DEBATT

Fritt skolevalg

Barna som velges bort

Såkalt fritt skolevalg driver fram økt segregering i barneskolen.

FRITT SKOLEVALG: Mens alle partier snakker om økt integrering, har vi en skolepolitikk som skaper segregering. Helt ned på barnetrinnet, skriver kronikkforfatteren. Her Stovner videregende skole i Oslo.
Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
FRITT SKOLEVALG: Mens alle partier snakker om økt integrering, har vi en skolepolitikk som skaper segregering. Helt ned på barnetrinnet, skriver kronikkforfatteren. Her Stovner videregende skole i Oslo. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Ved ni grunnskoler i hovedstaden har over 90 prosent av elevene et annet morsmål enn norsk.

Fellesskolen ble grunnlagt på et prinsipp om at barn fra ulike familiebakgrunner skulle gå sammen i skolen. I Oslo har politikerne sviktet dette prinsippet. Mens alle partier snakker om økt integrering, har vi en skolepolitikk som skaper segregering. Helt ned på barnetrinnet.

Ytterligere ti skoler har mellom 80 og 90 prosent minoritetsspråklige elever. Samtidig øker også antallet skoler med under ti prosent minoritetsspråklige elever. Boligmarkedet skaper store skiller i byen vår, men den kraftige økningen i andelen minoritetsspråklige elever ved noen skoler kan ikke forklares ut fra hvor elevene bor, ifølge forskning gjort ved SSB.

I Svein Bloms studie av etnisk segregering i Oslo mellom 2004 og 2012, antar han at det kan skyldes «noen ekstra mekanismer i skolene som forsterker segregasjonen utover det som følger av bostedsfordelingen», og at disse «ekstra mekanismene» kan være at majoritetselever bytter skole uten at familien flytter. Dette bekreftes av en rekke rektorer og lærere i Oslo-skolen, både de jeg har snakket med, og de som er intervjuet av forskerne Ingvil Bjordal og Cecilie Haugen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer