DEBATT

Kartleggingsprøver i Oslo-skolen

Ansvarsfornektelsen i Høyre

Høyre har hovedansvaret for å ha skapt en fryktkultur og et kontrollregime i Oslo-skolen, de er også medansvarlige i vedlikeholde en direktørkultur som aktivt motarbeidet de folkevalgte.

SLO ALARM: Mathilde Tybring Gjedde og Øystein Sundelin i Høyre slo alarm om Oslo-skolen i Dagbladet. - Høyre vil ikke snakke om sitt ansvar i den største skandalen i norsk skole, skriver innsenderen. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
SLO ALARM: Mathilde Tybring Gjedde og Øystein Sundelin i Høyre slo alarm om Oslo-skolen i Dagbladet. - Høyre vil ikke snakke om sitt ansvar i den største skandalen i norsk skole, skriver innsenderen. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Høyre vil ikke snakke om sitt ansvar i den største skandalen i norsk skole, ikke vil de lære av historien heller. Men det er ikke nytt, ikke er det overraskende heller. Ansvarsfornektelse er et gjennomgående tema i Høyres skolepolitikk i Oslo.

Etter at jukset på kartleggingsprøvene var avdekket høsten 2015 skrev daværende skolebyråd Anniken Hauglie et brev til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Hun beskrev Osloskolens «nullvisjon for våre elever», å ikke finne elever som trengte hjelp handlet om «hvilke ambisjoner vi setter for våre elever». Statsråden svarte 25.10 at han «berømmet Oslo kommunes mål». Hauglie, som ikke tok ansvar for at fryktkulturvarselet fra 2014 ble undersøkt, ville heller ikke denne gang undersøke systemfeilen i Høyre-skolen. Ingen ble derfor stilt til ansvar.

Men det er mer. Fem dager før Hauglies ministerbrev, den 20.10.2015, overtok byrådet Raymond Johansen etter 18 år med Høyre-styrt Oslo. Direktør Søgnens første respons var å advare sin egen toppledergruppe mot den nye skolepolitikken og den nye skolebyråden. Ikke bare motarbeidet direktørene den nye politikken fra første stund. I budsjettprosessen for 2018 truet direktørene med å varsle mot daværende skolebyråd Tone Tellevik Dahl. Direktørene ville beholde Høyre-skolen og de var villige til å gå svært langt for å stoppe den nye politikken.

Etter Malkenes-saken publiserte Dagsavisen i juni 2018 en rekke nyhetssaker om Søgnen-varselet, fryktkultur og bonuslønn. I en av dem tok professor Stig Berge Mathisen til orde for at Søgnen-varselet burde undersøkes. Skolebyråd Thorkildsen tok ansvar og ville ha full gjennomgang av arbeidsmiljøet i etaten. Samme dag foreslo toppdirektørene at de selv skulle gjennomføre arbeidsmiljøundersøkelsen av seg selv. De fikk nei.

Det førte til en lang ordkrig gjennom sommeren der direktørene motarbeidet undersøkelsen. 5. september fikk Søgnen beskjed om at hun måtte gå av når hun fylte 67 år.

To dager seinere sendte direktørene et varsel mot byråden til varslingsmottaket, til Høyre-politikere og media. I ukene som var Høyre svært aktive i media med påstander hentet fra varselet og rettet mot skolebyråden. Høyre hevdet også hun burde tre til side. Parallelt varslet direktørene mot skolebyråden to ganger til, slik at skolebyråden ikke kunne ta til motmæle.

Etter at kommuneadvokaten og kommunerevisjonen frikjente skolebyråden ble arbeidsmiljøundersøkelsen gjennomført av et eksternt selskap. Når resultatet kom i januar 2019 viste den det samme som varselet fra 2014: Fryktkultur og kontrollregime. Dette vil ikke Høyre snakke om.

En ting Høyre gjerne vil snakke om er konsernstyringsmodellen med områdedirektører og den testbaserte regnskapsplikten, den som en mente gjorde Oslo-skolen til verdens beste.

Avdekkingen av fryktkultur og kontrollregimet ble fulgte av en omorganiseringsprosess der Utdanningsetaten ble gjennomlyst. 12. februar i år falt dommen over konsernstyringsmodellen til Høyre: Skoleeierrollen, styringslinjen og støtten til skolene var uklar. Etaten var topptung og utydelig med uklare og tilfeldige kommunikasjonslinjer. Tiltak ble satt inn vilkårlig og uten analyse i forkant.

Og regnskapsplikten? Jo, det var stor variasjon i utførelsen, den har ikke tilstrekkelig påvirkning, og at der er begrenset samarbeid mellom områdedirektørene som gjenspeiles i oppfølgingen av skolene. Ikke akkurat en suksessoppskrift.

Men det er her, i kjernen av Høyres skolepolitikk i Oslo, at jukseskandalen, fryktkulturen og ansvarsfraskrivelsen møtes. Det var nemlig fra områdedirektørnivå at det kom direkte pålegg om juks gjennom for eksempel opphenging av «læringsplakater» med riktige svar i klasserommene. Det ga oppblåste testresultat som Høyre kunne smykke seg med.

Høyre har hovedansvaret for å ha skapt en fryktkultur og et kontrollregime i Oslo-skolen, de er også medansvarlige i vedlikeholde en direktørkultur som aktivt motarbeidet de folkevalgte.

Arven etter Høyres skolefyrtårn er en Oslo-skole der ansvaret ble presset nedover til skoler og lærere, mens makten ble samlet på toppen. At Høyre ikke vil snakke om, eller innrømme ansvar, bekrefter fornektelsen. De ansvarlige på toppen gikk fri, mens barna i skolen ble rammet.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer