DEBATT

Norge og USA:

Amerikadaltene

Norge, som spiller i miniputtligaen, men som har trent og bombet hardt, får nå elitespilleren USA på sin egen bane. Er vi heldige, så tar USA også med seg atomvåpen.

NORSK SELVRÅDERETT: Vil det nye skuespillerensemblet stramme opp språkbruken og kalle en rakett for en rakett? Vil distrikt-Norges store sønn, Trygve Slagsvold Vedum, hvis favorittreplikk er «norsk sjølråderett», forsvare norsk suverenitet med sin mektige nasjonale tunge? spør kronikkforfatteren. Her sammen med statsminister Jonas Gahr Støre (t.v). Foto: Heiko Junge / NTB
NORSK SELVRÅDERETT: Vil det nye skuespillerensemblet stramme opp språkbruken og kalle en rakett for en rakett? Vil distrikt-Norges store sønn, Trygve Slagsvold Vedum, hvis favorittreplikk er «norsk sjølråderett», forsvare norsk suverenitet med sin mektige nasjonale tunge? spør kronikkforfatteren. Her sammen med statsminister Jonas Gahr Støre (t.v). Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Under nyinnspillingen av klassikeren «Demokratisk valgkamp i Norge», og dens påfølgende premiere, ventet jeg i åndeløs spenning på en opprivende dialog om den oppsiktsvekkende omleggingen av norsk utenriks- og forsvarspolitikk, altså avtalen som gir USA rett til å bygge permanente baser på flystasjonene Sola, Evenes og Rygge, og som er et tektonisk brudd på norsk basepolitikk fra 1949.

Arne R. Pettersen
Arne R. Pettersen Vis mer

Men det var rungende taust. Denne velregisserte tausheten har nå hovedrollen i demokratiets filmstudioer. Og ifølge skuespiller Frank Bakke-Jensen, så er det ikke tale om baser, men om noe så morsomt og innovativt som «omforente områder».

En annen skuespiller med glitrende innøvd nytale, Ine Eriksen Søreide, følger opp med en nesevis nekrolog etter at filmen ble tatt av og hun ikke fikk kontrakten fornyet. I en nekrolog, som ble trykt som kronikk i Aftenposten mandag 11. oktober, sier hun, ved båren til norsk basepolitikk, at «base-, anløps- og atompolitikken ligger trygt fast». Og hun messer det maniske litaniet om «russisk aggresjon», slik at den mediale menigheten og det lydhøre publikum får sine dogmer bekreftet.

Russland, denne ondskapens manifestasjon, som til og med prøvde å ta jakka til Trygve Lie! Dette ifølge et nervepirrende essay i Morgenbladet 13. august av de nå nyansatte skuespillerne Jonas Gahr Støre og Anniken Huitfeldt.

Vil det nye skuespillerensemblet stramme opp språkbruken og kalle en rakett for en rakett? Vil distrikt-Norges store sønn, Trygve Slagsvold Vedum, hvis favorittreplikk er «norsk sjølråderett», forsvare norsk suverenitet med sin mektige nasjonale tunge? Og vil ensemblet avvise avtalen som de mørkeblåe forgjengerne ble presset til å inngå med den amerikanske krigsmaskinen?

Neppe. Det nye lyseblåe ensemblet er nevrotisk forent i sin lojale mors- og farskjærlighet til USA. Amerikadaltene ønsker militariseringen av Norge velkommen, og virker å være inspirert av Freuds muntre teorier om dødsdriften, hvor målet for alt liv er døden.

Utplasseringen av fly og våpen er også, som enhver vet, en viktig komponent i klimakampen, mens droner, cyberkrigføring og militarisering av rommet er en del av det geniale grønne skiftet. Og om de digitalt belyste leserne lurer: Den digitale verdensordens enorme appetitt på metaller, mineraler og energi er grønn og kjernesunn.

