En frihandelsavtale med Kina vil være bra for norsk næringsliv. Den vil også være bra for Norge som nasjon. Torbjørn Færøvik er uenig, og kritiserer regjeringens forhandlinger om en ny handelsavtale i en kronikk i Dagbladet 5. desember.

Han frykter at vi over tid gjør oss så avhengige av Kina at vi mister litt av vårt politiske handlingsrom. Frykten bør være ubegrunnet. Ifølge SSB eksporterte vi i 2019 fastlandsvarer for 25 mrd. kr, dvs. fem prosent av vår totale fastlandseksport. Av dette utgjorde sjømat ca. 5 mrd. Vi solgte laks for 1,6 mrd., like mye som til Finland.

Europa er vårt desidert største marked og vil alltid være det i kraft av sin størrelse, geografiske nærhet og EØS-avtalen.

Men Asia har større vekst, og med gradvis fallende oljeinntekter de neste åra er det viktig at vi også satser her. Og selv om eksporten til Kina skulle mangedobles, noe vi må håpe på, betyr det selvsagt ikke at Kina får et «ballegrep» på norsk økonomi, slik Færøvik hevder.

En frihandelsavtale skaper felles kjøreregler for handelen og skaper forutsigbarhet for bedriftene. Den gir økt markedsadgang gjennom tollettelser og enklere byråkrati. Avtalen kan fungere som døråpner og gjøre det lettere for bedrifter å få tillatelser og sertifiseringer som er nødvendig for å drive i Kina.