LEDER

Begynner å virke tynnslitt

Unntaket for russiske fiskefartøy fra havneforbudet krever en solid begrunnelse. Den norske begynner å bli tynnslitt.

TYNNSLITT ARGUMENTASJON: Bjørnar Skjæran under landsmøtet til Arbeiderpartiet i Folkets Hus i Oslo. Foto: Terje Pedersen / NTB
TYNNSLITT ARGUMENTASJON: Bjørnar Skjæran under landsmøtet til Arbeiderpartiet i Folkets Hus i Oslo. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Den norske regjeringen har valgt å unnta russiske fiskefartøy fra havneforbudet. Det vil si at russiske fiskebåter kan legge til i norske havner som før.

Et stigende antall kritiske røster tar nå til orde for at unntaket oppheves. Kravene kommer fra den ukrainske regjeringen, fra den norsk-ukrainske venneforeningen og fra en rekker partier på Stortinget.

Argumentene deres er gode. Regjeringens begrunnelse for å opprettholde unntaket begynner å virke tynnslitt.

Siden invasjonen i Ukraina har Norge kjøpt russisk fisk for en milliard kroner. For tilknyttede næringer i nord har handelen med den russiske fiskeflåten også betydning. Nærings- og fiskeridepartementet skriver til Dagbladet at motivet for å slippe til fiskebåtene i norske havner, ikke er økonomisk. Årsaken til at fiskebåtene får legge til kai, er hensynet til det norsk-russiske fiskerisamarbeidet om forvaltningen av fiskestammene i havet – en begrunnelse som ukrainske myndigheter er blitt gjort kjent med, ifølge statssekretær Vidar Ulriksen (Ap) i Nærings- og fiskeridepartementet.

Vi føler oss ikke sikre på at det er den avgjørende årsaken til regjeringens posisjon.

Rasmus Hansson er biolog og stortingsrepresentant for Miljøpartiet de grønne (MDG). Han har et langvarig og inngående kjennskap til det norsk-russiske fiskerisamarbeidet. Hansson stiller seg tvilende til regjeringens begrunnelse. Russland har i flere tiår bidratt til forvaltningen av fiskeriressursene, og har samme erfaring som Norge – at restriktivt fiske har vært gunstig for utviklingen av fiskestammene, og dermed det økonomiske grunnlaget for fisket.

Det er ingenting som tilsier at Russland skulle ha interesse av å skyte seg selv i foten nå. Landet er like mye avhengig av god forvaltning framover, som det Norge er. Kanskje i økende grad, siden klimakrisa fører til at fiskestammer forflytter seg nordover mot Russland i takt med temperaturstigning i havet.

Det kan like mye hende at norske myndigheter forsøker å opprettholde noen politiske forbindelser med Russland, og at de økonomiske ringvirkningene nord i landet er avgjørende.

I så fall bør dette sies i klartekst. Så får vi se om argumentene holder. Russland under Vladimir Putin har utviklet seg til et kriminelt og menneskefiendtlig regime som Norge sammen med resten av Europa gjør sitt aller ytterste for å bekjempe – uten selv å havne i direkte, militær konfrontasjon som kan utløse en 3. verdenskrig. Utenriksminister Anniken Huitfeldt omtaler nå Russland slik: «Putin-regimet har gått fra å være autoritært til å få stadig sterkere totalitære trekk».

Ukrainerne kjemper også vår krig, med livet som innsats. Argumenter for å uthule denne innsatsen må holde vann – selv om den ligger i havet.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer