Avsporet frihet

Tenk: En kveld går du rundt i Oslo by, og sliter med tanker om at dette landet er for trangt, traurig og innestengt.

Du er lei en lang vinter, har fått nok av alkoholpolitikken samt bunadskledde mennesker på hvert nes og i hver bydel. I tillegg har du begynt å unngå dine venner og alle andre du kjenner. Kanskje mest av alt er du lei av deg sjøl.

  • Heldigvis, på Oslo Sentralstasjon står nattoget til København hver eneste kveld og venter. Venter på å ta deg til helt andre steder, hvor tankene kan komme inn på et annet spor.

Nattoget til København er en sikkerhetsventil som til enhver tid holder deg unna den siste klaustrofobiske tanke. Bare en dårlig natts søvn, neste morgen er du fri. Inntil 17. juni var ikke dette bare en god drøm. Det var virkelighet. Nå er det slutt. Fra 17. juni la NSB og datterselskapet Linx ned nattoget til København.

  • Hva med oss som sverger til nattogets poesi? Bergensbanen er ikke det samme. Den må oppleves med lyset på. Det samme med toget til Trondheim. Og er du først lei av fjorder, fjell og Herborgs songbok, da reiser du ikke dit hvor du finner enda mer. Lyden av skinnegangssang - vogner som krangler og krenger, dører som smeller. Den siste drittlukta siger inn når toget ruller ut fra Moss stasjon. Det siste du sanser før du legger deg, er lukta av cellulose og lydene fra en seksmanns liggekupé: overkøyas snorking, underkøyas smattende mumling i mørket. I midten ligger du, men sovner likevel.
  • Hva skal vi gjøre nå? Klassekampen kunne forleden fortelle at sinte togentusiaster og miljøvernere setter i gang en e-post-kampanje rettet mot NSBs ledelse. Meldingen er klar: Få nattoget på sporet igjen.
  • Vi får håpe e-aksjonen blir vellykket, men tvilsomt er det. Det lønner seg ikke lenger økonomisk å kjøre natttog til utlandet, ifølge NSB. Men er det et argument? Ingenting av det NSB driver med, lønner seg.
  • En hovedpulsåre til Europa blør. Kulturhistorisk er det trist. Hva hadde Agnar Mykles «Lasso rundt fru Luna» vært uten skildringen av nattoget til hovedstaden i første kapittel? Han kunne ikke engang skrevet åpningskapitlet - der han gjør sine tanker om reiser ut og veier hjem:

«Østbanestasjonen i Oslo er landets korsvei. Før eller senere vil alle nordmenn gå gjennom den hallen, med reisekoffert i hånden. Der går to store spor mot utlandet, i dem ligger det ennu håp.»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.