Den pågående rettssaken mot den såkalte IS-kvinnen er viktig og skremmende på samme tid. Jeg mener tiltale aldri skulle vært reist. Dagbladet stiller seg kritisk til dette standpunktet på lederplass (9. mars). Bakgrunnen for mitt standpunkt er prinsipielt, og bygger på tiltalens ordlyd. Den forteller at kvinnen er tiltalt for å ha inngått ekteskap med og født barna til fremmedkrigere, og stelt hjemme. Dette mener påtalemyndigheten er «kvalifisert deltakelse» i en terrororganisasjon.

Det skremmende i tiltalen er at dersom det å føde barn og passe dem, ordinære handlinger til alle tider, kan sies å være deltakelse i en terrororganisasjon, innebærer det at påtalemyndigheten (og eventuelt domstolen) gjør noen barn til terrorinstrumenter og framtidige terrorister.

Da aksepterer påtalemyndigheten at det er forskjell på barn – avhengig av hvem som føder dem. Da har også påtalemyndigheten påtatt seg å forutse med sikkerhet at barna vil bli del av en terrororganisasjon og/eller begå terrorhandlinger. De har rett og slett godtatt som sant, og mulig, det prosjekt Den islamske staten har presentert. IS har fått gjennomslag for at det er noen som er «deres barn» og disse er farlige.