I den elektroniske slagmarkens tidsalder er det mangt å glede seg over. Norge, som spiller i miniputtligaen, men som har trent og bombet hardt, får nå elitespilleren USA på sin egen bane. Er vi heldige, så tar USA også med seg atomvåpen.

Det amerikanske imperiet, som fra koloniseringen av Filippinene og fram til i dag har vist seg som en mester i hemmelige operasjoner, massiv overvåking og en suveren evne til å frelse land med sitt guddommelige krutt, vil gjøre det tryggere å leve i Norge.

Basene vil selvsagt berolige Russland, og jeg ser for meg en grønn og dialogorientert turisme, hvor russere valfarter til Norge for å besøke dem. Kanskje vil de utfordre amerikansk personell på det som er den moderne geopolitiske grunnteksten, altså Halford Mackinders tekst fra 1904, som sier at framtidas globale makt ligger i å kontrollere Eurasia. Russerne vil påpeke at Amerika vet dette, og at landets nye baser i Norge, og dets nett av baser rundt «verdensøya» Eurasia, er et slående uttrykk for denne imperiale kunnskapen.

Det er en velsignelse å få leve i et virilt demokrati, med allierte, som Storbritannia og USA, som kjemper for menneskers ve og vel. John Connally, som var finansminister under Richard Nixon, uttrykte dette på utsøkt vis: «Det er min filosofi at alle fremmede er ute etter å ta rotta på oss, og at vår fremste jobb er å ta rotta på dem først». Henry Kissinger la til at Amerika ikke har venner, det har bare interesser. Og den tidligere generalen Wesley Clark sa i 2007 at det amerikanske militærets rolle er å starte konflikter, ikke unngå dem. Men heldigvis er vi inneklemt i verdifellesskapet NATO, en bastion for humane verdier.

NATOs mirakuløse metamorfose fra forsvarspakt til angrepspakt ville forbløffet Ovid. Og før bombingen av Serbia inngikk USA/NATO et partnerskap med Kosovos frigjøringshær (KLA/UCK), som med et knips gikk fra å være terrorister til å bli snille og gode allierte. At KLA var storaktører i narkotikasmuglingen til Vesten, at de var sponset av al-Qaida, og at FN etterforsket gruppen for organhandel, organer tatt fra serbiske fanger, var ingen hindring.

Dette viser at USA/NATO er fleksible og dynamiske i kampen for å spre og forsvare en fri verdensorden, og at demokratiets veier er uransakelige. USA og NATO har i åra etterpå gjort suksess med sine humanitære intervensjoner, og mange hundre tusen menn, kvinner og barn hviler takknemlig i sine graver.

Men journalister og varslere må passe seg. Julian Assange har hatt gratis kost og losji i mange år fordi han avslørte amerikanske krigsforbrytelser. Dette er vestlige liberale demokratier på sitt beste, og viser hvilken respekt de har for journalister, og for fri ytring og menneskerettigheter. Varsleren Daniel Hale ble nylig dømt til fire års fengsel i USA, fordi han varslet om drapsdronenes drap på uskyldige sivile. Du kan også gjerne drepe og partere en journalist, om du er vår drapsmann, altså en alliert med makeløs økonomisk makt, som Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman.

I MØE: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg møtte USAs forsvarsminister Lloyd Austin i Pentagon-bygningen. Dagbladets reporter var tilstede, bemerket de store kontrastene mellom president Bidens administrasjon og presidentens forgjengers. Video: Johannes Berg / Dagbladet, AP/NTB Vis mer

Nei, jeg er ingen påvirkningsagent for Russland eller Kina. Og demokratiets farligste fiende er nå demokratiet, som sviker sine verdier, mens skuespillerne later som ingenting.

I påvente av amerikanske militærbaser og et aggressivt utvidet forsvarssamarbeid med USA, så kan vi minnes den mektige finansministeren George Humphreys ord i Det hvite hus i 1954: «Slutt å snakke så mye om demokrati», sa han, og: «Vi bør isteden støtte diktaturer om deres politikk er pro-Amerika». President Dwight Eisenhower var enig.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer