KOMMENTARER

Arven etter Trump

Israel deltar i arabiske marineøvelser i Persiabukta og har innledet et nært forsvarssamarbeid med Marokko. Hva har skjedd?

HISTORISK: Den israelske forsvarsministeren Benny Gantz (t.v.) ble forrige onsdag tatt imot i Rabat av Marokkos utenriksminister Nasser Bourit. Foto: Mosa'ab Elshamy/AP/NTB Scanpix
HISTORISK: Den israelske forsvarsministeren Benny Gantz (t.v.) ble forrige onsdag tatt imot i Rabat av Marokkos utenriksminister Nasser Bourit. Foto: Mosa'ab Elshamy/AP/NTB Scanpix Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det var en ekstra stolt USA-president Donald Trump som for snart ett år siden offentliggjorde den såkalte Abraham-avtalen, der Marokko, De forente arabiske emirater, Bahrain og Sudan formaliserte forholdet til Israel. Nå skulle det bli fred i Midtøsten.

Nå er det ikke dumt å ha diplomatiske forbindelser og samarbeid. Det minsker også spenningen mellom land. Men Abraham-avtalen har ikke minsket spenningen i Midtøsten.

Oslo-avtalen: Fredsforhandlingene mellom Israel og PLO tilrettelagt av Mona Juul og Terje Rød-Larsen hadde fortjent en bedre film, mener Dagbladets anmelder. Video: HBO Vis mer

For to og en halv uke siden innledet De forente arabiske emirater, Bahrain og Israel en felles flåteøvelse i Rødehavet, under ledelse av den amerikanske marinen. Øvelsen var rettet mot de fire landenes hovedfiende; Iran.

Forrige onsdag undertegnet Israels forsvarsminister Benny Gantz og hans marokkanske kollega Abdellatif Loudiyi en avtale om sikkerhetssamarbeid og deling av etterretning. Israelske våpensalg, blant annet av droner, er en viktig del av avtalen. Ubekreftede meldinger går også ut på at de to landene planlegger en felles militærbase sju mil sør for den spanske enklaven Melilla.

Et av hovedformålene med avtalen er å bekjempe islamistiske terrorgrupper, som IS og restene av al-Qaida. Men også her spøker Iran i kulissene. For Marokkos naboland Algerie har et nært forhold til regimet i Teheran.

Israelsk-marokkansk samarbeid er ikke noe nytt. Mer enn 200 000 marokkanske jøder emigrerte til Israel etter at staten ble opprettet i 1948. En halv million av dagens israelske befolkning har marokkansk opphav. Det bor fremdeles rundt 5000 jøder i Marokko. Den eneste fungerende synagogen befinner seg i hovedstaden Rabat.

Kong Hassan 2, som styrte Marokko fra 1961 til sin død i 1999, hadde et halvhemmelig forhold til israelske ledere, ikke minst til tidligere statsminister og fredsprisvinner Shimon Peres. Under toppmøtet til Den arabiske liga i Casablanca i 1965 inviterte kong Hassan israelske agenter fra Mossad til å spionere på de arabiske ledernes aktiviteter. I 1986 prøvde han å opprette diplomatiske forbindelser med Israel. Shimon Peres ble invitert til Rabat, men protestene fra Den arabiske liga og vanlige marokkanere var så sterke at forsøket falt i fisk.

Det har de siste åra heller ikke vært noen stor hemmelighet at Israel har samarbeidet med flere land på Den arabiske halvøy. Et av de viktigste har vært Saudi-Arabia. Saudierne er ikke en del av Abraham-avtalen, men det betyr ikke at de ikke anerkjenner den. Indirekte er de med gjennom Bahrain, som er et saudiarabisk lydrike. Kronprins Muhammed bin Salman, som i realiteten styrer det oljerike landet, ser Abraham-avtalen som et viktig våpen i den saudiske hegemonikampen mot Iran.

Men det er ikke bare i Persiabukta det er spenninger. På grunn av Marokkos ulovlige okkupasjon av Vest-Sahara har grensene til nabolandet Algerie vært stengt siden 1994. Algerie støtter nemlig opprørsbevegelsen Polisario.

Tidligere i år ble også Spania, som styrte Vest-Sahara under diktaturet til Francisco Franco, dratt mer inn i den konflikten.

I april tillot spanske myndigheter at Polisarios leder Brahim Ghali skulle få behandling i Spania etter å ha blitt smittet av covid-19. Marokko svarte med å sende 8000 migranter inn i den spanske enklaven Ceuta. I disse dager raser spanske myndigheter mot at Marokko har tillatt et fiskeoppdrettsanlegg utenfor Islas Chafarinas, et lite øyområde som tilhører Spania, men som marokkanerne hevder er deres.

Spanierne var heller ikke så glade for Abraham-avtalen. For å tekkes Marokko, anerkjente USA likeså godt den marokkanske okkupasjonen av Vest-Sahara, noe også Israel gjorde. Landet som raste mest over denne avgjørelsen var Algerie, og forholdet til Marokko forverret seg ytterligere.

I juli rapporterte Amnesty International at Marokko hadde avlyttet telefonene til mer enn 6000 politikere og høytstående militære i Algerie gjennom det israelske spionprogrammet Pegasus. 24. august brøt myndighetene i Alger de diplomatiske forbindelsene med Marokko, og 31. oktober stengte de gassrørledningen som går gjennom Marokko for å forsyne Spania og Portugal med sårt tiltrengt energi.

I begynnelsen av november ble tre algeriske lastebilsjåfører på vei fra Mauritania til Algerie drept under et droneangrep nær grensa til Vest-Sahara. Algerie har gitt Marokko skylda og hevder også at marokkanerne og Israel støtter berbiske opprørere i Kabylia, som utgjør to provinser i landet.

Nå regner de fleste med at algeriske myndigheters forhold til Iran blir enda tettere, for også de må ha støttespillere.

Så får vi se hvordan det går med Donalds Trumps angivelige fredsforsøk.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer