LEDER

Åpenhet om eierskap lukker seg

De siste årene har vi fått et gjennombrudd for åpenhet om eierskap, men nå er det mørke skyer på horisonten.

EIENDOMSREGISTER: To prosent av privat eiendom i Norge eies fra utlandet. Nå strammer det seg til i arbeidet med å sikre åpenhet. Foto: Javad Parsa / NTB
EIENDOMSREGISTER: To prosent av privat eiendom i Norge eies fra utlandet. Nå strammer det seg til i arbeidet med å sikre åpenhet. Foto: Javad Parsa / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Hvem eier Norge? Hvis du vil søke opp hvem som er eieren av selskaper i Norge, kan du finne ut av det hvis eierskapet bare er her i Norge. Hvis selskapet eies via utlandet, forsvinner denne muligheten.

Dermed mister vi mye av oversikten over hvem som eier hva her i landet.

Og det dreier seg ikke om lite.

En omfattende kartlegging gjennomført av Skatteforsk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, har vist at i 2017 var to prosent av all privat eiendom i Norge eid fra utlandet. Det tilsvarer verdier for 235 milliarder kroner.

Av selskapseid bygningsmasse er det 10 prosent som eies fra utlandet. Det utenlandske eierskapet utgjør altså en betydelig andel, og økningen er aller størst fra land som regnes som skatteparadiser.

Utenlandsk eierskap er ikke et problem i seg selv, men så lenge det skjuler hjem som er de reelle eierne øker faren for blant annet hvitvasking og skatteunndragelse. Det kan også utgjøre en sikkerhetspolitisk risiko, noe Dagbladet har satt søkelys på de siste månedene gjennom en rekke avsløringer om russisk eierskap av eiendommer med sentral plassering.

I 2018 kom et gjennombrudd for åpenhet om eierskap, men nå er det mørke skyer på horisonten.

EU hvitvaskingsdirektiv fra 2018 la grunnlaget for opprettelsen av eierskapsregistre i en rekke europeiske land - blant annet et i Norge som skal åpne etter nyttår.

25 av 27 EU land har nå laget eierskapsregistre.

Men en fersk dom fra EU-domstolen stikker nå kjepper i hjulene for det videre arbeidet, skriver avisa Vårt Land.

En privatperson i Luxemburg gikk til søksmål mot EU-kommisjonen for å stenge Luxemburgs åpne register. Vedkommende eier en rekke selskaper i Luxemburg, og er blant annet sjef i et privatflyselskap han i sin tid startet med en tidligere KGB-offiser. Han mente registeret brøt personvernet og utgjorde en sikkerhetsrisiko for ham. EU-domstolen ga ham medhold.

I rask, og kanskje ikke helt tilfeldig, rekkefølge, har land etter land nå stengt tilgangen til sine registre. I løpet av noen timer stengte Luxemburg sitt register, så fulgte Nederland og Kypros – før Østerrike, Belgia, Malta og Tyskland gjorde det samme.

Hva nå?

Det er omstridt hvilke konsekvenser dette vil kunne få for Norges eierskapsregister. Men vel så avgjørende er hvordan dette blir på europeisk nivå. EUs hvitvaskingsdirektiv må sannsynligvis justeres for å ta høyde for konklusjonene i EU-domstolen, men et kompromiss bør ikke føre til for streng siling av hvem som kan få tilgang — slik enkelte allerede har tatt til orde for.

Åpenhet om hvem som eier hva er avgjørende kunnskap i et fritt og rettferdig samfunn.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer