde.

De høye prisene kan også komme til å vare lenge. Det er ingen utsikter til at krigen i Ukraina tar slutt. Gassleveransene fra Russland kan fortsette å krympe, og kanskje stoppe helt. Europa vil uansett være i en svært presset situasjon, med knapphet på energi og dermed høye kostnader så lenge kontinentet er avhengig av russisk gass. Det kan ta flere år.

Hvis det nå likevel blir en strømstøtte, står de konkrete problemene i kø.

For det første må regjeringen bestemme seg for om det skal være en stor, generell ordning, slik den er for husholdningene, og slik blant andre Rødt og Frp krever.

I en slik ordning får «alle» støtte. Alt fra den lokale bakeren, til datasenteret som utvinner kryptovaluta.

En ond byråkrat i Finansdepartementet (som vil være imot en slik ordning) kan jo utforme en strømstøtte som gjør at det blir en eller annen krypto-produsent som havner på toppen av lista over strømstøtte-mottakere.

En generell ordning vil inkludere både de som kan velte de ekstraordinære strømkostnadene videre på kundene (og dermed få betalt to ganger), og de som ikke har den muligheten.

Og det kan bli sinnsvakt dyrt for staten.

Min kilde har laget tre kostnadsoverslag. Forutsetningen er at det gjelder alle bedrifter, også store og kraftintensive, med et årsforbruk slik det var i 2021.

1: Med 80 prosent kompensasjon over 70 øre, blir prisen 2,5 milliarder kroner per måned dersom strømprisen er på 1,5 kroner. Den blir på 5,5 milliarder kroner per måned dersom strømprisen er på 2,5 kroner.

For hele året vil dermed strømstøtteordningen kunne koste mellom 30 og 66 milliarder kroner.

Det er den «billigste» varianten.

2: Med 100 prosent kompensasjon over 70 øre, blir prisen 3 milliarder kroner per måned dersom strømprisen er på 1,5 kroner. Den blir på 6,5 milliarder kroner per måned dersom strømprisen er på 2,5 kroner.

For hele året vil dermed strømstøtteordningen kunne koste mellom 36 og 78 milliarder kroner.

Det siste anslaget viser regningen for Rødt og Frp’s foretrukne løsning, en makspris på 50 øre.

Da begynner summene å bli astronomiske:

3: Med 100 prosent kompensasjon over 50 øre, blir prisen 3,5 milliarder kroner per måned dersom strømprisen er på 1,5 kroner. Den blir på 7,5 milliarder kroner per måned dersom strømprisen er på 2,5 kroner.

For hele året vil dermed strømstøtteordningen kunne koste mellom 42 og 90 milliarder kroner.

Strømstøtte til husholdningene i år er beregnet til å koste staten 22 milliarder kroner. Hvis staten skal pøse enda mer penger ut til å støtte bedriftene, må regjeringen kutte tilsvarende andre steder i offentlige budsjetter. I en økonomisk situasjon med stigende inflasjon og stigende renter kan effekten ellers bli at både inflasjonen og renta stiger ytterligere.

I så fall vil de som mottar strømstøtte kanskje være like langt. I tillegg vil det kunne ramme hele resten av økonomien også.

Derfor vil regjeringen og andre bidragsytere bruke de to neste ukene på å jakte en mer treffsikker ordning.

Men også en slik ordning vil være forbundet med heft. Hvis den skal innebære søknadskriterier og kontrollfunksjoner kan den bli tung og byråkratisk å administrere.

En løsning kan være å tilby gunstige låneordninger, som kan omgjøres til støtte etter visse kriterier.

Ett overordnet poeng er dessuten viktig: Rause støtteordninger som dette må også ivareta fordelingshensyn. Strømstøtte til næringslivet er i prinsippet store overføringer fra skattebetalerne til private eiere.

Det merkelige nå er at ytterste høyre og ytterste venstre i det politiske spekteret er enige om én ting:

De vil gjerne ha den aller dyreste varianten av denne pengeoverføringen.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer