DEBATT

Barnemishandling

Ansiktet som burde endret alt

2. februar 2005 dør åtte år gamle Christoffer av massive, påførte hodeskader. I månedene før var flere bekymret, men ingen meldte fra før det var for sent. Har vi lært noe av Christoffer-saken?

IKKE GLEM HAM: Fortsett å vise ansiktet til Christoffer, fortsett å fortelle historien hans og gi oss stadige påminnelser om at velvilje ikke stopper vold mot barn, skriver Ada Sofie Austegard. Foto: Privat
IKKE GLEM HAM: Fortsett å vise ansiktet til Christoffer, fortsett å fortelle historien hans og gi oss stadige påminnelser om at velvilje ikke stopper vold mot barn, skriver Ada Sofie Austegard. Foto: Privat Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Christoffer Gjerstad Kihle ble funnet død i sin egen seng – med et 17 cm langt brudd på hodeskallen og knusningsskader flere steder i hjernen. Du husker kanskje navnet, men husker du ansiktet? Den lyse luggen, underleppa bretta innover og det triste blikket. Historien til 8-åringen som ble mishandlet til døde, har blitt et nasjonalt symbol på systemsvikt og vold mot barn.

Ett spørsmål gjenstår likevel: Har det endret noe?

Saken ble først henlagt to ganger. Ingen skulle stilles til ansvar. Etter en klage fra Stine Sofies Stiftelse, beordret daværende riksadvokat, Tor-Aksel Busch, saken etterforsket, og i årene etter ble stefaren dømt for legemsbeskadigelse med døden til følge. Moren ble dømt for medvirkning.

Mange fikk refs for ikke å melde fra når varsellampene lyste. Mange har dårlig samvittighet – dessverre med god grunn.

Eget ubehag står i veien for å redde liv. Det er ikke en åtte år gammel gutt sitt ansvar å flykte fra et liv med redsel og vold. Det ansvaret er det vi voksne som har. Christoffer-saken er et godt eksempel på voksne som lurer på om noe er galt, men ikke handler før det er for sent. I etterkant har både besteforeldre og skoleansatte fortalt om blåmerker og skader som bekymret – og om tvilen som hindret dem i å melde fra. Heller ikke helsepersonell på sykehuset, bare uker før dødsfallet, vurderte muligheten for at skadene var påført ved mishandling. Konsekvensene var et liv som stoppet etter bare åtte år.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer