Enda en runde med pressekonferanser legges bak oss og vi ser framover i horisonten, litt mer forvirret og med litt mer engstelse. Det er karantene, eller ikke, avhengig av hvor viktig for samfunnet barnets foreldre er. Det er munnbind på jobb, om man ønsker.
Det blir jul med familien om man er heldig. Dugnaden er over for lenge siden og denne båten vi satt i sammen synker. Og ikke alle har fått utdelt redningsvest. Det brenner i horisonten og jeg har et spørsmål til statsminister Jonas Gahr Støre og kunnskapsminister Tonje Brenna: Det går ikke bra, eller?
Det kommer daglige meldinger om situasjonen ute i barnehagene, en sektor som igjen måtte ta til takke med et klapp på skuldra før en ny arbeidsdag. Det er mye engstelse i barnehagene og ansatte som jobber inn i utbrenthet og tårer for å gjøre det de har fått beskjed om: Holde sektoren oppe. Og det er akkurat det de gjør, disse standhaftige, dyktige og ikke minst løsningsorienterte individene.
Julemirakelet: Blir Vedum EU-tilhenger?
Men strikken har røket for lengst og tomme ord fra kunnskapsministeren om at nå var det vår tur og at vi skulle bli sett, er vanskelig å finne i haugen av sykemeldinger, hjemmetester og stengte avdelinger.
Sykefraværet har vært høyt hele høsten og nå skyter det i været. Det er ikke mulig å få tak i vikarer og vikarer sier selv nei til oppdrag i skole og barnehage (naturlig nok).
Pensjonister og studenter kan vi glemme, de vil jo feire jul med familien og stikker ikke nesa inn i smittebonanzaen med ei drøy uke igjen.
I skrivende stund er det over tredve smittede i Bærum kommunes barnehager, både ansatte og barn, og vi vet at det er et stort etterslep når det gjelder smittesporing. For ikke å nevne feil i testing som ble oppdaget nylig. Med de nye karanteneregler vil fraværet øker betraktelig. I de private barnehagene er også smittetallene høye.
Endelig: Noe å glede seg over
Heldigvis skal jo ikke barna i karantene om de er nærkontakter, så omikron får kose seg videre ute på avdelingene. Styrere i barnehagene har fått beskjed om at begrunnelsen for at bare SFO er en kritisk funksjon i romjula, og ikke barnehagene, er at det er mer smitte i skolen. Det tviler vi på vil være virkeligheten når etterslepet med testing tas igjen.
Tonje Brenna oppfordrer foreldre til å sende barna i barnehagen og begrunner det med at smitten er ikke så aggressiv hos de minste. De ansatte har bare å stille opp og det virker som om politikerne har glemt menneskene bak profesjonen. De som tar seg friheten til å være døtre, sønner, kjærester og barnebarn på fritida som utrolig nok ikke ønsker en jul i karantene.
Frykter norske tilstander
Støre gjemmer seg bak at han ikke har vært statsminister så lenge, som om han er helt ny i politikken. Helt seriøst dere, dette handler i bunn og grunn om respekt. Respekt for arbeid med små barn. Respekt for at de som jobber med de yngste har krav på et godt arbeidsmiljø og en trygg hverdag.
I sitt arbeid med å begrunne egne politiske svakheter, har politikerne prestert å sette fyr på hele sektoren. Tiden er inne for minne om at folk skal ikke frykte sin regjering, en regjering skal frykte sitt folk.
