DEBATT

Norsk alkoholpolitikk

Avgiftskutt skader folkehelsa

Konsekvensene ved å kutte i alkoholavgiftene kan bli alvorlige og høye, både for enkeltpersoner og samfunnet vårt.

FORBRUKET STEG: Da Finland i 2004 senket alkoholavgiftene med 33 prosent, steg konsumet med 10 prosent på ett år og stabiliserte seg der. Det ga en økning i alkoholrelatert dødelighet på 31 prosent tre år etter, skriver innsenderne. Foto: Victoria Klesty / Reuters / NTB
FORBRUKET STEG: Da Finland i 2004 senket alkoholavgiftene med 33 prosent, steg konsumet med 10 prosent på ett år og stabiliserte seg der. Det ga en økning i alkoholrelatert dødelighet på 31 prosent tre år etter, skriver innsenderne. Foto: Victoria Klesty / Reuters / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Bjørn-Kristian Svendsrud fra tenketanken Civita er bekymret for Vinmonopolets framtid dersom alkoholavgiftene blir for høye og kundene handler i Sverige isteden. Han peker på at hensynet til folkehelsen får trumfe hensynet til grensehandel, og mener vi isteden bør kutte i alkoholavgiften.

Debatten om avgifter har gått høyt siden før sommeren. Regjeringen har lagt fram forslag om å øke alkoholavgiften, mens Frp har meldt at deres viktigste krav til statsbudsjettet for neste år er billigere alkohol, snus og brus og Høyres programkomité foreslår å senke avgiftene både på sukker og alkohol.

Lavere avgifter er veldig korttenkt og kortsiktig politikk i et samfunnsperspektiv. Nær 90 prosent av det vi blir syke av, dør for tidlig av og bruker de store helsepengene på i Norge, er ikke-smittsomme sykdommer. Dette er sykdommer der levevaner er en viktig risiko for å få dårlig helse eller å bli syk, som kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes og demens, samt psykisk uhelse.

Selv om Norge har lavt forbruk i europeisk sammenheng, står alkohol for en stor del av sykdomsbyrden og tap av friske leveår. Cirka fem prosent av krefttilfeller i Norge kan tilskrives alkohol. Ifølge WHO er det hele 200 sykdommer som påvirkes negativt av alkoholbruk og en ny rapport fra tidsskriftet Lancet viser at alkohol også er en risikofaktor for å få demens.

Frykten for økt forbruk med lavere avgifter, som Svendsrud beskriver, er ikke ubegrunnet. Da Finland i 2004 senket avgiftene på alkohol med 33 prosent, steg konsumet med 10 prosent på ett år og stabiliserte seg på dette nivået de neste åra. Dette ga en økning i alkoholrelatert dødelighet på 31 prosent tre år etter avgiftslettelsen.

Forbruket steg mest i lavinntektsgrupper og blant dem som allerede hadde høyt forbruk. Dermed bidro avgiftslettelsen til å øke de sosiale helseforskjellene.

I Storbritannia ble det dokumentert 2000 flere alkoholrelaterte dødsfall over en sjuårsperiode etter at avgiftene ble satt ned i 2012.

Norge har en lang og god tradisjon for å forebygge de negative sidene ved alkoholbruk ved å følge WHO sine råd om hva som er de mest effektive tiltakene. Avgifter er et av de mest effektive virkemidlene for å påvirke forbruk.

Dette er også grunnen til at vår egen helseminister Bent Høie, var med i teamet bak den internasjonale rapporten «Health Taxes to Save Lives». Den tar til orde for avgifter på alkohol, tobakk og sukker for å hindre sykdom og for tidlig død. Globalt er estimatet at 50 millioner mennesker kan reddes fra for tidlig død, dersom landene økte avgiftene til et nivå som øker prisen med 50 prosent de neste 50 åra.

Anslag fra Folkehelseinstituttet tyder på at økt alkoholkonsum vil føre til flere alkoholrelaterte dødsfall, vold, ulykker og sykefravær. Reduserte avgifter er et tapsprosjekt på sikt.

VIL VÆRE ANONYME: Det årlige Burgund-slippet på Vinmonopolet får voksne mennesker til å legge seg i soveposen foran butikken i flere uker i forkant. De fleste av dem vil være helt anonyme. Her forklarer vi hvorfor. Video: Jon Even Andersen og Endre Vellene / Dagbladet TV Vis mer

Situasjonen med covid-19 har ikke bare belyst omfanget av grensehandel, den har også vist vår nasjonale sårbarhet. Å kutte i alkoholavgiften og andre avgifter som påvirker forbruk av varer med helserisiko er et uklokt forslag. Økte helseproblemer vil øke sårbarheten vår i en ny pandemisituasjon, der summen av helse og vårt felles immunforsvar er det vi møter pandemien med.

I stedet for å kutte avgiftene trenger vi å få på plass smartere avgifter som påvirker våre valgene i sunnere retning. For å begrense bilturene til Systembolaget, om det er det som er bekymringen til Civita og Frp, så kan kvotene kuttes. Det vil være det mest effektive, både for å redusere grensehandel og for å ta vare på helsen vår.

Dette er ikke tiden for å svekke gode folkehelsetiltak. Nå er det viktigere enn noen gang å prioritere folkehelsa.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer