DEBATT

Uføretrygd:

Arbeidslinja står fast

Rødt har en egen evne til å ønske betydelige økninger i samfunnets utgifter, samtidig som man strammer inn på inntektene.

SÅ ENKELT: Dersom man ikke har noe incentiv til å jobbe så mye man klarer, fordi du ikke sitter igjen med mer av å jobbe, kommer også færre til å jobbe. Så enkelt er det, skriver Henrik Asheim (H). Foto: Beate Oma Dahle / NTB
SÅ ENKELT: Dersom man ikke har noe incentiv til å jobbe så mye man klarer, fordi du ikke sitter igjen med mer av å jobbe, kommer også færre til å jobbe. Så enkelt er det, skriver Henrik Asheim (H). Foto: Beate Oma Dahle / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Høyre mener det skal lønne seg å jobbe. Derfor foreslo vi i statsbudsjettet for 2022 enkelte justeringer som vil gjøre det mer lønnsomt å kombinere uføretrygd med arbeid.

STRAMMER INN: Smitten øker i Danmark og regjeringen vil innføre bruk av coronapass i samfunnet igjen, etter anbefaling fra helsemyndighetene i landet. Vis mer

Et av målene med uførereformen som ble vedtatt i 2011 var å gjøre det enklere å kombinere uføretrygd med jobb, men uføres deltakelse i arbeidslivet har ikke økt i betydelig grad. Når vi ser at politikken som føres ikke har de resultatene de var ment å ha, er vi nødt til å gjøre justeringer.

Det Mimir Kristjansson kritiserte i Dagbladet for noen dager siden er en justering som innebærer at uføre får beholde en større del av uføretrygden selv om de har en arbeidsinntekt som går over ca. 42 000 og helt opp til 127 000. I dag er det ingen avkorting i trygden fram til 42 000 tjent, men går du over denne grensen taper du på å jobbe mer. Det er urimelig.

Sysselsettingsutvalget har påpekt at folk som er fullt uføre med dagens regler ofte har lite å tjene økonomisk på å komme i jobb. Justeringene som er foreslått er etter anbefaling fra nettopp Sysselsettingsutvalget.

Politikken til Rødt har motsatt effekt, den legger til rette for at det ikke skal lønne seg å gå fra ytelser til jobb dersom du klarer å jobbe mer enn de som tjener i overkant av 40 000.

Dersom man ikke har noe incentiv til å jobbe så mye man klarer, fordi du ikke sitter igjen med mer av å jobbe, kommer også færre til å jobbe. Så enkelt er det.

Rødt har en egen evne til å ønske betydelige økninger i samfunnets utgifter, samtidig som man strammer inn på inntektene. Dersom man skal ha råd til alt partiet lover, krever det også at langt flere er i jobb.

Rødts løsning på dette er å skru til på skatt. Det er en ærlig sak, men paradokset er at skatteskjerpelsene vil gjøre det vanskeligere for bedrifter å skape arbeidsplasser, og mindre lønnsomt for folk å stå i jobb. Samtidig kritiseres altså en endring som gjør det lønnsomt å jobbe mer kombinert med uføretrygd.

For Høyre er det viktig at vi får flere inn i arbeidslivet. Forutsetningen for det er at det lønner seg å jobbe. Det betyr at vi alltid må gjennomgå eksisterende ordninger og tilpasse det som ikke fungerer etter intensjonen.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer