KOMMENTARER

Arbeidernes dag:

Amazon er som Kina

Amazon gir deg billige forbruksvarer. Og forsøker å dyrke myten om den lykkelige, stemmeløse arbeideren.

KJEMPER MOT ORGANISERING: Amazon er kjent for å slå tilbake alle forsøk på organisering blant selskapets ansatte. Foto: Patrick T. Fallon / AFP
KJEMPER MOT ORGANISERING: Amazon er kjent for å slå tilbake alle forsøk på organisering blant selskapets ansatte. Foto: Patrick T. Fallon / AFP Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Historisk er sammenlikningen egentlig litt skeiv. Fagforeningsknusende storselskaper i dag følger i amerikanske fotspor, i en fortelling som er full av blodige slag mellom arbeidere og eiere. Selve utgangpunktet for 1. mai, arbeidernes dag, var å hedre fire Chicago-anarkister som i 1886 ble hengt etter kamp for åttetimersdagen.

Ser vi på hvordan selskapet Amazon nå posisjonerer seg, er det likevel fristende å sammenlikne det med dagens Kina. Amazon overvåker sine ansatte i detalj. Det må da være greit, ser det ut til at eier Jeff Bezos mener, for arbeiderne hans har det jo så bra? Ingen grunn for arbeiderne til å klage over overvåking på arbeidsplassen så lenge de får minstelønn! Ingen grunn til å organisere seg på arbeidsplassen hvis den tilbyr forsikringer til de ansatte?

Eier av Amazon, Jeff Bezos, har styrer to robotarmer i en video som sirkulerer på Twitter. Samtidig har det blitt bygget en enorm skapning i Japan. La oss snakke litt om roboter! Non Stop-video av Sondre Rahm, Christian Wehus, Nicolai Alcaniz og Emrik Sager. Vi lager Norges beste viralprogram - som daglig serverer deg deg de beste viralvideoene fra internetts verden. Takk for at du ser på Non Stop! Vis mer

Arbeiderne ser ikke ut til å være helt enige. Den siste måneden har det stått et nytt, avgjørende slag for arbeidere i USA nettopp hos Amazon. Brennpunktet har vært et Amazon-varehus i Bessemer, Alabama. En av de ansatte på gulvet, Jennifer Bates, har fortalt sin historie til mediene. Da Amazon etablerte seg i byen med tusenvis av arbeidsplasser var lokalsamfunnet over seg. Bates var en av de som fikk seg jobb der, men hun ble raskt frustrert over arbeidsvilkårene.

Som alle andre ansatte måtte hun laste ned en app. Denne sørger for at ledelsen følger hver enkelt ansatt i detalj i løpet av arbeidsdagen. Hvert minutt som ikke brukes til den oppgaven de ansatte er satt til, blir registrert i appen. De ansatte får ikke vite hva som eventuelt er for mye «dødtid», eller hva det vil føre til. Det gjelder å skynde seg på do.

Til slutt sprakk det for Bates. Hun var blitt tatt til side, og utsatt for en av selskapets rutinemessige ransakelser av egne ansatte. Da Bates etterpå spurte om «dødtida» hun fikk på grunn av ransakelsen ville bli slettet, var svaret nei.

Selv når selskapet nedverdiget de ansatte ved å be dem tømme lommene sine, stjal de av tida deres uten å blunke.

Sammen med andre frustrerte kollegaer forsøkte hun å danne en fagforening. Initiativet har fått sterk politisk støtte, helt opp til president Joe Biden. Han gikk lenger i sine støtteerklæringer til fagforeningsarbeid enn hva amerikanske presidenter har hatt for vane. Amazon svarte med intense mot-kampanjer både på arbeidsplassen i Bessemer, og i offentligheten.

Deres hovedargument er at så lenge de tilbyr en minstelønn på 15 dollar og gir de ansatte helseforsikring gjennom jobben, så har ikke politikerne noe de skulle ha sagt. De har jo faktisk ikke en gang klart å få gjennomslag for å løfte minstelønnen i USA.

Amazons forsvar kan oppsummeres slik: Deres autoritære system fungerer bedre enn det kaoset som er dagens arbeidsmarked i USA, med lave lønninger og et dårlig offentlig velferdssystem.

Og Amazon vant. Flertallet av de ansatte i Bessemer stemte nei til å etablere fagforening.

Historien er en god illustrasjon på hvorfor noe vi har tatt som en selvfølge i Norge, ikke er en selvfølge andre steder: Det å kunne organisere seg på arbeidsplassen. Det er heller ikke lenger en selvfølge her hjemme. Det er etter hvert mange bransjer hvor konkurransen er sterk, og arbeiderne står i en svak forhandlingsposisjon. Flere selskaper kjemper nå aktivt og åpenlyst mot organisering, som blant annet flyselskapet Wizz Air.

Argumentet mot fagorganisering er alltid at det truer selskapenes konkurranseevne. Mens budene i Foodora streiket for å få tariffavtale, etablerte konkurrenten Wolt seg – uten tariffavtale. Hele bransjer risikerer dermed å komme inn på et spor hvor bedriftene kappes om dårligere betingelser på vei mot bunnen. Når arbeiderne ber om bedre vilkår, truer eierne med at kravene deres vil gjøre at selskapet taper økonomisk mot konkurrentene. De vil vel heller jobbe uten tariffavtale enn å miste jobben i en nær fremtid?

Amazon forsøker å framstille seg som et skinnende eksempel på at en annen verden er mulig. Med full kontroll, null involvering fra de ansatte og «trygge» arbeidsplasser. Men hvis omsorgen for de ansatte er så stor, hvorfor denne innbitte frykten for å la de ansatte organisere seg og få medbestemmelse?

Det er et prinsipp uten moralsk troverdighet, for det innebærer i så fall at organisering og medbestemmelse utgjør en fare. At dette synet likevel vinner fram, og brer om seg, er alvorlig. Det bør betraktes som hva det faktisk er: Maktovergrep ovenfra, og trussel mot den personlige friheten. Liberale demokratier tror ikke på historien om den lykkelige, stemmeløse innbyggeren. Da bør man heller ikke tro på historien om den lykkelige, stemmeløse arbeidstakeren.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer