Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Ånden som går

Litteraturfestivalen i Molde ønsker seg politisk engasjerte forfattere som opptrer i Bjørnsons ånd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«HANS LIV VAR

hans beste diktning,» sa Henrik Ibsen om Bjørnstjerne Bjørnson. Det har vært gjentatt så mange ganger at satirikeren Knut Nærum åpnet årets Bjørnsonfestival med å si at vi får slutte å lese Bjørnson og heller begynne å leve som ham. Og begrepet «i Bjørnsons ånd» gikk igjen i de mange hilsningstalene til denne tolvte litteraturfestivalen. Å leve som Bjørnson oppfattes her som å uttrykke seg engasjert og idealistisk om samfunnsspørsmål, med et spesielt blikk på små nasjoners rettigheter og nasjonalistisk undertrykkelse.

BJØRNSONFESTIVALEN

i Molde har en tradisjon for å fokusere på ytringsfrihet og menneskerettigheter. Byen er fortsatt preget av sommerens Sharon-besøk, og festivalens ærespresident Knut Ødegård benyttet anledningen til å kreve at USA trekker all økonomisk støtte til Israel inntil landets statsminister respekterer det nye veikartet for fred.

Et økende politisk, ideologisk og kulturelt gap mellom Europa og Amerika var årets sentrale tema. Den britiske journalisten og forfatteren George Monbiot holdt et skarpt foredrag der han hevdet at kritikk av amerikansk utenrikspolitikk etter 11. september-begivenhetene regnes som blasfemi. Flere amerikanske presidenter har sett USA som et guddommelig prosjekt - det handler om hvor sterkt du tror på Amerika. Men terrorangrepene mot tvillingtårnene fikk inn en ny dimensjon, der hele verdens redningsmann ble hele verdens offer. Behandlingen av fanger i Guantánamo Bay alene bryter femten internasjonale regler. Monbiot hevder at USA som vår beste allierte er i ferd med å bli vår sterkeste fiende.

MONBIOT ER KALT

britisk presses mest utopiske realist. Han går til angrep på USAs allmektighet og ønsker seg en verden styrt av et slags direkte valgt verdensparlament. Hvorvidt et skritt på denne veien er et sterkt EU, ga den påfølgende debatten lite svar på. George Monbiot var imidlertid tydelig på å skille mellom sin nådeløse kritikk av amerikansk utenrikspolitikk og en generell kulturkritikk av alt amerikansk. Og forfatterdebatten under tittelen «Vi som elsket Amerika» var bare entydig på ett punkt: at ingen av deltakerne elsket Amerika.

BJØRNSON

mente at små land måtte stå sammen og passe på de store, så de ikke skulle forgripe seg. Sånn sett kan man si at Monbiot er bærer av Bjørnsons ånd. Men da Bjørnson selv besøkte Amerika, skrev han begeistret her i Dagbladet om det amerikanske fengselsvesenet. Mannen som skrev «Ud vil jeg! Ud! - å så langt, langt, langt over de høje fjælle!» ble så begeistret for fangenes celler at han nærmest anbefalte dem som ferieboliger. Den bjørnsonske ånd hadde evne til både begeistring og forargelse. Da han for hundre år siden fikk Nobelprisen, la Svenska Akademien stor vekt på at han skrev og virket i idealistisk retning. Ånden ble utslagsgivende for at han snappet prisen - for snuten på Ibsen og Tolstoj.