DEBATT

Rødt og Karl Marx:

Banal kritikk av Rødt

Det slår aldri feil: Jo mer Rødt stiger på målingene, jo hyppigere kommer forsøkene på å skremme med kommunismens spøkelse.

ANTI-INTELLEKTUELT: Forsøkene på å demonisere Karl Marx har vært mange, men de er og blir anti-intellektuelle. Å påpeke at Marx levde i en annen tid enn vår, er bare banalt. Foto: Ola Vatn / NTB
ANTI-INTELLEKTUELT: Forsøkene på å demonisere Karl Marx har vært mange, men de er og blir anti-intellektuelle. Å påpeke at Marx levde i en annen tid enn vår, er bare banalt. Foto: Ola Vatn / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Rødt jobber for å utvide demokratiet. Det handler om å snu utviklinga der økende økonomiske forskjeller gir mer makt til de rikeste og der stemmeseddelen mister verdi fordi den økonomiske eliten styrer gjennom pengeseddelen.

ØKTE UTGIFTER: Skattekutt er et av temaene under Dagbladet valgbod med Hadia Tajik (AP) og Jan Tore Sanner (H). Programleder er Steinar Solås Suvatne. Vis mer

Men det at Rødts politikk betyr mer demokrati, ikke mindre, har aldri stoppet de som vil bruke hendelser fra andre århundrer og verdensdeler til å skygge for den forskjells-eksplosjonen som skjer her og nå, og som Rødt går til valg på å snu.

Sist ute er student Glenn-Rudi Skjønberg, som i Dagbladet den 10. september er opprørt over Rødts referanser til revolusjon og Karl Marx. Marx er som kjent en av 1800-tallets største politiske filosofer og økonomer. Forsøkene på å demonisere ham har vært mange, men de er og blir anti-intellektuelle. Å påpeke at Marx levde i en annen tid enn vår, er bare banalt.

I dag er det slik at de fleste av oss jobber for lønn for å kunne betale regningene, samtidig som en liten gruppe mennesker tjener sine penger på å eie andres arbeidsplass. Det er dette Rødt kritiserer, fordi det er urettferdig (du får bare en del av det du produserer utbetalt i lønn, resten går til eierne), det bidrar til den akselererende ulikheten vi ser i dag (de som eier får stadig mer, mens arbeidere må kjempe hardt for å unngå reallønnsnedgang), og det fører til skeivfordeling av makt.

Dette er for eksempel tydelig i USA, der pengens makt i politikken har fått forskere ved Princeton til å spørre om landet fortsatt kan kalles et demokrati.

Rødt ønsker å utvide demokratiet til innenfor fabrikkporten, eller døra bak nøkkelkortet ditt, kan vi kanskje si i våre dager. Framfor å være underlagt sjefens styring, ønsker Rødt at bedrifter skal organiseres demokratisk og at de gjerne kan eies av arbeiderne selv. Hovedprinsippet er at vi ønsker mer makt til folk flest, og at de som jobber selv skal få høste fruktene av sitt arbeid.

Denne visjonen er det lett å sammenkoble med dagens Norge, som allerede har en miks av arbeider- og forbrukereide bedrifter, ideelle stiftelser, statseide bedrifter og en sterk velferdsstat.

Det Rødt ønsker, er å bygge på dette og utvide demokratiet både på arbeidsplassen og i lokalsamfunnene, samt etterstrebe sosiale mål framfor profittjag. Dette kaller vi en demokratirevolusjon, og det er påtakelig at kritikerne snor seg unna å diskutere dette. Isteden trekker de fram skumle ord, og håper det vil skremme vekk velgerne.

Det stemmer at Rødt vil utfordre eiermakten og ikke ser poenget i at noen skal bli superrike på andres arbeid. Vårt alternativ, hvor man velger sin egen sjef og ikke skyfler overskuddet ut til eierne, vil både styrke demokratiet og tjene interessene til folk flest.

Våre kritikere ser seg visst ikke tjent med å snakke om det, men velgerne ser ut til å ha fått opp øynene for denne tross alt ganske banale innsikten. Godt valg!

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer