DEBATT

Frivilligheten

Året som gjorde meg flau

Viruset bør ikke være alt vi husker fra 2020.

MANGFOLD: Jeg har som frivillighetsleder selv vært for dårlig på å løfte mangfold fram, og det gjør meg flau. Det gjelder i vår egen organisasjon, og det gjelder i arbeidet med å utfordre andre organisasjoner, skriver Stian Slotterøy Johnsen,.
MANGFOLD: Jeg har som frivillighetsleder selv vært for dårlig på å løfte mangfold fram, og det gjør meg flau. Det gjelder i vår egen organisasjon, og det gjelder i arbeidet med å utfordre andre organisasjoner, skriver Stian Slotterøy Johnsen,. Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Frivilligheten har lagt lista for lavt. 2020 har vist oss at problemene med rasisme og ubevisst ekskludering er mye større og mer strukturelle enn vi hadde innsett. Jeg er flau for at vi har gjort for lite, men bestemt på at vi skal få til mer.

Viruset bør ikke være alt vi husker fra 2020. Erkjennelsen av at rasisme og ekskludering basert på hudfarge og etnisitet finnes og må bekjempes også i Norge, bør ha satt seg dypt i oss. Selv om frivilligheten, sammen med skolen, er Norges viktigste inkluderingsmaskin, har vi store blindflekker.

I kjølvannet av George Floyd-saken, fikk den amerikanske Black Lives Matter-bevegelsen et oppsving også i Norge. Det ble en anledning for mange til å komme fram med sine historier, historier som viste at problemene er mye nærmere enn vi har likt å tro i norsk frivillighet.

Historiene har ledet meg og mange tillitsvalgte i frivillige organisasjoner til selvransakelse.

Jeg har som frivillighetsleder selv vært for dårlig på å løfte mangfold fram, og det gjør meg flau. Det gjelder i vår egen organisasjon, og det gjelder i arbeidet med å utfordre andre organisasjoner. Det finnes ingen mirakelkur for å løse problemene med rasisme og ekskludering i frivilligheten, men vi kan likevel gjøre mer og arbeide mer systematisk.

Bistandsorganisasjonen Care er en av relativt få organisasjoner som har jobbet systematisk med mer mangfold i eget styre og ledelse. De torde å innrømme for seg selv at de i stor grad reproduserte seg selv i styrerommet. Akkurat den innrømmelsen kan sitte langt inne, og kan være litt som en elefant i mange styrerom i frivilligheten.

Det er spesielt på ubevisst ekskludering at vi er for dårlige. Vi anstrenger oss ikke nok for å inkludere folk som ikke likner på oss selv.

Pussig nok kan corona-pandemien være en god anledning til å gjøre bot. Mange frivillige organisasjoner har mistet medlemmer og aktive i løpet av året. Når viruset en gang slipper taket og aktivitet og nyrekrutteringen tar til, bør man ikke bare gjøre det som er lettest, spørre de som er lik oss selv og være fornøyd med det. Frivillige organisasjoner bør forsøke å rekruttere mangfoldig til verv og oppgaver.

Vi har laget en hjelp til dette arbeidet, i form av Mangfoldsplakaten. Den fungerer litt som plakaten vi alle husker fra barneskolen, med regler for god orden og oppførsel. Plakaten skal minne oss alle som er aktive i frivilligheten på å jobbe med mangfold hver dag, i hele organisasjonen. Vi må bestemme oss for hvordan vi skal gjøre det og sjekke om vi får det til.

Til forskjell fra i barneskolen er det frivillig å signere på plakaten. Jeg håper og tror likevel at vi får med oss mange frivillige organisasjoner til å signere den. Frivilligheten må bekjempe ekskludering, og å styrke mangfoldet er noe av det viktigste vi kan og skal gjøre i det nye året.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer