Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Bedre tjenester for tunge rusmisbrukere

Kvaliteten og kvantiteten på helsetjenestens tilbud til rusmisbrukere ikke er bra nok. Vi som myndigheter plikter å påse at også denne gruppen av brukere får det tilbudet de trenger, skriver Gunn-Elin Aa. Bjørneboe og Mari Trommald.

DET ER 10000-15000

tunge rusmisbrukere i Norge, like mange som det er innbyggere i Mandal og Namsos, og flere enn antall innbyggere i en by som Holmestrand. To nylig utgitte rapporter fra SINTEF konkluderer med at kvaliteten og kvantiteten på helsetjenestens tilbud til rusmisbrukerne ikke er bra nok. Vi som myndigheter plikter å påse at også denne gruppen av brukere får det tilbudet de trenger. Vi må derfor sørge for å organisere tjenestene på en tilfredsstillende måte. Her kan rusreformene og lovfesting av individuelle planer spille en viktig rolle. Hver enkelt av de tunge rusmisbrukerne har krav på at det finnes både et helse- og sosialtjenesteapparat som tar situasjonen på alvor. Vi må ta hver enkelt på alvor ved blant annet å sørge for et enda bedre individuelt tilpasset tjenestetilbud.

SINTEFs

undersøkelser er foretatt på oppdrag av Sosial- og helsedirektoratet for å dokumentere helsetilstanden og helsetjenestene til tunge rusmiddelmisbrukere. I rapporten har de gjennomgått status på tjenestene og behandlingsapparatet, og forsøkt å identifisere hva slags behov det er for tjenester. Målsettingen har blant annet vært å se på om det er et gap mellom behovet og det eksisterende tjenestetilbudet.

Rapportene fra SINTEF er nedslående når det gjelder vår kunnskap om den store gruppen tunge rusmisbrukere, og viser blant annet at vi har lite systematisk kunnskap om somatisk og psykisk helsetilstand. Dessuten viser rapportene at vi har liten eller ingen kunnskap om utviklingen over tid. Når det gjelder tjenestetilbudet viser undersøkelsen fra SINTEF igjen at det finnes lite og spredt kunnskap om tjenesteapparatets innhold, kvalitet og effekt. Til tross for mangel på pålitelige data er det klart at tunge rusmiddelmisbrukere ikke får de tjenestene de trenger, verken kvalitativt eller kvantitativt. En av grunnene til at tjenestene ikke når frem til brukerne kan skyldes at rusmisbrukerne har problemer med å bestille time og følge opp timeavtaler. Det er for eksempel også venteliste på legemiddelassistert rehabilitering og det er for liten kapasitet til avrusning. Rapportene konkluderer med at samhandlingen mellom de ulike delene av hjelpeapparatet ikke fungerer godt nok.

SOSIAL- OG

helsedirektoratet bør forholde seg til resultatene i rapportene, og vi gjør det. For brukerne av tjenestene er det ofte likegyldig hvem som eier tjenesten men viktig at tjenestene møter brukernes behov. Derfor er det viktig at tjenestene samordner seg for å sikre at innholdet er godt nok og tilgjengelig. Alle brukere bør ha en selvsagt rett til individuell plan og oppfølging. Vi må også stille kvalitetskrav til tjenestene. For å kunne tilby nødvendig kvalitet må vi også sørge for at det skjer en kompetanseheving. De regionale kompetansesentrene for russpørsmål er viktige brikker for å nå denne målsettingen. Kompetansehevingen må skje både blant bestillere ved for eksempel sosialkontorer og i tjenesten som sådan. Vi må være kunnskapsbaserte i forhold til utviklingen av tjenesteapparatet til rusmiddelmisbrukere. Det er avdekket store kunnskapshull som har rettet søkelys på en situasjon ingen ønsker, verken brukere eller de som arbeider i tjenestene. Det er derfor viktig at vi sørger for å fremskaffe manglende dokumentasjon, og får til en kompetanseheving og riktig dimensjonering av tilbudene.

DET ER VIKTIG

at vi videreutvikler de tjenestene som er gode og effektive. Legemiddelassisterte rehabiliteringstilbud (LAR) er et av disse som er dokumentert effektive. Ved å tilby legemidler som metadon eller Subutex i sammenheng med en psykososial oppfølging har man påvist god effekt både med hensyn på å redusere illegale rusmidler, men også i forhold til å redusere overdosedødsfall. I tråd med økt kunnskap har Sosial- og helsedirektoratet nettopp anbefalt å utvide tilbudet om legemiddelassistert rehabilitering til å gjelde alle aldersgrupper, men med vekt på at ikke-medikamentell behandling må forsøkes først. Kunnskapen har også vist oss at legemidler i denne sammenheng har økt effekt dersom brukerne samtidig får psykososial oppfølging. For å nå målsettingen om et bedre tilrettelagt tjenestetilbud er det i våre anbefalinger også lagt sterk vekt på at LAR-tilbudet skal være individuelt tilpasset hver enkelt bruker.

GJENNOMGANGEN

av tilbudet om legemiddelassistert rehabilitering og utarbeidingen av Sosial- og helsedirektoratets forslag til nye anbefalinger på dette feltet synliggjør hvordan vi må arbeide på alle felt innenfor både sosial- og helsetjenestetilbudet til tunge rusmisbrukere. Det er et sterkt behov for at utviklingen og tilretteleggingen av tjenestetilbudet er kunnskapsbasert, individuelt tilpasset hver enkelt bruker, og at de psykiatriske, somatiske og sosialfaglige tjenestene er integrert og samordnet slik at brukeren kan få det beste tilbudet. Like viktig som integrering av tjenestene er det at man har en samtidighet som gjør at man behandler både rusavhengighet og psykososiale problemer samtidig, og ikke hver for seg slik tilfellet har vært med mange tjenester. Å klare dette er et ansvar vi som myndigheter har. Vi kan ikke kreve at brukeren skal orientere seg i konglomeratet av tjenestetilbud, men vi må sørge for at tjenestene kan samordne seg og orientere seg i forhold til brukerne.

REGJERINGENS

forslag til rusreformer er et skritt i riktig retning av en bedre samordning av tjenestene og tydeligere ansvarsplassering. Rusreform I handler om statlig overtakelse av delere av fylkeskommunens ansvar for tiltak til rusmiddelmisbrukere blant annet med en tydeliggjøring og styrking av det helsefaglige behandlingstilbudet innenfor en helhetlig statlig ramme. Rusreform II vil samle ansvaret for tiltak for rusmiddelmisbrukere, med unntak av spesialiserte helsetjenester, i kommunene, slik at kommunene bedre skal kunne planlegge helhetlige tiltakskjeder til beste for brukerne. Rusreformene vil gjøre det mulig å sørge for en bedre samordning av tjenestene, særlig på horisontalt nivå innenfor hver av de to forvaltningsorganene stat og kommune. I seg selv representerer det også en forbedring at vi reduserer antall forvaltningsnivåer fra dagens tre til to. Det er særlig viktig at kommunene tar på alvor det nye ansvaret de får. For at reformene skal komme brukerne til gode er det nødvendig at tjenestene bidrar aktivt for å sikre tilstrekkelig koordinering mellom de to forvaltningsnivåene. Her vil individuelle planer være et viktig verktøy. Utfordringene i reformene vil ligge i å sørge for at sosial- og helsetjenesten må få økt kompetanse i behovsvurdering og bestilling av tjenester på vegne av brukerne.

Rusreformene er viktig for å møte utfordringene om et bedre individuelt tilrettelagt tjenestetilbud for rusmiddelmisbrukere. Bedre integrerte tjenester og tydeligere ansvarsplassering er også et skritt frem. Ved en samlet satsing kan vi oppnå viktige synergieffekter som kan føre til at sosial- og helsetjenesten kan møte behovet til den store gruppen av tunge rusmiddelmisbrukere.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media