DEBATT

Skolestart:

Barna må få leke!

Seksåringer ser i disse dager etter sekk og pennal, og mange teller ned til første skoledag. Foreldre har gjerne en blanding av forventning og litt uro.

LOVNADER: Da seksårsreformen ble innført i 1997, var som kjent tanken at første år skulle være et overgangsår mellom barnehage og skole. Det var lovnader om å ta vare på leken fra barnehagen, skriver kronikkforatteren. Her fra skolestart på Lakkegata skole i Oslo. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
LOVNADER: Da seksårsreformen ble innført i 1997, var som kjent tanken at første år skulle være et overgangsår mellom barnehage og skole. Det var lovnader om å ta vare på leken fra barnehagen, skriver kronikkforatteren. Her fra skolestart på Lakkegata skole i Oslo. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Kull 25 med seksåringer på vei, er skolen klar? Seksåringer ser i disse dager etter sekk og pennal, og mange teller ned til første skoledag. Foreldre har gjerne en blanding av forventning og litt uro; blir det en bra klasse, vil barnet mitt trives?

Og har innholdet i første klasse endret seg siden det ble satt søkelys på mye stillesitting og krav for de små, og for lite lek og fysisk aktivitet?

NORWAY CUP: Søndag 31. juli sa det bom stopp for en karusell på Norway Cup i Oslo. Video: Tipser Vis mer

Da seksårsreformen ble innført i 1997, var som kjent tanken at første år skulle være et overgangsår mellom barnehage og skole. Det var lovnader om å ta vare på leken fra barnehagen.

Men med læreplanen i 2006 ble ukentlige timer som var vernet til fri aktivitet omgjort til undervisningstimer, og ordet lek var nesten ikke å finne.

Fagfornyelsen i 2020 har igjen gitt leken sin rettmessige plass, og det skal i teorien være stort rom for lek i skolen framover. Men det er flere praktiske hindre som politikere må se på.

Skoleøkonomi: Ikke alle skoler har råd til å kjøpe inn leker så det kan stå lekekasser klare til barna når de kommer. Skal det være mulig å gjøre avbrekk også innendørs med lek, så må det være noe å leke med tilgjengelig.

Klassestørrelse: Der hvor en voksen blir stående alene med en stor klasse, vil det være mer utfordrende å sette i gang oppgaver som gir mye aktivitet. Lærernormen skolen fikk i 2019 var kjærkommen, men den sa bare noe om et teknisk gjennomsnittlig antall lærertimer i forhold til antall elevtimer.

Det er én lærertime pr. 15 elevtimer på 1.–4. trinn, og gir ikke klasser på 15 elever som man skulle tro. Det er ikke alltid så greit å legge ut på tur med 30 seksåringer alene. Fulle klasserom er dessuten vanskelig å bevege seg i eller innrede for aktivitet og lek.

Kartleggingsprøver: I Oslo er de statlige kartleggingsprøvene i lesing og regning obligatoriske på første trinn. I læreplanen er det i utgangspunktet tatt hensyn til at barn utvikles og lærer i ulikt tempo, slik at målene ikke trenger å være oppnådd før etter 2. klasse. Men når kartleggingen legges til våren, krever det at de fleste har lært å lese allerede før jul.

Hvis ikke kan prøven gi feilaktig mange under kritisk grense. Dette skaper et unødvendig press, som bidrar til at andre fag og lek kan bli nedprioritert. Kartleggingsprøvene burde derfor heller legges nærmere jul 2. trinn, da dette i større grad gjenspeiler læreplanens intensjon. Lærerne holder uansett øye med elevenes nivå på mer diskre måter, og det vil gi større ro for skolestarterne.

Tid: Hvor skal den tas fra? Det er på tide å verne tid til fri aktivitet på første trinn igjen. Dette er noe som kan løses på den enkelte skole, men det er også noe som kommunene bør legge til rette for. Lek som ikke er timeplanfestet faller lettere bort.

Det er interessant hvordan noen bedrifter utstyrer seg med sklier og arbeidsrom som inspirerer til innovasjon. Lek har en kreativ drivkraft vi også kan ta med oss inn i voksenverdenen, og er det noe verden trenger er det modige mennesker som kan tenke utenfor boksen og finne løsninger på verdens utfordringer. Men FN så seg likevel nødt til i 2013 å kommentere Barnekonvensjonens artikkel 31 om barns rett til lek, fordi de så at den i økende grad var truet.

Også vårt land er et bevis på dette, når et helt friår ble gjort om til skoleår i 1997 og når tid til frilek ble gjort om til undervisningstimer. Med Fagfornyelsen er leken blitt formelt tatt inn i skolevarmen igjen, og den er blitt en del av skolens oppdrag.

Derfor har jeg og mange foreldre med meg, store forventninger når vi sender våre førsteklassinger til skolen denne høsten. Og så venter vi spent på hva evalueringen av seksårsreformen vil si oss når den står ferdig i 2023, da får vi forhåpentlig flere svar på om vi er på rett kurs.

Hva kan du som forelder gjøre?

  • Du kan etterspørre ute- og inneleker. Hvis svaret er at det ikke er penger, kan også foreldre ta initiativ til å samle inn brukte spill og leker på frivillig basis.

  • Hvis klassen er stor, kan du som forelder spørre om voksentettheten i timene.

  • Er det lagt opp til faste uteskoledager? Dette er noe som gir større bevegelsesfrihet og variasjon.

  • Hvis hele timeplanen før jul omtrent bare viser matematikk og norsk, er det god grunn til sette spørsmålstegn ved dette. Det er spesielt viktig for barn som opplever lite mestring i disse fagene, men også de andre barna trenger variasjon for å holde på lærelysten.

  • Etterspør tid til lek. Barn blir mer motivert til å jobbe hvis de vet de får leke fritt etterpå. Noen skoler holder fast på at barna skal ha en time lek hver dag, andre skoler har samarbeid med skolefritidsordning for å få til lek gjennom dagen. Her er det mange muligheter.

  • Også du kan medvirke til at klassemiljøet blir bra! Vis positivt engasjement ved å hjelpe barna med å bli godt kjent med hverandre gjennom lek og inkluderende aktiviteter etter skoletid.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer