<strong>FRITT SKOLEVALG:</strong> Mens alle partier snakker om økt integrering, har vi en skolepolitikk som skaper segregering. Helt ned på barnetrinnet, skriver kronikkforfatteren. Her Stovner videregende skole i Oslo.
Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
FRITT SKOLEVALG: Mens alle partier snakker om økt integrering, har vi en skolepolitikk som skaper segregering. Helt ned på barnetrinnet, skriver kronikkforfatteren. Her Stovner videregende skole i Oslo. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Vis mer

DEBATT

Fritt skolevalg

Barna som velges bort

Såkalt fritt skolevalg driver fram økt segregering i barneskolen.

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Ved ni grunnskoler i hovedstaden har over 90 prosent av elevene et annet morsmål enn norsk.

Fellesskolen ble grunnlagt på et prinsipp om at barn fra ulike familiebakgrunner skulle gå sammen i skolen. I Oslo har politikerne sviktet dette prinsippet. Mens alle partier snakker om økt integrering, har vi en skolepolitikk som skaper segregering. Helt ned på barnetrinnet.

Ida Søraunet Wangberg
Ida Søraunet Wangberg Vis mer

Ytterligere ti skoler har mellom 80 og 90 prosent minoritetsspråklige elever. Samtidig øker også antallet skoler med under ti prosent minoritetsspråklige elever. Boligmarkedet skaper store skiller i byen vår, men den kraftige økningen i andelen minoritetsspråklige elever ved noen skoler kan ikke forklares ut fra hvor elevene bor, ifølge forskning gjort ved SSB.

I Svein Bloms studie av etnisk segregering i Oslo mellom 2004 og 2012, antar han at det kan skyldes «noen ekstra mekanismer i skolene som forsterker segregasjonen utover det som følger av bostedsfordelingen», og at disse «ekstra mekanismene» kan være at majoritetselever bytter skole uten at familien flytter. Dette bekreftes av en rekke rektorer og lærere i Oslo-skolen, både de jeg har snakket med, og de som er intervjuet av forskerne Ingvil Bjordal og Cecilie Haugen.

Ved noen skoler i Oslos østlige og sørlige bydeler møter omtrent en tredjedel av elevene som tilhører skolen ikke opp i skolegården første skoledag. De er flyttet over til en naboskole, som foreldrene anser som bedre for dem. De har benyttet seg av «fritt skolevalg» i grunnskolen, som Høyre innførte i Oslo på slutten av 1990-tallet.

Selv om alle får plass på nærskolen sin, kan man med et enkelt skjema, uten begrunnelse, søke barnet sitt over på en annen skole, der man har rett på plass så lenge klassene ikke er fulle.

Det er ikke tilfeldig hvem som velger seg bort. «Det er nettopp de tretti prosentene vi hadde trengt her», fortalte en rektor meg. Det er de mest ressurssterke foreldrene som søker elvene over på andre skoler, og det er ofte norskfødte foreldre som er først ute.

Det er heller ikke tilfeldig hvem som er igjen på disse skolene. Mange av elevene vokser opp i fattigdom. En høy andel av dem har behov for særskilt norskopplæring, og de aller fleste har et annet morsmål enn norsk.

Så mange har valgt bort disse skolene over så lang tid, at enkelte føler seg tvunget til å søke seg bort fra skolen de tilhører.

Siv Marit Lethigangas har, som mor til tre barn på Linderud skole, i mange år engasjert seg i å få til et godt skolemiljø for alle barna ved skolen. Som FAU-representant over flere år besøkte hun barnehagene i området for å fortelle foreldrene at de ikke trengte å søke seg over til andre skoler i nærheten, slik mange gjorde. De kunne helt fint la barna gå på Linderud, det var en god skole.

Nå har hun selv søkt barna over til andre skoler, fordi de ikke trivdes lengre. Det som Høyre kaller fritt skolevalg har ført til at så mange har valgt bort Linderud skole at hun til slutt følte seg tvunget til å gjøre det samme.

For omtrent tjue år siden innførte Høyre fritt skolevalg i barneskolen i Oslo. Sammen med offentliggjøring av skoleresultater og såkalt stykkprisfinansiering, der pengene skulle følge eleven, hevdet de det ville gjøre alle skolene bedre. Skolene skulle tvinges til å skjerpe seg ved å gjøre det enkelt for foreldrene å søke om skolebytte. Frykten for å miste elever, og dermed penger, skulle motivere rektorer og lærere til å løfte nivået. Skoleresultatene skulle, sammen med annen informasjon om skolen, gjøre foreldrene i stand til å ta velinformerte valg om hvilken skole som var best for deres barn.

I dag kan foreldre til vordende elever i Oslo-skolen enkelt sammenlikne de ulike skolenes resultater og elevsammensetning på nettstedet minosloskole.no. Men informasjonen foreldrene får der, sier ikke nødvendigvis noe om kvaliteten på skolen. Det sier mer om elevene som går der, og om foreldrene deres.

Skoleresultatene sier først og fremst noe om foreldrenes utdanningsnivå, og andelen elever med behov for særskilt norskopplæring sier noe om foreldrenes innvandrerbakgrunn. Når dette blir de viktigste kriteriene når foreldre vurderer å velge bort nærskolen, og det er de mest ressurssterke foreldrene og de med norsk som morsmål som i hovedsak velger seg bort, forsterker det segregeringen i skolen som boligmarkedet allerede har skapt.

Dette er en alvorlig utfordring for den norske fellesskolen, som ble grunnlagt på et prinsipp om at barn fra ulike familiebakgrunner skulle gå sammen i de samme skolene.

I Oslo kan mange minoritetsspråklige barn gå hele skolegangen sin i norsk skole uten en eneste medelev med norsk som morsmål. Hva slags forutsetninger for integrering, språkopplæring og følelse av tilhørighet til det norske samfunnet er det vi som storsamfunn gir disse barna? Når de minst populære skolene i tillegg taper økonomisk på at de ikke får fylt opp klassene sine, samtidig som de har en høy andel elever med behov for ekstra oppfølging, må vi spørre oss om Oslo-skolen i dag oppfyller alle barns rett til likeverdig opplæring.

At Høyre i sin tid innførte en politikk som gjorde skolen til en arena for individuelle forbrukervalg, som dermed skulle svekke fellesskolen, er kanskje ikke så overraskende. I de siste to kommunevalgene har imidlertid politikerne fått et tydelig mandat fra flertallet av Oslos innbyggere. Vi ønsker ikke Høyres politikk basert på konkurranse og markedsløsninger i skolen, men en politikk som skaper inkluderende fellesskap.

Politikerne må gjøre noe med den økende segregeringen i Oslo-skolen, både gjennom boligpolitikken og skolepolitikken. Første skritt på veien er å anerkjenne at dette er et problem og at det finnes måter å løse det på i fellesskap.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer