KOMMENTARER

Bare Lula kan frelse Brasil fra Messias

Etter fire år med Jair Bolsonaro ser det ut som velgerne i Brasil for tredje gang vil innsette den nå 76 år gamle «Lula» som president, skriver Einar Hagvaag.

GJENOPPSTÅTT: Tidligere president Luiz Inácio «Lula» da Silva blant tilhengere under et valgmøte i Curitiba. Foto: Ueslei Marcelino / Reuters / NTB
GJENOPPSTÅTT: Tidligere president Luiz Inácio «Lula» da Silva blant tilhengere under et valgmøte i Curitiba. Foto: Ueslei Marcelino / Reuters / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Valget av president i Brasil søndag er historisk på flere vis. Det får vidtrekkende følger for Brasil, Latin-Amerika og verden. I sine snart fire år som president i det største landet i Latin-Amerika har Jair Bolsonaro vist seg som en udugelig, uegnet og farlig statsleder.

Hans håndtering av corona-pandemien har vært tragisk rotete og faglig fullstendig uforsvarlig. Han har latt ulovlig brenning og hogst i urskogen i Amazônia pågå ustraffet. Han har åpnet for nesten fritt salg av skytevåpen i et land herjet av vold og drap. Han har lagt seg i krangel med Høyesterett og Den Øverste Valgdomstolen. Utenfor landets grenser er han ensom; knapt noen gidder å snakke med ham.

Foran dette valget, hvor han prøver å bli gjenvalgt, har han stadig advart mot valgfusk. Han antyder å ikke ville godta utfallet, altså gjøre som Donald Trump i USA. Mange har mistenkt ham for å sysle med tanker om et militært kupp. Hans sønner og nære krets er under mistanke for lyssky affærer. Hans mange ville utfall mot kvinner, svarte og urfolk er viden kjent.

Dette valget kan bli et vendepunkt, ser det ut til.

Tidligere president Luiz Inácio «Lula» da Silva ligger an til en klar seier i valget søndag, ifølge alle meningsmålingene. De siste gir ham i gjennomsnitt 44,9 prosent oppslutning. Bolsonaro, ligger an til 34,5 prosent. Men ingen, i alle fall ikke i Brasil, har så mye erfaringer med valgkamper som Lula; han har deltatt i alle fra han led sitt første nederlag i valget i 1989. Han vet at ingenting er vunnet før stemmene er opptalt.

Tre valg på rad tapte han, før han to ganger vant og satt som president fra 2003 til 2010. Så hjalp han Dilma Rousseff til å vinne to ganger, før han, mens han satt i fengsel, måtte se Bolsonaro fra ytre høyre overta som president i 2019. Høyesterett opphevet seinere dommen mot Lula.

Det er Lula og Arbeidernes Parti (PT) på venstresida mot Bolsonaro på ultra-høyre i et Brasil som er særdeles polarisert. Ciro Gomes på indre venstre, som i tre år var statsråd under Lula, ligger an til 7,1 prosent og Simone Tebet på indre høyre får 4,9 prosent i målingene.

I en hektisk sluttspurt, med møter landet rundt, har Lula forsøkt å fiske ytterligere stemmer i to grupper. Han ber folk «stemme nyttig», altså få tilhengerne av først og fremst Gomes til å stemme på ham mot Bolsonaro. I forrige uke ba ei gruppe intellektuelle og politikere i Latin-Amerika Gomes om å trekke seg og støtte Lula. Den kjente sangeren Caetano Veloso, som alltid har støttet Gomes, vil stemme Lula i første valgomgang, sier han. Men Gomes nekter å trekke seg. Den andre gruppa hvor Lula og PT fisker stemmer er de 6,9 prosent som ikke har bestemt seg eller ikke har tenkt å stemme.

Dersom Lula klarer å få med seg et flertall av disse, kan han vinne valget allerede i første omgang. Han trenger halvparten pluss minst én av de avgitte stemmene for å oppnå dette. Det ville være en historisk seier. Han mangler ikke mye, men ingen av målingene spår dette når man tar hensyn til feilmarginer.

Brasilianerne synes nå å være ferdig med Bolsonaro. I hele år har han ligget langt under Lula i målingene, men han har tatt seg noe opp. Hans skare av tilhengere er imidlertid trofaste. Han har støtte fra de tre pressgrupper som kalles BBB og som på norsk kan kalles «biff, bly og bibel». Det er det industrielle jordbruket, våpenindustrien og de evangeliske pinsemenighetene. I verdens mest katolske land har de protestantiske pinsevennene vokst til å utgjøre om lag en tredel av innbyggerne. Prestene deres har i valgkampen bedt gud, og dermed velgerne, om å kjempe mot det onde, og med det onde mener de PT og Lula. Alle forstår hva de mener.

Av ikke så lett forståelige grunner valgte den økonomiske eliten i Brasil, stort sett, å støtte Bolsonaro i forrige valg. Hat mot og frykt for PT og Lula er merkelig inngrodd der i gården. Man skulle ikke tro den vulgære Bolsonaro var stuerein i de rikes kretser. Lula har forsøkt å dempe mistro ved å møte forretningsfolk. Og med samme formål har han valgt Geraldo Alckmin, tidligere guvernør i delstaten São Paulo, som kandidat til visepresident. Forrige gang han styrte hadde Lula forretningsmannen José Alencar som visepresident. Den tidligere skopusseren og metallarbeideren burde ikke være altfor skremmende.

Med Lula som president i store Brasil, som det ligger an til, vil venstresida i Latin-Amerika få en viktig og samlende leder, som kan tale deres sak i verden med tyngde. Venstrekreftene er på frammarsj med de nylig valgte presidentene Gabriel Boric i Chile, Pedro Castillo i Peru, Gustavo Petro i Colombia og Xiomara Castro i Honduras. Argentina, Mexico og Bolivia var fra før av styrt av venstreregjeringer. Alle disse skiller seg grunnleggende fra de autoritære og kaotiske regimene i Venezuela og Nicaragua. Cuba er i en klasse for seg. Latin-Amerika farges igjen rødt, som på 2000-tallet da Lula tiltrådte embetet for første gang.

Fire år før hadde knapt noen trodd det, men nå kan Lula «frelse» Brasil fra vanstyre, mens Bolsonaro med mellomnavnet Messias har vist seg som en «falsk profet».

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer