Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Amerikansk mareritt

Det vil ikke ta slutt. Et passasjerfly styrter, og USAs allierte i Afghanistan er banditter og likplyndrere som henretter krigsfanger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

AMERIKANERNE bombet Taliban i kne og banet veien for Nordalliansen under ledelse av anerkjent upålitelige skurker som general Dostum, mannen som forrådte det forrige regimet i Kabul og banet veien for Taliban. De fulgte ikke ordren fra president George Bush om å vente med å rykke inn i Kabul. Foran øynene på vestlige reportere toget Nordalliansen fram, mens soldatene brøt hele registeret av menneskerettigheter. Sårete krigsfanger ble mishandlet og summarisk henrettet. I de siste ukene har amerikanere og resten av verden fått høre at Taliban må fjernes fra makten i Afghanistan nettopp fordi de var umenneskelige barbarer uten respekt for menneskeliv. I triumfens time framstår USAs nye allierte i Nordalliansen som akkurat like store skurker. Forskjellen er at disse bandittene altså er våre banditter.

LENGSELEN tilbake til uskyldens tid før den 11. september, da hele nasjonen hadde tid og overskudd til å være opptatt av sidesprangene til en tilfeldig kongressrepresentant, gjør vondt. Terrorangrepene er fortsatt åpne sår i folks bevissthet. «Jeg vil at noe sånt aldri, aldri, aldri skal kunne skje igjen,» sier en amerikansk venn. Nå er han i ferd med å bli forbannet også fordi de fire tusen som mistet livet i ruinene av World Trade Center, i andre deler av verden ikke blir vurdert som tapte liv på samme måte som sivile tap i Afghanistan. Han synes verden nå er begynt å betrakte mennesker i baseballue som mindre verd enn mennesker med turban. Han vet at det er usaklig, men følelsen er der og bidrar til å gjøre livet vanskeligere. «Terroristene må bort,» sier han og har ingen sans for argumentene som bombemotstandere i Europa bruker.

Talibans retrett fra Kabul skulle ha vært en triumf, men likplyndringen og henrettelsene som slår opp fra avissidene, forteller at denne seieren kan bære med seg frøene til framtidige nederlag på andre fronter.

HJEMMEFRONTEN har justisminister John Ashcroft varslet at nye terrorangrep truet etter den 11. september. I den solfylte, kjølige seinhøstmorgenen på Veterans Day trodde newyorkerne at terroristene hadde slått til på nytt. Den fulllastede American Airlines Flight 587 fra JF Kennedy-flyplassen til Santo Domingo i Den dominikanske republikk, brøt sammen under take-off og styrtet rett i bakken på Rockaway Beach. I løpet av 20 minutter ble byen stengt. All trafikk på flyplassene opphørte, bruene og tunnelene inn og ut fra Manhattan ble stengt. Fryktens kalde fingrer klemte til rundt hjertene, og spørsmålet «tar marerittet aldri slutt?» trengte seg fram.

DEN FRYKTEN slipper bare delvis taket dagen etter, når det viser seg at flystyrten var en ulykke. De første signalene fra etterforskningen tyder på at det var den ene jetmotoren på Airbus-maskinen som brøt sammen og sendte flyet med 260 mennesker om bord med nesa først rett i bakken i boligområdet i en bydel i New York som mistet 74 av sine naboer, venner, sønner og døtre i ruinene av World Trade Center.

«Newyorkerne vil legge dette bak seg og fortsette med sine liv,» sier den nå stadig mer forgudete Rudy Giuliani, som etter hvert troner på alle magasinforsider som «Hele Amerikas borgermester». Men verken de stadig større ordene til president George Bush eller farsfiguren Rudy kan lindre den rå smerten i bildene av brannene på ulykkesstedet. Katastrofen rammet akkurat da livet begynte å få et slags normalt preg igjen. Det er snart to uker siden det sist ble oppdaget et nytt tilfelle av miltbrann, og andre saker enn terror og krig var begynt å få plass på avisenes førstesider og på TV-skjermene.

AKSJENE til American Airlines stupte like bratt som Flight 587. Det nærmer seg Thanksgiving-helga, da mer enn 40 millioner amerikanere reiser hjem. Allerede før flystyrten på mandag var det klart at langt flere enn normalt i år vil velge å kjøre bil framfor å ta fly. I dag er utsiktene enda mørkere for flyselskapene. Og krisen i transportsektoren er bare en del av de økonomiske utsiktene for USA, der det framstår som stadig vanskeligere å forebygge et omfattende økonomisk tilbakeslag.

Osama bin Laden er fremdeles på frifot. Kanskje har han masseødeleggelsesvåpen, slik han hevder selv. Det tar kanskje aldri slutt.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!