DEBATT

Helseberedskap:

Barna betaler prisen

I en helsekrise vil allerede svekkede helsesystemer kollapse helt og andre livstruende sykdommer kan raskt komme tilbake.

BLUSSER OPP IGJEN: Omtrent 23 millioner barn har falt ut av vaksinasjonsprogrammer under pandemien. Dermed kan meslinger og andre dødelige barnesykdommer blusse opp igjen. Mange barn kommer til å dø av sykdommer som enkelt kunne ha vært forhindret av vaksiner, skriver kronikkforfatterne. Her får en afghansk jente poliovaksine gjennom FNs vaksinasjonsprogram. Foto: Emilio Morenatti / AP
BLUSSER OPP IGJEN: Omtrent 23 millioner barn har falt ut av vaksinasjonsprogrammer under pandemien. Dermed kan meslinger og andre dødelige barnesykdommer blusse opp igjen. Mange barn kommer til å dø av sykdommer som enkelt kunne ha vært forhindret av vaksiner, skriver kronikkforfatterne. Her får en afghansk jente poliovaksine gjennom FNs vaksinasjonsprogram. Foto: Emilio Morenatti / AP Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Mens verden gjenåpnes venter millioner av mennesker fortsatt på sin første vaksinedose. Likevel må vi tenke fremover: Hva har vi lært av globalt samarbeid og beredskap som kan hjelpe oss når neste helsekrise rammer?

Covid-19-pandemien har vist oss at vi var langt fra godt forberedt. I både rike og fattige land fikk pandemien dramatiske konsekvenser for folks liv og helse, ikke bare for de som ble syke av viruset.

Omprioriteringer i alle de ordinære sykehus- og helsetilbudene forårsaket nye kriser og forsinkelser. Helsearbeiderne i alle land måtte brukes til akutte, covid-relaterte oppgaver. Alt annet måtte vente.

Konsekvensene ble dramatiske for millioner av barn og unge i verden. De var ikke selv direkte ofre for covid-19-viruset, men de ble rammet indirekte. Det er de fortsatt.

Å bygge et sterkt helsesystem som klarer å håndtere både den vanlige helseresponsen og en pandemi med mange ukjente faktorer samtidig, er den store utfordringen verden nå står overfor.

Pandemien, som vi fortsatt står i, er mye mer enn en helsekrise. Vi er midt oppi en total krise, og som alltid er helsekriser tverrgående. De rammer ikke bare en isolert sektor. Helseaspekter er knyttet til så å si alle sider av menneskelivet, inkludert de tre søylene i bærekraftig utvikling og bærekraftsmålene – økonomi, sosialt liv og miljø.

I en krise vil allerede svekkede helsesystemer kollapse helt og andre livstruende sykdommer kan raskt komme tilbake.

Det har vi sett ved at for eksempel alle de ordinære vaksinasjonsprogrammene for barn stoppet opp på grunn av covid-19. Det har ført til at så mange som 23 millioner barn falt ut av programmene under pandemien. Dermed kan meslinger og andre dødelige barnesykdommer blusse opp igjen.

Mange barn kommer til å dø av sykdommer som enkelt kunne ha vært forhindret av vaksiner.

På grunn av stengte helsetilbud fikk mange vordende eller nybakte mødre heller ikke hjelp. Det har førte til økt barnedødelighet og sykdom hos flere hundre tusen nyfødte.

UNICEF regner med 200.000 flere dødfødsler det neste året. I India vi at et tilsynelatende velfungerende helsesystem brøt totalt sammen da den tredje bølgen rammet landet i vår. Akutt mangel på oksygenbeholdere og annet livreddende sykehusutstyr gjorde det umulig å redde alle syke og døende.

Også alle andre følger av pandemien har rammet barn og unge ekstra hardt. Svikt i foreldrenes inntekter, stengte skoler og økt fattigdom har tvunget rekordmange barn ut i arbeid eller inn i barneekteskap.

Tilnærmingen til helsekriser må derfor være helhetlig. I tillegg vil dette ikke være siste gang vi opplever en global og plutselig helsekrise. Pandemien har gjort det enda tydeligere hvor sentral helse og helsesikkerhet har for oss alle.

For at verden skal være klar for neste altomfattende helsekrise, må alle land være bedre koordinert på nasjonalt, regionalt og globalt nivå. Dette gjelder spesielt land med svake helsesystemer.

Alle sektorer i hele samfunnet må inkluderes i forebygging og håndtering av helsekriser, samtidig som det forankres og forpliktes på øverste politiske nivå både nasjonalt og internasjonalt. Systemer og internasjonale samarbeid som COVAX må styrkes, nå og i framtidige helsekriser. Norge må være en pådriver i dette arbeidet og ta en lederrolle internasjonalt.

Roller og ansvar må avklares for å sikre bedre samarbeid og økt forutsigbarhet. Land må kunne stille hverandre til ansvar gjennom forpliktelser, regulering og økt åpenhet, som sikrer likeverdig fordeling av vaksiner og helseteknologi. Dette inkluderer patenter og produksjonskapasitet.

Vi kan ikke bare være prisgitte markedsmekanismer. Samtidig må vi også bygge ned alle barrierer som hindrer tilgang til helsehjelp i alle situasjoner.

UNICEF mener at styrking av helsesystemer og globalt helsesamarbeid i fattige land er en forsikring for oss alle, og gjennom Norges bidrag kan vi få til en bedre håndtering av epidemier globalt.

RAPPORT: Camilla Stoltenberg snakker om hva som kunne vært gjort bedre under corona-pandemien etter ny rapport fra Folkehelseinstituttet. Video: Dagbladet / Frank Karlsen, Reporter: Frode Andresen Vis mer

UNICEF mener også at vi må bygge en tryggere verden fra grunnen av. Skal vi greie å forberede, forebygge, oppdage og reagere raskt på epidemier og helsekriser, må vi starte med en sterk primærhelsetjeneste og gode offentlige helsesystemer. Vi må utdanne dyktige helsearbeidere og gi lokalsamfunn midler, makt og verktøy til å ta ansvar for sin egen helse.

Barn og unge har uten tvil båret den tyngste byrde etter covid-19. Først når alle regjeringer greier å forberede seg på det verste, og samtidig bygge opp igjen enda bedre helsesystemer, kan vi gi barna våre en trygg fremtid uten at de må sette sine liv på vent – igjen.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer