LEDER

Bare stopp plagingen

Klimaaktivistene i Extinction Rebellion i Storbritannia har kommet med årets foreløpig mest gledelige nyttårsforsett.

STOPP: Vasking av skulpturene etter at aksjonister fra Stopp oljeletinga har griset til Monolitten i Vigelandsanlegget. Foto: Javad Parsa / NTB
STOPP: Vasking av skulpturene etter at aksjonister fra Stopp oljeletinga har griset til Monolitten i Vigelandsanlegget. Foto: Javad Parsa / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Dette året skal Extinction Rebellion ikke forstyrre offentligheten med aksjoner, men heller trekke store folkemengder til demonstrasjoner.

«I år vil vi prioritere oppmøte framfor pågripelser og å bygge opp relasjoner i stedet for å lage veisperringer», skriver gruppa i en uttalelse.

STOPP OLJELETINGA: Under morgenrushet i Trondheim 26. oktober hadde Stopp oljeletinga en demonstrasjon. Video/reporter: Henrik Einangshaug Vis mer

Reaksjonene mot gruppas aksjoner i Storbritannia har kanskje vært enda kraftigere enn de vi har hatt her hjemme. Beslutningen om å endre strategien må også sees i lys av britenes omfattende økonomiske problemer, politisk kaos og de lammende streikene som har rammet en rekke sektorer.

At klimaorganisasjonen har kommet til denne konklusjonen er uansett gledelig, og klokt. I en verden som knaker i sammenføyningene tjener klimabevegelsen på å framstå som en bidragsyter til løsninger, framfor å være noe som skaper ytterligere trøbbel i hverdagen.

Det er mange grunner til å være nedslått og skuffet over framgangen i kampen mot klimaendringer. Svartmaling av utviklingen kan likevel være skadelig, av flere grunner.

Det kan skape inntrykk av en klimabevegelse som skremmer i stedet for å forholde seg til fakta. Jorda står ikke foran undergangen, men klimaendringene vil kunne skape alvorlige samfunnsmessige problemer, og true både sikkerhet og stabilitet.

Svartmaling kan også føre til apati. Det vil være å sløse bort verdifulle ressurser: Engasjement og tro på endring, som dessuten på mange områder er høyst berettiget. Investeringene i fornybar energi vokser kraftig, og solkraft er nå den billigste energiformen.

Aksjonister vil sikkert tenke at målet helliger middelet. Upopulære aksjoner minner i det minste folk på klimakrisa, har vært en ganske utbredt måte å forsvare kontroversielle stunt – som å stoppe trafikken i rushtida eller kaste suppe eller vannmaling på kunstverk.

Spørsmålet er om den logikken holder. Budskapet har druknet i opphissede debatter om aksjonsformene. Alle som vil har kunnet se at det er middelet som har blitt diskusjonstema – ikke målet.

Beslutningen fra Extinction Rebellion i Storbritannia er en god anledning for andre aktivister til å tenke seg om. Hva vil de oppnå, og hvilken rolle vil de at klimabevegelsen skal spille på veien dit?

Som klimaforsker Frans-Jan Parmentier ved Universitetet i Oslo skriver i Klassekampen mandag: En lærdom fra 2022 er at ikke ikke all PR er god PR.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer