DEBATT

Statsbudsjettet:

Av med tvangstrøya, Vedum!

Når regjeringen insisterer på at skatteløftet er helligere enn alle andre valgløfter, er det vanlige folk som blir skadelidende.

TØFFERE TIDER: Regjeringen, med Jonas Gahr Støre (t.v) og Trygve Slagsvold Vedum i spissen, forbereder for tiden folk på et stramt statsbudsjett, skriver kronikkforfatteren. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
TØFFERE TIDER: Regjeringen, med Jonas Gahr Støre (t.v) og Trygve Slagsvold Vedum i spissen, forbereder for tiden folk på et stramt statsbudsjett, skriver kronikkforfatteren. Foto: Beate Oma Dahle / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum i spissen, forbereder for tiden folk på et stramt statsbudsjett. Oljepengebruken må ned fra nivåene den har ligget på under pandemien for å unngå at Norges Bank setter renta ytterligere opp.

Krig, strømpriskrise og inflasjonspress i verdensøkonomien innebærer at regjeringen må gjøre noen tøffe prioriteringer framover.

KLAR BESKJED: Jonas Gahr Støre møtte pressen i forbindelse med budsjettkonferansen. Foto: NTB Vis mer

I tirsdagens foredrag før budsjettkonferansen pekte finansminister Vedum på mange av disse utfordringene. Men regjeringen villeder velgerne når de påstår at det ikke finnes noe handlingsrom i budsjettet til å innfri lista med valgløfter om nye velferdsreformer eller til å legge fram nødvendige strakstiltak for å hjelpe vanlige folk med å betale regningene sine i møte med priskrisa.

Det er villedende fordi Vedum underslo muligheten for økt omfordeling. Mens mange familier vil slite gjennom vinteren som kommer, så går det samtidig så det griner på toppen av norsk økonomi. I sommer kunne bladet Kapital fortelle at 2021 innebar «tidenes comeback for Norges 500 største bedrifter», som gikk med et samlet overskudd som var dobbelt så stort som før pandemien.

Og hittil i 2022 viser også tallene at norsk næringsliv går med større overskudd enn tidligere år. Kanskje særlig ser vi hvordan en situasjon med økende priser er en potensiell gullgruve for profitten til selskaper som kan bruke markedsmakten sin til å velte prisøkningene over på kundene, slik som i dagligvarebransjen.

Den nyeste lista over landets 400 rikeste milliardærer – personene som eier disse selskapene – viste at de økte formuene sine med nesten 300 milliarder kroner fra 2019–2021. Det er faktisk omtrent like mye som staten brukte på alle de omfattende krisetiltakene under pandemien. Så hvorfor kan ikke regjeringen bare øke skattene litt på toppen? Hvorfor later de som at handlingsrommet ikke er politisk bestemt?

Problemet til regjeringen er nemlig ikke at det mangler ressurser til å gjennomføre omfordelende venstresidepolitikk, selv i en krisetid. Problemet er at Arbeiderpartiet, av grunner som for meg og sikkert mange andre er helt uforståelige, gikk til valg på å frede skatten på selskapsoverskudd på 22 prosent og på at skattenivået bare skulle økes med 7 milliarder kroner i denne stortingsperioden.

Solberg-regjeringen, på sin side, brukte sine åtte år med regjeringsmakt til systematisk å kutte skattenivået med rundt 36 milliarder kroner. Ap's skatteløfte er altså ensbetydende med å frede 80 prosent av de borgerliges skattekutt. Legg til at man i det første budsjettforliket med SV i fjor faktisk økte skattenivået med om lag så mye som Ap gikk til valg på, og man sitter igjen med en regjering som helt frivillig har snørt igjen sin selvpåførte skattepolitiske tvangstrøye for resten av stortingsperioden.

Regjeringen vil dermed slite med å få råd til styrke velferden, levere en tannhelsereform, øke pensjonene og gi mer penger til sykehusene og kommunene.

Når forventningene til årets budsjett nå snakkes ned ved å påstå at de «ikke har råd» til å innfri valgløftene sine, er det i realiteten fordi de har tatt et valg. De velger aktivt å sette skatteløftet over løftet de ga til folk flest før valget om å styrke velferden.

I likhet med Ap-topp og fagforeningsleder Jørn Eggum, mener Rødt at regjeringen skal velge motsatt: Bryt skatteløftet for heller å holde løftet til arbeidsfolk landet over. Verden ser annerledes ut nå enn før valget. Priskrisa på mat og strøm rammer folk hardt, og behovene for omfordeling er større, samtidig som mulighetene til å bruke oljepenger på kort sikt er mindre.

I flere land har man allerede vedtatt å øke selskapsskatten, for å dekke «coronaregningen» og for å finansiere tiltak mot priskrisa. Det er et logisk sted å starte hvis man først skal bryte skatteløftet. Selskaper som går med overskudd er de som har klart seg godt, de som ikke er trua av konkurs og som bør ha råd til å bidra mer.

Det vil være en treffsikker måte å sørge for at noen av landets aller rikeste bidrar mer, da 80–90 prosent av all selskapsskatt betales av selskaper med mangfoldige millioner i overskudd. Siden 2013 har skatten på selskapsoverskudd blitt redusert fra 28 til 22 prosent. Hvert prosentpoeng tilsvarer drøyt 4 milliarder kroner mindre til fellesskapet årlig, og hele reduksjonen tilsvarer omtrent 25 milliarder kroner.

Det er bred oppslutning i befolkningen om at de aller rikeste burde bidra mer til fellesskapet. Fjorårets stortingsvalg ga et klart flertall til partier som ønsket å ta Norge i en helt annen retning enn den vi så under åra med borgerlig flertall. Nå risikerer regjeringen å la et selvpåført skatteløfte få lov til å overskygge alle andre hensyn.

Med tøffe tider i vente, er det regjeringens ansvar å bestemme hvem som skal bidra mer for å skape det nødvendige handlingsrommet som man later som at ikke finnes.

Det blir i mine øyne nærmest parodisk, men aller mest trist, om regjeringen velger å tviholde på skatteløftet på bekostning av å hjelpe alle som er rammet av den pågående priskrisa.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer