DEBATT

Beredskap og politireformen

Arbeidet fortsetter

Jobben med å forebygge og håndtere terror kan aldri stoppe opp.

STERKERE SAMARBEID: Politiets samarbeid med andre nødetater og Forsvaret er utvidet og styrket, skriver kronikkforfatteren. Her fra en politiøvelse i 2019. Foto: Vidar Ruud / NTB
STERKERE SAMARBEID: Politiets samarbeid med andre nødetater og Forsvaret er utvidet og styrket, skriver kronikkforfatteren. Her fra en politiøvelse i 2019. Foto: Vidar Ruud / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I år er det 10 år siden terroren rammet oss 22. juli. Regjeringen har lagt stor vekt på arbeidet med beredskap gjennom disse årene, og vi har fulgt opp alle 22. juli-kommisjonens anbefalinger. Arbeidet med å forebygge og håndtere terror kan likevel aldri stoppe opp.

REAGERER: Trygve Svensson, som leder den AP-vennlige tankesmien Agenda, reagerer på videoen til Statsministerens kontor. Reporter: Anton Lier / Dagbladet TV. Vis mer

Regjeringen offentliggjorde nylig en strategi for å forebygge og motvirke terror. Den nye nasjonale kontraterrorstrategien styrker arbeidet med å forebygge, beskytte mot, avverge og håndtere terror, og gir en tydelig ramme for arbeidet de neste årene.

Gjennom strategien har vi forpliktet oss til å gjennomføre en lang rekke tiltak som vil ha effekt for å bekjempe terrorisme. Vi vil også stadig innhente ny kunnskap, og vurdere behov for justeringer eller nye tiltak. Det er avgjørende at vi arbeider med forebygging i et langsiktig og internasjonalt perspektiv. Nye trusler og hendelser vil komme, og det er ikke mulig å sikre seg mot alt. Vi kan likevel slå fast at mye er gjort siden terrorhendelsen i 2011.

Politireformen har gitt oss større og sterkere politidistrikt og operasjonssentraler. Vi har flere politifolk, og de trener mer enn før. Vi har nådd målet om to tjenestepersoner per tusen innbyggere. Alle politidistrikt har personell som kan håndtere krevende hendelser, og vi stiller krav til politiets responstid.

Politiets nasjonale beredskapssenter sto ferdig i september 2020, og var i full drift i desember 2020. Beredskapssenteret er en vesentlig styrking av beredskapen, da det legger til rette for mer effektiv samhandling og trening ved at de nasjonale beredskapsressursene blir samlet.

Fra 2021 får 500 innsatspersonell i politidistriktene, hvert år, trene ved beredskapssenteret sammen med de nasjonale beredskapsressursene. Det er nærmere 60 prosent flere folk i Beredskapstroppen enn i 2013, og de er langt mer tilgjengelige enn før.

Vi har fått tre nye politihelikoptre med økt transportkapasitet og rekkevidde. Helikoptrene vil styrke innsatsevnen til politiet i hele Norge. I nord fikk politiet fra 1. mai 2020 i tillegg tilgang til et sivilt helikopter tilgjengelig fra Tromsø lufthavn, med en times responstid. Helikopteret vil støtte Troms, Nordland og Finnmark politidistrikter i sin oppgaveløsning, og fører til økt mobilitet og raskere responstid. Krevende geografi og store avstander gjør avtalen til en viktig del av politiets beredskap i nord.

Politiets samarbeid med andre nødetater og Forsvaret er utvidet og styrket. I 2015 fikk vi nasjonal prosedyre om nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold, også kalt PLIVO. Alt innsatspersonell i nødetatene har gjennomgått opplæring og det øves jevnlig lokalt. Det er opprettet en årlig nasjonal kontra-terrorøvelse, øvelse Nordlys, som politiet har ansvaret for å lede og gjennomføre med støtte fra Forsvaret og andre samarbeidspartnere.

I 2017 trådte den nye bistandsinstruksen i kraft. Den sikrer at beslutninger om bistand fra Forsvaret til politiet kan tas så raskt som mulig i en krisesituasjon. I 2018 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom norsk og svensk politi sine spesielle innsatsenheter, og vi vil kunne anmode om bistand fra hverandres nasjonale beredskapsressurser i situasjoner som terrorhendelser, gisseltaking, kapring og lignende grov kriminalitet.

Beredskap handler også om å forberede seg på nye trusler. Vi blir i økende grad utsatt for alvorlige digitale angrep. I fjor etablerte vi derfor Nasjonalt cybersikkerhetssenter, et stort løft for Norges evne til å håndtere dataangrep. Her samarbeider en rekke offentlige og private virksomheter.

Regjeringen har i år lagt frem en stortingsmelding om samfunnssikkerhet som særlig retter oppmerksomheten mot forebygging. Forebygging bedrer evnen til å beskytte våre verdier og øker samfunnets motstandsdyktighet. Regjeringen styrker det forebyggende arbeidet gjennom regelverksutvikling, sikringstiltak, og gjennom videreutvikling av kunnskap og kompetanse.

Truslene og risikoene Norge står overfor er i stor grad knyttet til utviklingstrekk utenfor våre grenser. Vi må ha et tett samarbeid med andre land både for å forebygge og håndtere utfordringer innenfor samfunnssikkerhetsfeltet, noe koronapandemien viser til fulle. Norge skal fortsette å være en aktiv bidragsyter i NATO, EU og FN, og arbeide for å videreutvikle det nordiske samarbeidet.

Innfasingen av de nye redningshelikoptre som skal erstatte dagens Sea King-helikoptre skjer fortløpende. De nye helikoptrene har langt bedre rekkevidde, større hastighet og betydelig bedre evne til å operere i dårlig vær enn dagens helikopter.

For å styrke redningsberedskapen i Nord-Norge skal det etableres en ny redningshelikopterbase i Tromsø og felles operasjon med Sysselmesterens helikoptertjeneste. Det blir tatt sikte på at den nye redningshelikopterbasen blir satt i drift i løpet av 2022.

Vi er i gang med å samlokalisere nødmeldingssentraler for brann- og redningsvesenet med operasjonssentralene til politiet. Dette sikrer at etatene varsles tidlig og ivaretar behovet for innsats og koordinering – uavhengig av hvem som mottar første melding. Nødnett er tatt i bruk i hele landet.

Vi har de senere årene hatt alvorlige hendelser som Viking Sky og skredkatastrofen på Gjerdrum som har vist behovet for en god beredskap. Disse hendelsene viste også at ressursene i nødetatene fant hverandre og samhandlet godt.

Det viktige arbeidet med å styrke norsk beredskap fortsetter.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer